- Vi er en kunnskapsressurs, hvor brukerkunnskapen og erfaringskompetansen representerer et eget fagperspektiv, sier Astrid Weber, erfaringskonsulent ved Fagutviklingsenheten rus og psykiatri ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

November er snart forbi. En våt og grå tid her jeg bor sørøst i landet. Noen ganger kryper også det novembergrå på innsiden av kroppene, og vi trenger kilder å varme oss på. Kilder som gir lys og håp i høstmørket.

En tidligere undersøkelse utført av Erfaringskompetanse blant dem som jobber som erfaringskonsulenter innen psykisk helse og rus, viser at det er behov for mer kompetanse og utdannelse. Nå skal behovet kartlegges.

Medisiner ved psykiske lidelser – et tveegget sverd

Medikamentell behandling har gevinster og bivirkninger. Vil vi nå målet om gode helsetjenester, trenger vi åpenhet om samfunnets bruk av psykofarmaka.

Mange mennesker bruker ulike medikamenter for psykiske lidelser, såkalte psykofarmaka. Noen er fornøyd med situasjonen, mens andre har et ønske om å redusere eller slutte med medikamenter. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, er av Helsedirektoratet gitt mandat å samle, systematisere og formidle bruker- og pårørendekunnskap. Det er en utfordring å finne fellestrekk og mønstre i brukernes og pårørendes erfaringer knyttet til medikamentell behandling av psykiske lidelser fordi bildet er sammensatt. Der hvor medikamentell behandling kan være et nyttig og godt hjelpemiddel for noen, kan det for andre ha sterke negative konsekvenser. Vi ser eksempler på at medikamentell behandling settes inn for raskt og blir avsluttet for sent. Da kan bruk av psykofarmaka bli et problem.
Gjennom åpenhet og debatt øker mulighetene for riktig medikamentell behandling, samtidig som vi motvirker uønskede effekter. Vi trenger den debatten for å belyse og bli klokere sammen.

Livet går i kroppen. At store livshendelser som brå død i nær familie eller store belastninger i livet påvirker sykdom og helse, har folk erfart i uminnelige tider. Kropp og sjel henger sammen. Vestlig naturvitenskaplig medisin har imidlertid hatt vanskelig for å forklare dette etter at René Decartes på 1600-tallet beskrev kroppen som en maskin og sykdom som en maskinfeil.

Først i de senere år har vitenskapsmenn og –kvinner vist at folk flest har rett. De har vist hvordan positive og negative livshendelser setter i gang reaksjoner og setter fysiske spor i kroppen. Spor som i neste omgang gir sykdom og uhelse, eventuelt setter i gang helende prosesser. Det er vist hvordan livhendelser som krenkelser, overgrep, store påkjenninger og belastning ikke bare gir psykiske lidelser, men setter i gang reflekser og prosesser som ender i smertetilstander, økt forekomst av hjerte- og karlidelser og andre kroniske sykdommer.

Slike krenkelser handler ikke bare om ulike former for mishandling og misbruk. Det kan dreie seg om grunnleggende mangel på støtte, stimulering og mangel på omsorg. Virkningene av negative erfaringer legger seg på hverandre og kan være avgjørende for senere helseproblemer og for tidlig død. Menneskene er altså ”mindful bodies”; kroppen ”husker” livshendelser og erfaringer.

Moderne vestlig medisin er preget av en gjennomgående dualistisk, splittet forståelsesmåte. Hele spesialisthelsetjenesten og alt medisinsk kodeverk, skiller mellom kroppslige og psykiske sykdommer. Dette kodeverket er ikke oppdatert i forhold til der forskningsfronten nå står, nemlig at dualismen må erklæres død.

