I snart ti år har Bergen kommune deltatt i samarbeid om utdanning av mennesker som har erfart å ha et psykisk helseproblem. Av de til sammen ca. 100 som har deltatt i programmet, har over 60 fullført. De fleste som fullfører får jobb.

- Vi vet at mennesker opplever krenkelser innenfor de psykiske helsetjenestene. Hva de opplever, og hva som er krenkende er blant de spørsmålene vi stiller i denne kvalitative studien, sier psykolog og prosjektleder Tonje Lossius Husum.

Helseminister Bent Høie og Danmarks tidligere statsminister Paul Nyrup Rasmussen vil blant annet bidra når Erfaringskompetanse arrangerer Toppmøte 9. oktober «Med rett til å velge».

Som natt og dag?

Som natt og dag? Spør Reidun Norvoll og Tonje Lossius Husum når de skal titulere sin litteraturstudie om forskjeller i hvordan ansatte som utøver tvang og brukere som har negative opplevelser knyttet til erfaringer med tvang, beskriver erfaringene med tvang. Tvang i psykisk helsevern er et tema som vekker sterke følelser både hos brukere som har opplevd tvang og hos ansatte som har utøvd tvangsbruk.

Dette har vi også sett i sammenhenger der rapporten blir presentert. Mange brukere opplever bruk av tvang som svært krenkende. Jeg er derfor så glad for at vi nå endelig har samlet og systematisert kunnskap om denne misnøyen og funnet at misnøyen med bruk av tvang og de sterkt negative opplevelsene av tvang ikke bare kan avskrives som individuelle opplevelser. Vi kan identifisere noen mønstre:

  • Behandlere og pasienter har ofte ulikt syn på hvordan de ansatte skal opptre overfor pasientene. Og de har ofte ulikt syn på behandlingen. Brukere kan oppleve den behandlingen de får som unyttig. En av hovedgrunnene til forståelsesforskjellene mellom behandlere og misfornøyde brukere er at brukerne opplever at tvang ikke hjelper. Behandlere antar at tvang gjør det mulig å iverksette tiltak av terapeutisk verdi, mens pasienten opplever at den ikke gjør det.
  • Personalet undervurderer i mange tilfeller hvor omfattende tvangen oppleves. Pasienter mener at de blir utsatt for mer tvang enn det de ifølge de ansatte og status faktisk blir.  Vi må derfor erkjenne at pasientene har en unik og subjektiv kunnskap om tvangen.
  • Pasienter og behandlere er ofte uenige i om det finnes alternativer til tvangsmedisinering.

Når vi kan identifisere mønstre, kan vi se sammenhenger. Og kan vi se sammenhenger, så har vi kunnskap nok til å endre. Brukere med erfaringsbasert kunnskap om bruk av tvang, sitter på en kompetanse vi må ta på alvor og som må få konsekvenser for hvordan hjelpeapparatet hjelper. Motsetningene i synspunkter på tvangsbruk er velkjente. Hvorfor klarer vi så ikke å gjøre noe med det? Jeg er helt sikker på at mye av tvangsbruken kan unngås. Dette gjelder både redusert antall innleggelser og mindre bruk av tvangsmidler.

Først og fremst må vi får et hjelpeapparat som ikke bare konstaterer at motsetningene i opplevelsene av tvang mellom ansatte i psykisk helsevern og misfornøyde brukere er kjent. Vi må få et hjelpeapparat som også lytter til brukernes erfaringer og lærer av dem. Hvordan kommer vi videre fra kunnskap til endring? Brukerne har en rolle og en erfaring som er genuin i møtet med tvang. Informasjonen og kunnskapen som ligger i misnøyen med bruk av tvang er viktig.  Nå må misnøyen gjøres om til tiltak.  

