Forskeren forklarer: Recovery med og av brukerne selv

Mariann Haukland er leder for det regionalt brukerstyrte senteret på Sagatun. Hun var en av tre verkstedsmestere i samtaleprosjektet om recovery.

Skrevet av: Eva Svendsen

-Recovery handler om å få et godt liv og hente seg inn igjen, under erkjennelsen av at man aldri kommer tilbake til det stedet man var da problemene oppstod, men til et nytt, sier Mariann Haukland ved Sagatun.

-Hva er tema for deres siste prosjekt og hva har det gått ut på?

-Tema for vårt siste prosjekt har vært recovery og hva som bidrar til bedring og mestring. I løpet perioden mars til oktober 2016 arrangerte vi seks recovery-verksteder à to timer som en del av et aksjonsforskningsprosjekt. Vi ønsket å få økt forståelse for hva bedring (recovery) er. Recovery-verkstedet skulle være et sted hvor deltagerne deler kunnskap og erfaring. Et sted hvor man former, bearbeider, arbeider videre til man får godt grep om fenomenet og til slutt er rimelig fornøyd med «produktet».

 -Hvordan har dere organisert prosjektet?

-Den første timen i hver samling ble benyttet til en ressursforelesing. Den andre timen bestod av smågruppearbeid og plenumsdiskusjon knyttet til forelesningens tema. Mellom samlingene fikk deltakerne en oppgave å arbeide med basert på spørsmål som meldte seg i løpet av arbeidet med dagens tema. I tillegg fikk deltakerne en del litteratur som skulle gjennomleses. Til alle ressursforelesningene ble det utarbeidet et hefte på 2-5 sider som skulle fungere som en støtte for hukommelsen av hva man hadde arbeidet med. Fra hver samling ble det laget et referat som dokumenterte arbeidet som hadde blitt gjort i verkstedet i form av gruppearbeid. Disse referatene, sammen med en av verkstedledernes refleksjoner, har så dannet grunnlaget for en rapport.

 -Hvem var deres samarbeidspartner?

-Gjennomføringen av recoveryverkstedene gjorde vi sammen med professor emeritus Jan Kåre Hummelvoll som i mange år har vært en viktig bidragsyter til faglig utvikling på Sagatun. I tillegg var Berit Langseth med som brukerrepresentant. Vi tre utgjorde lederteamet for verkstedene.

 -Hvilke respondenter hadde dere?

-Det var mellom 15 og 25 deltagere på verkstedet på hver samling. Deres bidrag i verkstedssamtalene dannet vårt datagrunnlag. De hadde ulik bakgrunn, men majoriteten hadde brukererfaring. Resten var ansatte ved Sagatun Brukerstyrt Senter, ansatte fra Psykisk helse og rus i Hamar og Stange kommuner. Noen fra DPS Elverum, Hamar deltok også i en kortere periode.

 -Hvilke forskningsspørsmål har dere tatt utgangspunkt i?

-Verkstedet ble etablert for å få bedre forståelse av hva bedring (recovery) er, og hvordan denne forståelsen kan hjelpe den enkelte på sin bedringsvei og dermed hva som kan kjennetegne en bedringsorientert praksis.

-Hva fant dere?

-Bedring er en helhetlig prosess der behandling er et viktig element. Like viktig er meningsfull aktivitet, arbeid, sosialt fellesskap og det å finne mening i livet. Samlet viser arbeidet i verkstedet at bedring (recovery) handler om å få et godt liv og hente seg inn igjen, under erkjennelsen av at man aldri kommer tilbake til det stedet man var da problemene oppstod, men til et nytt. Overgangene er viktige i livet, og i disse kan det være avgjørende med hjelp og støtte fra relevante nærpersoner. Dette kan være både fagpersoner, familie og venner. Mestring og bedring er en individuell prosess, men i verkstedene identifiserte vi også noen felles faktorer:

  • Å ha mot og vilje til endring
  • Å være verdsatt og respektert
  • Å erkjenne problemene
  • Å søke og kjenne fellesskap
  • Å styre eget liv
  • Å være i en god hjelpende relasjon
  • Å oppleve livet som meningsfylt

-Har prosjektet ført til nye fremtidige planer om prosjekter?

-Recoveryrapporten og verkstedsmodellen bruker vi nå for å utvikle et enda bedre og mer recoveryorientert tilbud på Sagatun. Vi har også et felles prosjekt med de andre regionale brukerstyrte sentrene Bikuben, KBT-Midt Norge, Vårres og ROM-Agder der vi i fellesskap vil dyktiggjøre oss på recovery. Vi ønsker også at rapporten skal bli spredd og tatt i bruk ved Høgskolen i Innlandet, hvor den nå er pensum på «Videreutdanningen i rus, avhengighet og psykisk lidelser».

 

Vil du vite mer om prosjektet?

Ta kontakt med Mariann Haukland: Mariann@sagatun.no

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Om brukermedvirkning: Erfaringspanelet psykisk helse og rus i Helse Bergen
    Erfaringspanelet er et rådgivende organ for Divisjon psykisk helsevern i Helse Bergen. I panelet sitter 19 mennesker med reflekterte egenerfaringer med rus eller psykiske problem og behandling, som tjenestebrukere selv og/eller som pårørende. De er ikke representanter for brukerorganisasjoner, men sitter der i kraft av seg selv og sin erfaringsbaserte kunnskap. Leder for panelet, erfaringskonsulent Ove Vestheim, og divisjonsdirektør Hans Olav Instefjord forteller mer om samarbeidet her.
  • Om brukermedvirkning: Brukermedvirkning i forskning
    Mette Haaland-Øverby fra Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) er medforsker og samarbeider med professor Ole Petter Askheim ved Høgskolen i Innlandet om forskningprosjektet «Brukermedvirkning – fra politikk til praksis».
  • Forskeren forklarer: Benken, en åpen russcene
    Hva skjer på en åpen rus-scene, og hvorfor kommer folk tilbake? Hva representerer den åpne rus-scenen for en rusavhengig? Og forteller den rusavhengiges bruk av den åpne rus-scenen noe om hvordan rustjenestene oppleves av en rusavhengig? Trond Erik Grønnestad (UiS) har forsket på den åpne rus-scenens funksjon og rolle i livene til rusavhengige.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter