Forskeren forklarer: Store avvik mellom rutiner og lovgivning

Marius Storvik, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved UiT Norges arktiske Universitet, om avhandlingen Rettslig vern av pasienters integritet i psykisk helsevern.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

-Funnene mine bør grunnleggende endre måten pasientene behandles inne i psykiatriske avdelinger, sier førsteamanuensis ved UiT, Marius Storvik, som har forsket på pasientenes rettslige vern i psykisk helsevern.

-Hva er prosjektets innhold?

-Jeg har skrevet en bok; «Rettslig vern av pasienters integritet i psykisk helsevern». Boken er godkjent som doktorgradsavhandling i rettsvitenskap (juss). Tematikken er de inngrep som pasienter utsettes for under innleggelser i psykiatriske institusjoner. Avhandlingen er basert på en idé om at juss skal være et redskap for å verne om pasientenes integritet i det psykiske helsevernet. Avhandlingen har forsøkt å si noe om hvilket rettslig vern pasienters integritet i psykisk helsevern pasienter har. For å analysere det rettslige integritetsvernet ble forholdet mellom institusjonenes normer, lovverket og menneskerettighetene analysert.

 

-Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?

-Først spurte jeg hvilke rutiner institusjonene har. Basert på rutiner fra minst en institusjon i hver helseregion beskrev jeg følgende 8 kasus: Tvangsmedisinering, kortidsvirkende beroligende legemiddel, mekaniske tvangsmidler, skjerming, isolat, ingen utgang første døgn, kontinuerlig observasjon og bagasjekontroll og ransaking.

Deretter spurte jeg hvordan domstolene ville behandlet kasusene. Først ble det spurt etter hvilke prinsipper og rettskilder som var avgjørende. Deretter ble lovligheten av det enkelte kasuset analysert.

 

-Hva fant du?

-I en slik bok fant jeg atskillig mer enn det er plass til i denne spalten. Noen hovedfunn kan likevel nevnes. Syv av de åtte kasusene brøt med enten Psykisk helsevernloven, eller med menneskerettighetene. Videre fant jeg at formålet med tiltak alltid må klarlegges. Dette fordi det stilles ulike krav til tiltak, etter tiltakets formål. Tiltak med sikkerhetsformål, som ransaking eller beltesenger, passer ikke inn i definisjonen av psykisk helsevern eller tvungent psykisk helsevern. Det er altså ulike terskler og vurderingstema for både sikkerhetstiltak og behandlingstiltak. For sikkerhetstiltak er tre momenter av særlig betydning. For det første kan det ikke samtykkes til sikkerhetstiltak. For det andre må sikkerhetstiltak anvendes som en siste utvei. For det tredje må institusjonene dokumentere at de har så kort varighet som mulig. Dette gjør seg eksempelvis gjeldende for skjerming av hensyn til andre enn pasienten selv. For behandlingstiltak inne i institusjonen ble det funnet at Biomedisinkonvensjonens artikkel 7 kommer til anvendelse. Dette innebærer at tiltak med behandlingsformål bare kan anvendes «dersom det uten slik behandling er grunn til å tro at alvorlig skade vil oppstå på hans eller hennes helse.» Dette vilkåret gjør seg eksempelvis gjeldende der en pasient skjermes.

 

Det ble også funnet at der tvangsinnlagte pasienter plasseres i isolat, skjerming eller lignende kan dette være en ny frihetsberøvelse. Virkningen av dette er at pasienten i slike tilfeller skal ha hurtig og effektiv tilgang til domstolen. Videre skal pasienten ha krav på erstatning der frihetsberøvelsen var urettmessig. Sist vil jeg nevne at diskrimineringslovgivningen gjør seg gjeldende i institusjonene, uten at dette synes å ha hatt betydning. Diskrimineringslovgivningen forbyr å negativ forskjellsbehandle en pasientgruppe i forhold til andre pasientgrupper. Om vi tar ransaking som eksempel, så er det greit at en ransaker pasienter. Det er imidlertid ikke greit om begrunnelsen er at pasienten har en psykiatrisk diagnose. Diskrimineringslovgivningen stiller altså krav til individuell vurdering av tvangstiltak. Dette gjør at den gjeldende bestemmelsen om rutinemessig ransaking sannsynligvis ikke kan anvendes.

 

-Hvorfor er dette viktige funn?

-For det første avklarer avhandlingen rettstilstanden for en rekke tiltak som institusjonene anvender. Diskusjonen og spørsmålene om hva en kan gjøre er etter denne avhandlingen mye klarere. Basert på avhandlingen kan institusjonene tilpasse sine rutiner, slik at disse blir lovlige. Avhandlingen gir også noen klare føringer til lovgiver om lovbestemmelser som må endres, fjernes og tilføyes. Funnene bør grunnleggende endre måten pasientene behandles inne i psykiatriske avdelinger.

 

-Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

-Boken har avdekket at det er store og systematiske avvik mellom jussen som praktiseres i institusjonen, og den jussen domstolene vil komme fram til.

 

-Hvordan har du ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

-Utgangspunktet for avhandlingen av beretningene fra brukere om forhold i institusjonene. Beretningene fortalte en annen historie enn det jeg kunne lese av lovtekstene. Det var denne brukerinvolveringen som viste meg at det er et forskningsemne. I forskningsprosessen har jeg hatt mange samtaler med brukere og ansatte for å forstå hvordan rutinene praktiseres.

 

Vil du vite mer om prosjektet? Ta kontakt med Marius Storvik: marius.storvik@uit.no

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Forskeren forklarer: Langtidseffekter av psykoterapi
    Økt forståelse for hva som bidrar til langtidseffekter etter psykoterapi kan gi store gevinster, både samfunnsøkonomisk og i form av økt livskvalitet for klienter over tid. Funnene i psykolog Vidar Blokhus Ekrolls doktorgrad utfordrer terapimodeller som opererer med et snevert syn på hva som er viktig i terapi.
  • Om brukermedvirkning: Brukermedvirkning på Kilden
    Leder Elin Løberg Pedersen og deltaker Bjørn Evensen sitter sammen med flere andre deltakere i Kilden denne nydelige vinterdagen i Notodden. -Kilden er et sted for personlig vekst gjennom kreative uttrykksformer, sier Elin og understreker at dette tilbudet er for alle uansett bakgrunn eller livsutfordringer. Her kommer unge og gamle for å delta i ulike verksteder alt fra filosofikafe, turgruppe og mindfulnessgruppe, til tankeverksted og kreativt verksted.
  • Forskeren forklarer: Frykten for barnevernet
    Frykten for barnevernet blant etniske minoriteter er mulig å forstå, sier Marte Knag Fylkesnes. Hun disputerte fredag 4. mai for Ph.d-graden ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Tittel på avhandlingen er «Frykt, forhandlinger og deltakelse. Familier med etnisk minoritetsbakgrunn i møte med den norske barneverntjenesten».

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter