Ønsker å formidle håp
Halvor er en av personene som ble intervjuet i filmen “Vendepunkt”. Vi har tatt en liten sommerprat med han.
I vinter ga senteret ut filmen “Vendepunkt”. Vi er blant annet nysgjerring på hvorfor Halvor valgte å dele sin historie i filmen:
Hvorfor var det viktig for deg å bli med i en film som Vendepunkt?
- Det var viktig for meg å stille opp av to grunner: At mennesker skal lære noe av filmen. Og å formidle håp. Formidling av håp var nok det viktigste. Nettopp at det går an å bli friskere selv om man har slitt med store psykiske problemer! Personlig vet jeg hvor viktig det var for meg; å lese om mennesker som sto frem i media og fortalte om det å leve med psykiske problemer. Fremdeles er dette et skambelagt tema. Vendepunkt handler om å reise seg. Og noe av det mest fascinerende jeg vet om, er når mennesker mot alle odds klarer å overvinne store utfordringer og finne tilbake til livet sitt, sier Halvor, og fortsetter:
- Dessuten kjenner jeg folk som ikke har orket mer. I Norge er det om lag 550 mennesker hvert år som begår selvmord. Kanskje kan man ved å være åpen hjelpe noen, og få folk til å tenke seg om?
Hvilke grep gjorde du under filmingen for å ivareta deg selv?
- Jeg prøvde å ikke være privat og utlevere meg selv. Jeg ønsket å kunne stå inne for det jeg hadde sagt, både i filmen Vendepunkt og når jeg er ute og holder foredrag om tilfriskning. Også prøvde jeg å holde et positivt fokus, for det er viktig for meg. Dessuten ønsket jeg ikke å fortelle opprivende ting, som kunne stå i veien for budskapet mitt. Hvis man forteller opprivende historier, så er det den historien folk husker. Det kan lett bli sosialpornografi av det, og det har jeg ikke sansen for.
I etterkant av filmen, hvilke tanker gjør du deg i å ha fortalt historien sin på film?
- I det jeg snakket om livet mitt i Vendepunkt, eller i foredrag, så skjønner jeg nå hvor langt jeg er kommet i min tilfriskning. Det er ikke så mange årene siden jeg sto på prioritert plass til omsorgbolig i bydelen der jeg bor i. Når jeg ser tilbake på det, er det nesten helt uvirkelig! Jeg blir stolt og imponert over meg selv, når jeg snakker om hvordan livet mitt er nå. Samtidig tenker jeg at den reisen jeg har vært med på har vært krevende, men jeg ville ikke vært den foruten. Den har lært meg så utrolig mye, både om meg selv og andre mennesker.
Filmen er blitt overveldende mottatt, både i fagfeltet og i brukermiljøene. Hvordan ønsker du at filmen skal brukes?
- Jeg ønsker at den skal brukes i undervisning. Filmen kan hjelpe kommende fagfolk å tenke utenfor boksen, og av og til ta av seg fagbrillene. Fagfolk kan ha en tendens til å se pasienten gjennom diagnosen, og derav tolke oppførselen på en måte som ikke alltid tjener pasienten. Ofte er det ikke opplagt hva som bidrar til tilfriskning. For meg hjalp det å bli aktiv politisk, forteller Halvor og fortsetter engasjert:
- Jeg fikk av fagfolk høre at jeg hadde for høyt ambisjonsnivå, og kanskje har jeg hatt det. Men samtidig er det drømmene mine som har holdt meg oppreist! Drømmen om å drive politisk arbeid, drømmen om å få en jobb, drømmen om et bedre liv. Tar du fra et menneske drømmene, så tar du også livsmotet fra det. Derfor er mitt råd både til fagfolk og brukere at de skal ta tak i menneskenes drømmer og ambisjoner, fordi de rommer så mye vekst!
Vi takker Halvor for en interessant og lærerik prat, og ønsker ham en riktig god sommer.
På bildet over ser vi Halvor i aksjon i en av hans lidenskaper; kajakkpadling.
Foto: Bernt Christian Hellerud.
