I et bedringsperspektiv så er det ut i fra mitt skjønn viktig å bearbeide traumet på en skikkelig gjennomført måte og å sette problemet i fortid slik at man kan konsentrere seg om nåtiden og kanskje man kan tenke litt på sikt, altså legge noen planer for framtiden, også. Majoriteten av befolkningen i Norge mener at de lever i nuet og hvem har ikke visjoner om hvordan livet vil bli en gang i framtiden. Ønsketenkning vil noen si og avfeie alle framtidsvisjoner som urealistiske og hevde at ingen kan se inn i framtiden.

Enkelte mennesker betegner seg selv som klarsynte med evner litt utenom det vanlige. Jeg er en av dem og jeg tror at mange mennesker har disse evnene latent i underbevisstheten. Man bør lære seg å bruke dem, mener jeg. Det som er viktig er å ha en god porsjon sunn fornuft og å stole på sin egen intuisjon. Ikke noe unormalt med å tenke på en slik måte, synes jeg, men man kan oppleve å bli mistenkeliggjort og at klarsynthet blir oppfattet som noe utenom det vanlige eller i verste fall et sykdomstegn som kvalifiserer til medisinering. Det er vondt å bli tvunget til å ta medisiner som begrenser tankevirksomheten som man har, i hvert fall i lengre perioder. Vel, vel man venner seg jo til dette også, men jeg vil oppfordre alle til å holde drømmen sin i live, i det minste.

Et hvert menneske bør ha rett til å bli erklært som friske/normale uavhengig om de har paranormale evner eller ikke og har man ikke kommet helt ”ut av skapet” som klarsynt så mener jeg at psykiatrien har et ansvar til å gi, og at det er en menneskerett å få hjelp til dette. Psykiatrien kan jo rådføre seg med personer som lever med slike evner allerede. Psykiatrisk behandling dreier seg jo mest om forståelsen av menneskesinnet, og klarsynte er jo mennesker de og. I slike tilfeller så mener jeg at schizofrenidiagnoser blir alt for hyppig brukt. Enkelte hevder at schizofrenidiagnoser blir brukt når psykiatrien ikke helt forstår seg på personen som er til behandling. Som tidligere sagt, en slags mistenkeliggjøring.

Selv hadde jeg visjoner om et gedigent bryllup her i Oslo hvor jeg bor og jeg kunne se for meg at tusenvis av par giftet seg på en gang. Både homofile, lesbiske og heterofile var med, og David Bowie var en selvskreven prest i dette gigantiske bryllupet. Nå i den senere tid så har jeg tenkt at det ideelle var om dette skjedde på en ”merkedato” og at den 12.12.2012 måtte være en utmerket sådan. Kanskje er jeg bare en drømmer. Tiden vil vise.

Bjørn Ingar Pedersen

Bjørn Ingar sin blogg: http://egnemeninger.wordpress.com