Depresjon – det beste som har hendt meg

”Målet mitt er å kunne hjelpe andre”, sier Christine Winge Strandmann om sitt bidrag ”Min vei ut av depresjon”. ”Jeg opplevde at tilbudet fra det konvensjonelle hjelpeapparatet passet dårlig for meg, da jeg ikke ønsket medisiner for å komme ut av depresjon. Jeg trengte en mer helhetlig tilnærming som tok vare på sammenhengen mellom kropp og sinn” og i dette bidraget reflekterer hun over hva som hjalp henne ut av depresjonen.

Skrevet av: Ekstern bidragsyter

Etter å ha lest Kathrine Aspaas’ kronikk ”Fri oss fra det skjulte” (Aftenposten 10.04) og å ha hørt debatten om kostholdsendringer som alternativ til medikamentell behandling i psykiatrien på Litteraturhuset (11.04), vil jeg gjerne dele min erfaring med depresjon og veien ut av den uten medisiner. Den handler ikke først og fremst om endringer i kosthold, men om å gjenvinne balansen i livet ved hjelp av en helhetlig tilnærming til helse. Jeg deler til fulle Aspaas’ tanke om at vi trenger mer åpenhet om psykiske lidelser. Men jeg tror samtidig at det ”skjulte” som vi bør fri oss fra befinner seg i vår egen underbevsissthet. Kroppen husker det vi ikke lenger vet, følelsene vi har fortrengt. Med den kjente psykoanalytikeren Alice Millers ord: Det er det du ikke vet om deg selv som gjør deg syk.
Under studietiden kom depresjonen snikende, først i form av lettere vinterdepresjoner, nedstemthet, trøtthet, og inni mellom en følelse av meningsløshet. Senere kom den for alvor slik at jeg til slutt så meg nødt til å ”legge inn årene” og sykmelde meg. På denne tiden jobbet jeg med min hovedfagsoppgave i sosiolog ved siden av en deltidsjobb. I ettertid kan jeg spore depresjonen enda lenger tilbake i tid. En følelse av indre uro og tristhet, som en snøball som jeg i mange år hadde forsøkt å løpe fra gjennom stadig aktivitet og prestasjoner, men som til slutt innhentet meg. Alle som har opplevd å plutselig ikke lenger fungere normalt vet at det er en svært ubehagelig opplevelse som gir en kraftig knekk i selvbildet. Jeg trodde depresjon og angst var noe ”sykt”, mer som en sykdom man enten hadde eller ikke hadde. Lenge var skammen over å ha blitt syk så stor at jeg ikke klarte å ta ordet depresjon i min munn.

Da jeg til slutt ble tvunget til å sykmelde meg var jeg preget av dyp fortvilelse, utmattetthet, store muskelspenninger og sterke angstsymptomer. Flere dager orket jeg knapt å stå opp eller turte å gå ut. Likevel slet jeg med følelsen av at jeg burde ta meg sammen. Av lege fikk jeg henvisning til psykolog/psykiater, men i min tilstand tok det meg lang tid å få skrevet et brev for å forklare min situasjon, og enda lenger tid å få svar fra en med ledig kapasitet. Noen år tidligere hadde jeg vært i kontakt med psykologtjenesten ved Universitetet, og opplevde da at mine problemer ble bagatellisert og rasjonalisert, og jeg grudde meg naturligvis for å oppleve det samme igjen. Det gjorde jeg til en viss grad også, samt at psykiateren jeg fikk plass hos ikke virket særlig ”sunn” på meg, verken med tanke på fysisk helse eller livsglede.

Heldigvis fant jeg Line Denneche Kamfjord og biodynamisk psykoterapi, en kroppsorientert metode som ble utarbeidet av den norske psykologen og fysioterapeuten Gerda Boyesen. På dette tidspunktet hadde jeg tatt antidepressiva i en kort periode, men sluttet da jeg begynte hos Kamfjord. Medisiner demper som kjent symptomene og vil gjerne virke mot forsøket på å løse opp en depresjon. Hensikten med den biodynamiske massasjen er å rense organismen. Den løser opp spenninger og fastlåst energi i muskulatur og bindevev, og de tilbakeholdte følelsene som har forårsaket disse. I løpet av terapien kom jeg i kontakt med følelser jeg ikke var meg bevisst, som sorg, sinne og frykt, gjerne knyttet til opplevelser av tap i barndommen. Å kjenne på disse følelsene og dypere lag av angst var smertefullt, men noen ganger må det bli verre før det kan bli bedre. Med større innsikt i meg selv, mine reaksjonsmønstre og mine plager, og sammenhengen mellom disse, kunne jeg lettere akseptere situasjonen og tillate meg å konsentrere meg om å bli frisk. Jeg lærte å ta hånd om meg selv, lytte til kroppen og gjøre det som jeg kjente var riktig for meg. I en til tider tett tåke av håpløshet, frykt for fremtiden og høyt angstnivå ble jeg også tvunget til å lære å være mer tilstede i øyeblikket, og jeg hadde god bruk av lette yogaøvelser og andre former for egenpleie. Etter hvert opplevde jeg en klar bedring i humør, vitalitet og konsentrasjonsevne. I dag vil jeg si at depresjonen har endret meg og mitt forhold til livet i en slik grad at jeg kan si at det ikke bare er det verste, men definitivt også det beste som har hendt meg. Jeg har gått fra å være på minussiden i energi og livslyst, til en opplevelse av mening og tilhørighet, og glede over bare å være til. Veien dit har selvsagt tatt tid, men det har gitt en styrke, glede og tillit som veier opp for alt ubehaget ved terapiprosessen.

