Forskeren forklarer: Hva som erfares som hjelp avhenger av hvem som ser

Trude Klevan, førsteamanuensis ved HSN, har forsket på betydningen av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

-Mine funn viser en tydelig kløft mellom den hjelpen brukere og pårørende opplever at de får, og den hjelpen de hadde ønsket seg, sier Trude Klevan, førsteamanuensis ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

-Hva er prosjektets innhold?
-I dette doktorgradsprosjektet har jeg utforsket hvordan brukere, pårørende og fagfolk som jobber i ambulante akutt-team forstår og erfarer hjelpsom hjelp ved psykiske kriser. At hjelp er hjelpsom kan synes innlysende, men hva som erfares som hjelpsomt avhenger av hvilket perspektiv man ser det fra og hva man tenker hensikten med hjelpen skal være.

-Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?
-Brukere og pårørende ble intervjuet individuelt, mens fagfolkene i akutt-teamene ble intervjuet i fokusgrupper. Jeg spurte brukere og pårørende hvilken hjelp de hadde fått fra akutt-teamet og hva de hadde erfart som nyttig og mindre nyttig hjelp. De ble også spurt om hva de mente var det viktigste ved hjelpen som skal gis til personer i psykisk krise og om det var andre former for hjelp de kunne ha ønsket seg. Fagfolk i ambulante akutt-team ble spurt om hvordan de mente akutt-team bør organiseres, hvordan de bør jobbe med personer i psykiske kriser og hvilke former for hjelp teamet bør tilby

-Hva fant du?
-Jeg fant at selv om mange var fornøyde med den hjelpen de hadde fått fra akutt-teamet, så skilte brukernes og pårørendes forståelse av hjelpsom hjelp seg fra fagfolkenes forståelse. Brukere og pårørende etterspør hjelp som er rettet både mot deres eksistensielle og praktiske behov i kriser, og som tar hensyn til deres personlige erfaringer, historier og kontekster. Til tross for dette, så viser studiens funn at hjelpen som tilbys samsvarer mer med en biomedisinsk og individualisert forståelse. Dette innebærer en forståelse av psykisk krise som en indre og individuell tilstand. Hjelpen som ble tilbudt var primært rettet mot å behandle disse «indre årsakene» til krise. De praktiske og sosiale sidene av krisene og hjelpen, som for eksempel fokus på økonomi, bolig, relasjoner eller jobbvansker ble sjelden adressert. Dette var noe mange brukere og pårørende hadde ønsket et større fokus på.

-Hvorfor er dette viktige funn?
-Fokus på utvikling av samarbeidsorienterte og lokale tjenester innen psykisk helsearbeid har de siste tiårene vært en uttalt politisk og faglig målsetting. Det hevdes at folk skal få hjelp der de bor og oppholder seg, og at hjelpen skal være helhetlig og ta hensyn til ulike områder av menneskers liv. Studiens funn viser en tydelig kløft mellom den hjelpen brukere og pårørende opplever at de får, og den hjelpen de hadde ønsket seg. Dette indikerer at hjelpsom hjelp fremdeles først og fremst ser ut til å defineres og utformes fra et profesjonelt perspektiv, fremfor fra brukernes og de pårørendes perspektiv.

-Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?
– Studien avdekker et behov for videre forsking på hva det er som gjør at praksis i begrenset grad endres i takt med alle «gode intensjoner» om såkalte samarbeidsorienterte og helhetlige tjenester.

-Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?
-En kompetansegruppe bestående av personer med erfaring som henholdsvis brukere, pårørende og fagfolk har vært involvert i studien. Denne gruppen har møttes to ganger i semesteret. Gruppens medlemmer fikk tilgang til deler av anonymisert datamateriale. I møtene diskuterte vi hvordan data kan forstås.

 

Vil du vite mer om prosjektet? Ta kontakt med Trude Klevan: tkl@usn.no

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

KJØP VÅRE PUBLIKASJONER


RELATERT INNHOLD

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Nye tall fra langvarig brukerundersøkelse i Helse Nord-Trøndelag
    En langvarig spørreundersøkelse blant brukere av psykisk helsevern og rus har gått de siste 2.5 årene ved Helse Nord-Trøndelag. Enten pasienten har vært til poliklinisk behandling eller hatt et opphold ved en institusjon, så har alle brukere hatt muligheten til å gi tilbakemelding om oppholdet.
  • Retten til å bli hørt
    Arbeider du på en institusjon, og er usikker på valgrettighetene til pasientene? Tror du at det ikke er lov å gi pasientene informasjon om valgdeltagelsen? Er du en pårørende som ikke vet hvordan din nærmeste kan få stemt? Eller er du en pasient som opplever at omgivelsene dine ikke tar valgrettighetene dine på alvor? Vi minner om vårt nye hefte, Angår det meg? I dette heftet er det kommende valget og valgdeltakelsen tema. Det er Arnhild Lauveng ved senteret som står for tekst og illustrasjoner. Vi gjengir her intervjuet med Arnhild i forbindelse med lanseringen før sommeren. I denne kampanjeperioden fram til valget 11. september setter vi ned prisen fra 75,- til 50,-.
  • Forskeren forklarer: Hvordan fungerer utvekslingen av kunnskap mellom forskning og klinikk?
    Ida Lillehagen jobber som forsker ved Universitetet i Oslo og har forsket på hvordan kunnskap utveksles og utvikles i samarbeid mellom forskere og klinikere som samarbeider om forskning.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter