Forskeren forklarer: Å få det bedre handler om mer enn symptomlette

Eva Brekke, stipendiat ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (Sykehuset Innlandet/Høgskolen i Sørøst-Norge) har forsket på hvordan bedring oppleves av personer med rusmiddelproblemer og psykisk lidelse.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

-Flere brukere opplever at de har mye å gi i behandlingen, men erfarer at det ikke er ønsket at de skal bidra med sine ressurser, mener Eva Brekke

-Hva er prosjektets innhold?
-Formålet med studien er å utforske og beskrive hvordan folk med rusmiddelproblemer og psykisk lidelse opplever bedring. Studien er en del av et større prosjekt som følger rusteamet i en mellomstor norsk kommune. Resultatene fra denne studien blir brukt i fagutviklingen i teamet.
-Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?
-Vi intervjuet personer som har egen erfaring med rusproblemer og psykiske vansker, og var opptatt av å få fram opplevelsen til den enkelte. Vi spurte hva det vil si å få det bedre, og hva som kan bidra til at man får det bedre.

-Hva fant du?
-Å få det bedre handlet om mer enn å bli kvitt symptomer for deltagerne i denne studien. Det handlet om å bety noe for andre og bli godtatt i lokalsamfunnet, å mestre hverdagen, å bli glad i seg sjøl, og kunne tre fram som den man er. Å få avstand til rusen og nøste opp i vonde erfaringer var nødvendig for å kunne få det bedre. Fastlåste økonomiske problemer og en utrygg bosituasjon sto i veien for bedring. Flere opplevde at de hadde mye å gi, men noen hadde erfart at det enten ikke var forventet, eller ønsket, at de skulle bidra med sine ressurser, og at de ble oppfattet som mindre ressurssterke enn de var.  

-Hvorfor var det ikke ønskelig at brukerne skulle kunne bidra med sine ressurser? Har dette med at tjenesteapparatet selv vil ha kontroll på behandlingen uten innblanding fra brukerne?
– Slik det kom fram i denne studien handlet det mer om å få en rolle som hjelpetrengende, og at ressursene ikke hadde blitt sett. Noen hadde opplevd at både de selv og andre hadde hatt lave forventninger til at de kunne få til noe. Mens tjenesteapparatet kanskje har tenkt at de med rusproblemer og psykiske vansker må «aktiviseres», ønsket deltagerne i denne studien en mulighet til å bidra i arbeidslivet, gjennom likemannsarbeid eller frivillig arbeid. Noen hadde også opplevd å få støtte fra fagpersoner til å tro på seg selv og erfare at de hadde noe å bidra med, og det ble opplevd som positivt.

-Hvorfor er dette viktige funn?
-Funnene peker mot at behandling burde ta høyde for livssituasjonen og hverdagen folk lever i. Mulighet til å delta i lokalsamfunnet og bety noe for andre, et trygt sted å bo og en vei ut av fattigdom kan være mekanismer som fremmer bedring, sammen med individuelt tilpasset rusbehandling og tilgang til psykisk helsehjelp. Dette støtter opp under en anbefaling om samarbeid mellom helse- og sosialtjenester, og systemer som fremmer dette. Funnene er ikke umiddelbart generaliserbare, men gir økt forståelse for hvordan det kan oppleves å leve med rusproblemer og psykisk lidelse.

-Hvordan har du ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?
-Jeg hadde med meg en gruppe av seks personer med ulik bakgrunn: egen erfaring, pårørendeerfaring og/eller erfaring som fagperson. Alle har en tilknytning til den kommunen vi følger. Gruppa har vært med på å forme prosjektet, utvikle intervjuguide og forstå resultatene ut fra en lokal sammenheng. Vi har også fått innspill fra brukerstyrt senter, og fra et seminar i kommunen hvor fagpersoner, brukere og pårørende deltok.   

– Vil du vite mer om prosjektet? Ta kontakt med Eva Brekke: Eva.Brekke@sykehuset-innlandet.no

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Medisinfrie tilbud: Kunst- og uttrykksterapi
    Malin Wästlund er ansatt ved Sykehuset Telemark, DPS Øvre Telemark og har mange års erfaring som kunst- og uttrykksterapeut. Denne behandlingstilnærmingen har vært en del av institusjonens tilbud både poliklinisk og i avdeling i over 20 år. Hun er forfatter av boken Mindfulness og medfølelse, sammen med psykolog Katinka Salvesen.
  • – Recovery-bevegelsen er demoniserende
    – Same shit, different wrapping, sier Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN). Han mener Recovery-bevegelsen, fører til en forsterket demonisering av dem som ruser seg. – Ikke alle kan slutte å ruse seg, og vi må forstå at noen har gode grunner til å gjøre det, hevder han.
  • Forskeren forklarer: Analyse av ”schizofreni” i lærebøker
    Er det ein samanheng mellom vitskapen sitt språk for psykiske lidingar og stigmaet knytt til desse lidingane? Er omgrepet ”schizofreni” utdatert, og bør det derfor bytast ut med eit anna omgrep? Helga Mannsåker har forska på omgrepet ”schizofreni” i skandinaviske psykiatrilærebøker.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter