Antidepressiva skaper kjemisk ubalanse i hjernen

Antidepressiva er antatt å virke på en spesifikk nevrobiologisk forstyrrelse i henhold til en ”sykdoms-sentrert” modell for medikamentell virkning. Denne oppfatningen er ikke evidensbasert. En alternativ, ”medikament-sentrert”, modell antyder at psykotrope medikamenter/rusgifter (eng. drugs) skaper abnormale (syke) tilstander som tilfeldigvis kan lette symptomer.

Skrevet av: Ekstern bidragsyter

Kortversjon av Internett-artikkelen ”Do Antidepressants Cure or Create Abnormal Brain States?”. Publisert 6. juni 2006.

Antidepressiva er antatt å virke på en spesifikk nevrobiologisk forstyrrelse i henhold til en ”sykdoms-sentrert” modell for medikamentell virkning. Denne oppfatningen er ikke evidensbasert. En alternativ, ”medikament-sentrert”, modell antyder at psykotrope medikamenter/rusgifter (eng. drugs) skaper abnormale (syke) tilstander som tilfeldigvis kan lette symptomer. Virkningen til antidepressiva varierer sterkt i forhold til deres kjemiske klasse. Resultatet av kliniske forsøk kan forklares ved medikamentelle virkninger og placeboforsterkning. Det finnes ingen bevis for at antidepressiva eller noen andre medikamenter skaper noen varig langtidseffekt på stemningsleiet eller har andre virkninger som er særlig nyttige i behandlingen av depresjoner. Derfor utfordrer det å avvise sykdomsmodellen når det gjelder virkningen av antidepressiva direkte forestillingen om depresjon som en biologisk basert medisinsk sykdom. (…) og (denne forestillingen) tåkelegger kompleksiteten til problemer og erfaringer som får denne merkelappen, og sosiale forklaringer og intervensjon (sosiale tiltak) har blitt undervurdert.

Som kontrast, foreslår vi (i dette essayet) at en alternativ ”medikament-sentrert” modell bedre forklarer observerte medikamentelle virkninger i forhold til psykiatriske tilstander (psykiske lidelser). Den medikament-sentrerte modellen antyder at i stedet for å lette en hypotetisk biokjemisk abnormalitet så forårsaker medikamentene abnormale tilstander som tilfeldigvis kan lette psykiatriske symptomer.
Alkoholers frigjørende effekt (eng. disinhibiting) kan lette symptomer ved sosial fobi, men dette impliserer ikke at alkohol korrigerer en kjemisk ubalanse som skulle ligge bak sosial fobi. (…)
Den medikament-sentrerte modellen, (…), antyder at fysiologiske og subjektive medikamentelle virkninger må bli undersøkt i seg selv. (…) Sykdomsmodellen til psykiatrien har sjelden blitt testet direkte. (…)
Antidepressiva er antatt å ha sin terapeutiske virkning ved å virke på monoaminer i hjernen, som vi tror har viktig betydning for stemningstilstanden. Men, i en logisk sirkeltenkning, ble monoaminteorien selv formulert primært som svar på observasjonen at de tidlige antidepressiva økte hjernens monoaminnivåer. Uavhengige bevis har ikke bekreftet at der er noen monoamin abnormalitet i depresjoner. Eksempelvis så er funnene i hjerneavbildingsstudier (eng. brain imaging studies) når det gjelder serotoninabnormalitet motstridende.

Mange medikamenter som vanligvis ikke blir betraktet som antidepressiva har (i studier) vist tilsvarende effekt når de er gitt til pasienter med depresjon. (…) Studier med frivillige som har tatt flere doser over dager eller uker viser liten forskjell fra placebo, (…). Det finnes lite bevis utenfor RCTs (eng. randomised controlled studies, no. tilfeldige, kontrollerte studier) for at langtids- eller korttidsvirkningen for depresjon er endret som en konsekvens av bruk av antidepressiva.

Nylige sterke økninger i bruk av antidepressiva har blitt etterfulgt av en økt forekomst av og varighet til depressive episoder og en økning i sykefraværet. Studier har også vist at depressive episoder er mer hyppige og varer lenger hos brukere av antidepressiva. (…)

RCTs studier kan ikke bevise at antidepressiva har noen spesifikk stemningshevende virkning hos pasientene. (…). Så langt finnes det ikke noen overbevisende funn som bekrefter at det eksisterer noen medikament-indusert virkning som har en varig stemningshevende effekt. (…) En medikament-sentrert modell antyder at medikamentelle virkninger ikke lett kan kalles ”terapeutiske” eller ”motsatt” (eng. adverse), siden samme virkning kan ha både ønskede og uønskede implikasjoner. (…)

Med utgangspunkt i en medikament-sentrert tilnærming i behandlingen av depresjoner, konkluderer vi med at ingen kjent virkning av noen medikamenter i dag, inkludert antidepressiva, gjør mer godt enn vondt i det lange løp. (…) Mange pasienter innbilles av sine leger og av reklamen at antidepressiva virker på en biologisk årsak til den depressive tilstanden ved å gjenopprette en ”kjemisk ubalanse”. Tvert i mot, vår analyse viser at det ikke finnes noe spesifikt antidepressivt medikament, og at mesteparten av korttidsvirkningen til antidepressiva gjelder mange andre medikamenter, og at langtidsbehandling med antidepressiva eller andre medikamenter ikke har vist seg å gi noen varig stemningshevende effekt. Vi foreslår at begrepet ”antidepressiva” blir forkastet. Vi har foreslått en alternativ medikament-sentrert modell som er i overensstemmelse med en avmedikalisert tilnærming til depresjon (oversetters uthevelser).

Kilde/Internett: Joanna Moncrieff (psykiater, Critical Psychiatry Network, University College London, UK), David Cohen (College of Health and Urban Affairs, Miami, Florida, USA). Publisert 6. juni 2006.
http://dx.doi.org/10.1371/journal.pmed.0030240

Familiesosiolog Vally Vegge har i en årrekke talt samfunnets svakestes sak – fattige og mennesker med psykiske lidelser. Hun er sterkt kritisk til norsk psykiatri og hevder at rettsløse pasienter utsettes for en behandling som påfører dem unødvendige lidelser uten å gi helbredelse.

KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

RELATERT INNHOLD