For å få til dette, kan vi se nærmere på hva de gjør i områder med lav bruk av tvang. I 2009 gjennomførte vi en undersøkelse blant brukere, ansatte fra helseforetak og psykisk helsearbeid, fastleger og ansatte ved legevakt både fra steder med lav forekomst av tvang og steder med høyere forekomst av tvang. Felles for alle respondentene var at de vurderte at antall tvangsinnleggelser kan reduseres ved hjelp av enkle tiltak ved tjenestestedene. God samhandling er en nøkkelfaktor. En annen nøkkelfaktor er at brukere på vei inn i krise må ha en vei inn i hjelp som virkelig gir et frivillig tilbud i ukene før en tvangsinnleggelse kunne blitt aktuelt. Kriser oppstår sjeldent helt akutt.  

Et viktig nøkkelord i arbeidet for redusert bruk av tvang er relasjoner. Tjenesteapparatet må bygge gode relasjoner over tid til brukerne av tjenestene. Gode relasjoner baserer seg på tillit og vi vet at denne tilliten betyr mye for krisesituasjoner og hvordan de utvikler seg. Gode relasjoner bygges gjennom god kommunikasjon. Det betyr at vi må ha et hjelpeapparat som tør å kommunisere om bruken av tvang med pasienter som har opplevd tvang. Skal vi bygge tillit og skape relasjoner, må vi ha et psykisk helsevern som tør å tenke utradisjonelt. Behandlerne, fastleger og andre hjelpere må ut av kontoret, ut til der brukerne bor og oppholder seg. Tilgjengeligheten må økes. Hva med å la brukerne selv få bestemme hvilke arenaer de ønsker å møtes på? Kan det være at de synes det er tryggest å møtes hjemme hos seg? Eller på en benk i parken? Ved å møte brukerne på deres egne arenaer dannes et trygt utgangspunkt for å bygge relasjoner over tid.

På systemnivå må vi ha et hjelpeapparat som er i dialog med brukerorganisasjoner og brukermiljøer. Det er bare gjennom en slik dialog at vi kan få en kvalitetssikret tjenesteutvikling med tilbud om flere brukerstyrte alternativer til tvang.

I Rådet for psykisk helse har vi god erfaring med å arrangere møteplasser mellom brukere og ansatte i ulike deler av tjenesteapparatet for å finne forslag til løsninger på overordnede problemstillinger. I prosjektet Frivillighet før tvang har vi fokusert mest på hvordan godt psykisk helsearbeid og samhandling mellom tjenestene både internt i en kommune og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten kan bidra til å redusere antall tvangsinnleggelser. Vi erfarer at denne måten å arrangere en dialog om hvordan man i fellesskap kan heve kvaliteten på tjenestene på, er en god metode for å komme fra en situasjon der vi har kunnskap om noe og videre til forslag om hvordan en best kan gjøre noe med det. Så la oss møtes for å finne bedre løsninger og reelle alternativer til tvang. Bare på den måten kan vi unngå at ansatte og misfornøyde brukeres erfaringer med tvang i psykisk helsevern forblir så forskjellige som natt og dag.

Tove Gundersen
Generalsekretær, Rådet for psykisk helse

Publikasjonen kan lastes ned her.

Publisert: 14:22 - 30. May 2012

Sist oppdatert: 14:48 - 30. May 2012

Facebook:





I år feirer vi grunnlovsjubileum i Norge, og i den sammenheng er det naturlig å skue både bakover og fremover. Å huske hvem vi er handler om å finne sin vei – enten det handler om å bli det landet vi har muligheter for å være – eller det handler om den enkelte i møte med seg selv og sine relasjoner og  nettverk.

Historien om bien og blomsten er historien om hvordan liv skapes. Vår eksistens er helt avhengig av bier og humler, men nå er disse utrydningstruet.

"Så fantastisk å få lov til å reise denne merkelige, morsomme, triste, glade, rare, underfundige reisen gjennom livet med deg." Slik står det skrevet på tekoppen min, og det er kunstneren Bjørg Thorhallsdottir som på denne måten uttrykker ulike opplevelser av livet.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPrivacy - Log in

This site uses cookies. Read more about cookies here. Do not show this message again.