Mange ser et paradoks i at alternativ behandling til tross for mangelfull dokumentasjon omsetter for milliardbeløp årlig.

I midten av januar var jeg på konferanse om psykisk helse i Trondheim. Det er en stor konferanse som samler mange fagfolk, brukere og andre som er opptatt av feltet. Det er bra. Det er likevel noe som skurrer litt for meg på slike konferanser. Det er noe som gjør at jeg faktisk begynner å bli ganske lei dem.

Seksualforbryteren ble dømt i tingretten, men frifunnet i lagmannsretten. Da hadde samfunnet gjort sitt. Den indre smerten offeret og offerets mor ble påført av stefarens svik mot en liten jente som ikke klarte å gjøre motstand, må de bære med seg resten av livet.

Alle har ansvar for egen helse og seg selv, men hvordan kan vi ta det ansvaret når ikke myndighetene tar ansvar for hva de leverer?

Å be om hjelp når du sliter er for mange svært vanskelig. Det kan være skam knyttet til det å besøke psykolog. Tenk hva de kan finne ut? Derfor har lav terskel høy verdi.

Sykeliggjør vi normalresponser? Er det i såfall tillært? Og hvilken rolle spiller negative forventninger?

Sykefravær knyttet til psykiske lidelser i Norge har økt med 20 prosent de siste ti årene.  Fravær grunnet lettere psykiske lidelser har økt med 145 prosent på landsbasis i den samme perioden.

For litt siden fikk jeg anledning til å være bidragsyter på et seminar  for minoritetskvinner arrangert av Seema. Målet deres er å styrke kvinnene for slik å åpne dører på arbeidsmarkedet. Målet mitt er å vise mennesker i hvilke grad de kan være med å styrke seg selv.

Vi har pårørande som fortel at den unge har tatt kontakt med hjelpeapparatet og bede om hjelp, men fått til svar at dei må ringe igjen seinare. Den unge har tatt livet sitt i ventetida, skriv Erfaringskompetanses rådgiver Eva Svendsen i denne kronikken.

Onsdag 22.august 2012 deltok jeg i en paneldebatt i Litteraturhuset i Oslo i forbindelse med avslutningen av  Amaliedagene 2012.. Temaet var: Trenger vi diagnosene i psykiatrien?