Psykiatriske diagnoser er stort sett basert på telling og katalogisering av symptomer, og tar ikke opp i seg den enkelte persons levde liv. En person med et knippe symptomer kan få diagnosen depresjon etter to-tre uker. Personen risikerer å få en diagnose i stedet for at symptomene og plagene blir sett på som en forståelig og naturlig reaksjon på tap, brudd i relasjoner og avmaktsfølelse overfor en gitt livssituasjon. Tilstanden blir ofte diagnostisert som en sykdom i stedet for å bli vurdert som en naturlig og kanskje til og med en fornuftig reaksjon. En slik reaksjon kan være kimen til endring i livet, eller signal til barns pårørende om at noe er galt. En ny teoribygging av sammenheng mellom levd liv og medisinsk forståelse og ordbruk, er derfor påkrevet.

Legemiddelindustrien verden over har utviklet en rekke medikamenter for ulike typer psykiske lidelser og sykdommer, med ulike virksomme stoffer. Medikamentene har til hensikt å påvirke ulike deler av hjernen og med det redusere lidelsestrykk som angst, tristhet, psykisk uro og panikkfølelse. Bare noen få av disse medikamentene er i bruk som såkalte antipsykotiske medisiner, som blant annet kan dempe eller fjerne hallusinasjoner eller sykelig paranoia.

Psykofarmaka hjelper mange til å tåle dagene, til mindre lidelsestrykk og til å heve depressive tilstander. Derfor er mange psykofarmaka i utstrakt bruk. Mange mennesker har utmerket effekt av for eksempel antidepressive midler, hvor disse medikamentene kan være hensiktsmessige hjelpemidler til å komme opp av dype daler når livet er blitt slik. Som regel kan en trappe ned slike medisiner etter en stund, andre ganger kan det være nødvendig å bruke medisiner over lang tid.
Det samme kan være tilfelle med angstdempende medisiner. Livet kan bli så vanskelig, og smerten med angst og panikk så kan bli så stor, at livet ikke er til å holde ut uten medikamentell støtte. Da er det viktig at den enkelte kan få hjelp.

Men bruk av psykofarmaka kan også ha ulemper. Mange av medisinene har bivirkninger som døsighet, tretthet, svimmelhet, og ulike fysiske fenomener som kvalme og hjertebank. Mange, og da særlig angstdempende og smertestillende medikamenter, kan gi avhengighet. Og utvikler man avhengighet, er personen tilført et nytt problem. Angstdempende medisiner vil også ofte gjøre at personen ikke riktig kjenner eller får kontakt med sine egne følelser. Dette kan av og til være tilsiktet for en periode. Men ofte kan det stå i veien for behandling som går på å endre tankemønster for å komme videre i livet.

Et godt samarbeid mellom behandlende lege og den enkelte pasient er grunnleggende viktig. Det er viktig at vi tør snakke åpent, både der hvor det blir avdekket gevinst og der hvor bivirkningene er så store at vi må tenke nytt. Der hvor medikamentell behandling blir satt inn for raskt eller avsluttet for sent, kan det bli et hinder for bearbeidelse av livssmerte og få til ny vekst.

Mandag 8.november inviterer Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse til ÅPEN PANELDEBATT på Litteraturhuset i Oslo. I panelet sitter tidligere medikamentavhengige, forskere, fagpersoner, representanter for legemiddelindustri og politisk ledelse.

Vi ønsker den norske debatten velkommen.

Hilde Hem
Daglig leder Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse/ Erfaringskompetanse.no

Gisle Roksund
Leder Norsk forening for allmennmedisin

Publisert: 12:42 - 03. November 2010

Sist oppdatert: 10:32 - 14. February 2011

Facebook:





Musikkterapi for personer innlagt med psykose gir motivasjon, mestring, glede, vitalitet og håp. Det viser ny doktorgrad.

«Overgrep mot enkeltindivider!» «Diskriminering!» «Brudd på menneskerettighetene!»

På Schizofrenidagene i Stavanger i dag la professor David Clark fra University of Oxford fram resultater og anbefalinger basert på forskning på IAPT (Rask psykisk helsehjelp).

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPrivacy - Log in

This site uses cookies. Read more about cookies here. Do not show this message again.