Det som virker for meg virker ikke nødvendigvis for andre. Jeg vil fortelle om noe av det som har vært mest virksomt i min tilfriskningsprosess.

Skriving  har utvilsomt betydd mye for meg fordi jeg gjennom skrivingen har lett meg fram til ord for å beskrive følelser og opplevelser som lett kunne blitt et uoversiktlig tåkehav. Et Kunst- og handverksstudium  (2004-2007) gjorde at jeg begynte å arbeide med leire, noe som er et fantastisk materiale for meg. Når jeg kom flyttende til Alta i 2004 ble jeg koblet opp mot en sosionom ved avd. for psykisk helse og rus. Jeg fikk på den måten en meget god samtalepartner i omtrent to år.

- Det var først og fremst menneskemøter mellom henne og meg, og ikke en behandler/pasient-relasjon. Hun vurderte meg ikke ut i fra diagnosen (manisk-depressiv psykose) jeg fikk i 1994. En diagnose kan kanskje føre til at man ser etter symptomer, og glemmer å se mennesket som har en diagnose? Jeg er et menneske og ikke en diagnose.

Det viktigste på min vei mot et friskere sinn  er at jeg ble kristen, men alle faktorer er viktig. Fra 1998 har jeg bygd selvtillit og et nytt selvbilde gjennom Guds Ord. Min fortelling om det å bli kristen og hva det har betydd for meg er vanskelig å akseptere for en del mennesker. Det forstår jeg ut i fra hvilke holdninger jeg selv har hatt i forhold til kristendom og kirka. Kanskje spesielt i en del fagmiljøer opplever jeg motstand. Det bør bli like legitimt å være kristen som å være tilhenger av alternative behandlingsformer. Jeg står godt på begge føtter, tenker jeg selv, og samtidig kan jeg vende mitt blikk mot det himmelske. Jeg er rik fordi jeg har Guds Ord  jeg støtter meg til.

Jeg har vært så privilegert at jeg fikk anledning å arbeide med leire, og samtidig fikk innsikt i Guds Ord.  Jeg er takknemlig for at jeg greide å gjøre et valg i 1998 og at jeg gjennom det valget får kjenne på at jeg med jevne mellomrom er som et mislykket kar som Pottemakeren kan gjøre om igjen til et annet kar. (Jeremia 18:1-6 ). Det er lov å mislykkes. Summen av alle erfaringer, gode eller dårlige, gjør meg til den jeg er per i dag. Ingen erfaringer er helt forkastelige. Alle erfaringer kan brukes til noe.

Jeg har våget å ha drømmer . Etter at jeg begynte å jobbe igjen har jeg også fått arbeide med egne traumer og min egen utvikling gjennom selvorganisert selvhjelp  (til stede her og nå), familiekonstellasjoner  (traumeterapi) og en utradisjonell psykolog  (samtalepartner). Og jeg drømmer videre om ei rik framtid – i form av arbeids- og livserfaring!

(Jeg har mottatt skrivestipend fra SEPREP  i 2011.)

Siv Helen Rydheim

Siv Helens blogg: http://sivhelenrydheim.blogspot.com