Eksil Skjeldal er ansatt som ny bibliotekar og seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. Skjeldal er utdannet teolog, og har ferdigstilt en doktorgrad i etikk.

Hvordan kan dyrekjøpte erfaringer bli kunnskap om psykisk uhelse? Og hvordan kan erfaringskunnskap gi de som trenger det mest, et bedre tilbud? – Hver historie gir nyttig informasjon om hvordan det er å slite med psykiske helseutfordringer. Derfor trenger vi mange forskjellige historier i basen vår. Historiene representerer kunnskap som Erfaringskompetanse kan bringe tilbake til utdanningene og tjenestene.

- Over hele den vestlige verden er vi vitne til et gradvis skifte, fra et biomedisinsk perspektiv til et psykososial perspektiv. Det må følges opp i tjenestene, utdanningene og forskningen, sier Mark Hopfenbeck, høgskolelektor ved Høgskolen i Gjøvik.

Tenke sjæl, eller?

Tros- og ytringsfrihet er verdier vårt demokrati setter høyt. Likedan respekten for det enkelte mennesket og ønsket om at vi skal ha lik rett til gode helstjenester uavhengig av hvor vi bor og hvem vi er.

Ikke så sjelden settes våre holdninger på prøve i møte med praktisk handling. Ett eksempel på dette har vi sett i mediedebatten omkring en fastlege fra Vinje som er på kollisjonskurs med sin arbeidsgiver om hva som er god utøvelse av sin yrkespraksis.

Helsedepartementet har i rundskriv presisert at allmennleger ikke kan nekte å utføre arbeidsoppgaver begrunnet med livssyn. Leger kan fremdeles nekte å delta i abortinngrep av verdi- og livssynsmessige grunner, men ikke å nekte å henvise til abortinngrep.

Når rettmessige tjenester gir etiske dilemmaer
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen forstår at noen fastleger kan oppleve dilemmaer i forhold til egen tro, men står sterkt på at hensynet til pasienten må komme først. Det er et godt prinsipp, å sette brukeren av rettmessige tjenester i sentrum for vurdering, og i dette tilfelle ivareta hensynet til kvinnens behov for god helsehjelp og medmenneskelig ivaretakelse foran fastlegens etiske ståsted. 

Det er viktig å holde fast på at legen er der for pasientenes skyld. Og samtidig - når jeg møter min egen lege - setter jeg jo nettopp pris på at legen er et menneske som meg, som tror og tviler og kjenner egne grenser - og ikke handler utelukkende på instruks.

Ærlighet varer lengst?
Jeg har respekt for at også leger ivaretar sin egen integritet og øver opp sin egen dømmekraft. Kanskje er det lett å si hver gang det ikke rammer meg selv. Samtidig har jeg tro på at ærlighet varer lengst - også når vi er uenige. Jeg tror vi blir klokere av å lytte innover - til den klokskap som har utspring i vårt indre stille rom. Jeg tror også vi blir klokere av å lytte utover - hva har den andre på hjertet?

Jeg er glad for nasjonale retningslinjer der disse sikrer trygge kår og god behandling for den enkelte. Regelverk kan være et godt verktøy, men det er menneskene selv som er de viktigste ressursene for å utvikle gode tjenester i et samfunn. Derfor er jeg sterk tilhenger av å gi tillit til den enkelte yrkesutøver, og til å gi rom for at den enkelte kan utvikle sin evne til refleksjon og sunn dømmekraft i samspill med kollegaer - samtidig med en dyp respekt for den som søker hjelp.

Tenke sjæl?
Historien har gitt oss noen tankevekkende og dystre eksempler på hvor galt det kan gå når mennesker slutter å "tenke sjæl" og utfører handling på instruks fra overordnede.

Hannah Arendt har formulert det slik: "De pålitelige er tvilerne og skeptikerne". I betydningen at det er legitimt å stille spørsmål ved forskrifter og pålegg, øve opp vår mentale beredskap. Vår hjemlige filosof Henrik Syse viser til de klassiske dydene i antikken, og kanskje kan et par av dem være til konkret hjelp for oss når vi skal navigere best mulig i etiske dilemmaer:

Rettferdighet og visdom
Regelverk og retningslinjer har ofte det gode som hensikt - og er nødvendig for å sikre upartiskhet, likebehandling og omsorg for sårbare og utsatte borgere. Visdom og den gode dømmekraft trenger vi for å håndtere ukjente situasjoner. Retningslinjer kan hjelpe oss på veien, men fører oss ikke i mål.

Er vi på leting etter et godt sted å forankre etikken vår?
Det gamle språket som omtaler samvittighet og dyder, er avløst av fokus på rettigheter og krav til yrkesutøvelse. Det er bra med rettigheter og regelverk som sikrer god og lik behandling. Men gir det oss tilstrekkelig forankring når det kommer til praktisk handling i møte med det enkelte menneske? Og hva slags livsvilkår har personlig dømmekraft i dagens samfunn?

Karaktertrekk og holdninger spiller en viktig rolle i forhold til hvordan vi møter regler og plikter i et samfunn. Alt lar seg ikke sette på en formel.

Jeg har tiltro til menneskers egen dømmekraft dersom vi sammen øver oss i å utvikle den, øves i å "tenke sjæl", slik demokratiske verdier oppfordrer oss til. Og slik sett er også et ærlig møte mellom pasient og behandler en kvalitet i tjenestene. En åpen verdidebatt i samfunnet er et sunnhetstegn!

Hilde Hem

Publisert: 8:41 - 23. February 2012

Relaterte nyheter
Relaterte brukererfaringer
Relaterte pårørendeerfaringer
Relaterte filer

Facebook:





Ny forskning avslører at 76 prosent av norsk barnevernsungdom har en alvorlig psykisk diagnose. Nå erkjenner barneministere Solveig Horne at oppfølgingen av disse barna har vært for dårlig.

Ansatte og ledere i flere kommuner i Vesterålen er opprørte over at spesialisthelsetjenesten ikke lenger samhandler med dem om hjelp til personer med alvorlige og langvarige psykiske helse og rus-lidelser.

Ny forskning viser at undervisning i psykisk helse kan minske risikoen for selvmord, men det er ikke obligatorisk i norsk skole. Nå har helsesøstrene laget sitt eget opplegg til ungdomsskolene i Sandefjord.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPrivacy - Log in

This site uses cookies. Read more about cookies here. Do not show this message again.