Sykdom og livskriser kan være verdifulle fordi de bringer deg til et punkt der forandring er nødvendig. Forandring og utvikling er en naturlig del av livet, og sykdom kan være et tegn på at noe må endres. Jeg tror at vår frykt for å være svake og sårbare, for å kjenne på angst og smerte, frykt for å falle utenfor og være annerledes holder oss tilbake fra å gjøre de endringene som vi innerst inne vet må til. Jeg tror også det hindrer oss fra å utvikle oss til å bli helere mennesker, som kan leve med større livsbevissthet, mer livsglede og mer medfølelse. I psykoanalysen er det kjent at frykt for egen svakhet fører til forakt for andres svakhet, og slik får vi også et mindre raust samfunn (Behring Breivik er kanskje et mer ekstremt eksempel på denne mekanismen, men jeg tror det er viktig at vi erkjenner at noe av dette ligger i de fleste av oss). Psykologen og filosofen Erich Fromm har skrevet med dyp psykologisk innsikt om dette og lignende tema, iblant annet i bøkene Det sunne samfunn og Flukten fra friheten. De som har vanskelig for å tilpasse seg vårt forbrukerorienterte og konkurransepregede samfunn er ikke ”svake”, men gjerne følsomme mennesker. Og med litt antenner kan frykt og usikkerhet lett skimtes under overflaten hos de ”sterke”, selvhevdende og ”veltilpassede”.

Sunne mennesker er preget av balanse mellom integrasjon og selvhevdelse, følsomhet overfor andre og fellesskapets interesser, og ivaretakelse av egne. Ofte er det personlighetstype som vil avgjøre om en ubalanse kommer til uttrykk hovedsakelig som fysisk eller psykisk sykdom. Evne til å uttrykke følelser er også av stor betydning for helsa. Som den Nobelprisvinnende nevroforskeren Candace Pert skriver i boka Molecules of Emotion (Følelsenes molekyler), blir det vi gjerne anser som negative følelser, først negative (i betydningen helseskadelige) når de ikke uttrykkes og dermed lager ”krøll” i kroppens fine kommunikasjons- og energisystem. Med større selvinnsikt og innsikt i sammenhengen mellom kropp og sinn kan vi lettere lære oss å ta mer ansvar for egen helse. Slik tror jeg også at vi nærmer oss den virkelige friheten som ligger i å leve som hele mennesker, sårbare og sterke, med mot til å skape vår egen og menneskehetens fremtid. Det forutsetter nødvendigvis at også at fagpersoner som skal bistå de ”syke” i denne vekstprosessen har denne kunnskapen, eller ydmykhet nok til å tilegne seg den dersom de ikke har den.

Christine Winge Strandmann er utdannet sosiolog fra universitetet i Oslo og jobber i dag bl.a. som yogainstruktør og berøringspedagog i metoden taktil stimulering. Hun vil advare mot at vi tar fra oss muligheten til å vokse, som mennesker og samfunn, ved at vi medisinerer bort vanlige livsproblemer. Ingen piller kan i lengden løse problemer med lav selvfølelse, utrygghet, manglende evne til sunn grensesetting, eller hjelpe oss å finne vår egen vei i livet. Vi bør se på hvordan vi definerer sykdom, styrke og svakhet. Skal vi behandle årsakene eller fortsette med symptomlinding? Om jeg skulle gi et råd måtte det være at vi ikke må være så redd for sårbarheten, smerten og angsten. Under den kan vi finne vår styrke og en dypere indre glede. Det ”koster”, det tar tid, men det er verdt det!

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

Fra Twitter