-Vi er opptatt av involvering og brukermedvirkning. Men når det kommer til stykket møter vi mennesker med merkelapper, skjemaer og prognoser. Hva skal til for at vi får utvidet vår forståelse, spør Erfaringskompetanses seniorrådgiver Tom Runar Bergane foran årets Toppmøte «Med rett til å være, med rett til å styre».

-Det som driver meg er blant annet kampen mot urettferdighet, mot makthierarkiet, mot avmakt, tvang og manglende brukermedvirkning, sier vinner av Tabuprisen Målfrid J. Frahm Jensen. Prisen er en heders- og ærespris fra Rådet for psykisk helse som ble stiftet for 20 år siden.

Nærmere 400 deltakere håper arrangørene å samle til årets Amaliedager. – Vi har store forventninger til vår brukerstyrte fagkonferanse, sier Aage Reitan i Aurora.

Gi sykdom et menneskelig ansikt

Det å sikre brukermedvirkning handler mye om politikk og politiske virkemidler. Har du forslag på hvordan vi best kan sikre reell brukermedvirkning, spør Erfaringskompetanses kronikør Karin Yrvin.

Her en dag leste jeg en håndbok om bipolar lidelse. Der fant jeg en oppramsning av kjennetegn ved depresjon og mani. Slike oppramsninger er slett ikke uvanlige. Tvert i mot har vel en hver med diagnose og deres familie, og behandlere forholdt seg til slike lister over symptomer. De kan være både nyttige og informative. Men akkurat denne listen skilte seg ut. Personene som hadde skrevet den, hadde brukt mye energi i ett forsøk på å forklare hva en kan forvente av handlinger og tankemønstre fra en person i mani eller depresjon, på en lite vennlig og forståelsesfull måte mot de som har lidelsen. Den unnlot også å ta opp at lidelsen er og forløper like forskjellig som det er mennesker som har den. Listen var et grelt eksempel på dehumanisering og kategorisering: Mennesker blir fratatt individualitet, og blir symptomer.

 At kategorisering og dehumanisering innenfor psykiatrien forekommer, er godt dokumentert i forskningen, blant annet gjennom forskningsprosjektet som avledet artikkelen: ”Beeing sane in insane places” av Rosenhan fra 1973. I prosjektet ble friske mennesker lagt inn på institusjon, uten at personalet visste at de ikke hadde en diagnose. Pasientene opplevde at det de sa og gjorde, ble tolket inn i en syk sammenheng. Det ble en tankevekker for dem hvordan de fikk svar på helt alminnelige spørsmål. For eksempel spurte en pasient legen om han kunne fortelle ham når institusjonen ville gi ham de rettighetene som han hadde krav på. Da fikk han til svar: «Hvordan har du det i dag?» uten at legen ventet på svar. Slike svar førte til at pasientene følte seg usynlige og verdiløse.

 Så kan man jo innvende at mye har bedret seg siden den gang, og vi er jo til og med i et annet land. Det kan godt være tilfelle. Det gjøres mye bra innen psykiske helsevern av dyktige og engasjerte mennesker. Men da jeg deltok i debatt i regi av Senter for Erfaringskompetanse, om ”hvem er eksperten på livet ditt”, slo det meg at de som tok ordet snakket nettopp om det å bli sett som individ, å kunne påvirke sin egen tilfriskning gjennom medbestemmelse på behandlingsform og innhold, og å bli behandlet med verdighet. Helt legitime ønsker og krav for en som er syk og trenger hjelp og deres nærmeste.

 Det som hjelper mot dehumanisering og kategorisering er å gi sykdom et menneskelig ansikt, og å si i fra at jeg er ikke symptomene. Det er noe jeg har. Og man må gi en stemme til de som er brukere og har erfaring. Det å sikre brukermedvirkning handler også om politikk og politiske virkemidler. Har du forslag på hvordan vi best kan sikre reell brukermedvirkning? 

 Karin Yrvin

Har du innspill til hvordan vi best kan sikre reell brukermedvirkning, ta direkte kontakt med Karin Yrvin: karin.yrvin@arbeiderpartiet.no

Helsedirektoratet har frem til 1. januar hatt Nasjonal retningslinje for utredning og behandling av bipolar lidelse ute til høring.

Publisert: 8:00 - 26. January 2012

Sist oppdatert: 11:20 - 26. January 2012

Facebook:





Europarådet kritiserer Noreg for omfattande bruk av tvang i psykiatrien og meiner tvungen elektrosjokkbehandling kan vera i strid med menneskerettane. Trist og alvorleg, meiner Rådet for psykisk helse.

Ny forskning avslører at 76 prosent av norsk barnevernsungdom har en alvorlig psykisk diagnose. Nå erkjenner barneministere Solveig Horne at oppfølgingen av disse barna har vært for dårlig.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPrivacy - Log in

This site uses cookies. Read more about cookies here. Do not show this message again.