Forskeren forklarer: Troen og psykosen

Overlege og spesialist i psykiatri Hilde Hanevik om religiøsitetens betydning for å mestre en psykoselidelse. -Det er viktig å forstå troens funksjon for pasienter med en psykoselidelse, sier overlege og spesialist i psykiatri Hilde Hanevik.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

HØRER STEMMER: -Det er ikke rart at en pasient som opplever det å se syner eller høre stemmer erfarer dette som religiøse opplevelser, sier forsker Hilde Hanevik.

-Hva er prosjektets innhold?
-Prosjektet gikk ut på å undersøke hvordan religiøsitet kunne bidra til å mestre en psykoselidelse.

 

-Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?
-Hvordan beskriver pasienter med en psykoselidelse det å ha en religiøs tro å være til hjelp eller byrde for dem i forhold til det å mestre psykosen? Og hvordan vil vi ut fra et psykiatrisk synspunkt si at denne religiøsiteten fungerer i forhold til tilfriskning?

 

-Hva fant du?
-Pasientene beskriver en tro som likner på annen religiøsitet i Norge: De tror på Gud, engler og møter med ånder og avdøde. Men i tillegg inneholder troen ofte tanker om å være en guddommelig person selv eller at de har fått et hellig oppdrag. Jeg fant også at de fleste pasientene som hadde en religiøsitet rapporterte å oppleve mystiske opplevelser, dvs. at de opplevde å høre Guds stemme eller oppleve nærvær av ånder, avdøde eller onde makter. Disse opplevelsene ble viktig for trosutformingen. Mange pasienter beskrev troen som svært viktig for dem for å overleve det å være psykisk syk. En sa til og med at han ville tatt livet av seg dersom han ikke hadde troen på at han selv var Jesus. Religiøsiteten gav mening i en vanskelig tid og en relasjon til en gudommelig skikkelse. Noen pasienter opplevde imidlertid møtet med Gud/høyere makter som skremmende og vanskelig. De kunne oppleve for eksempel at Gud ikke hjalp dem når livet var vanskelig eller de var overbevist om at Gud ville at de skulle mislykkes. En hadde også opplevd at den stemmen hun trodde var Gud endret seg fra å være omsorgsfull og kjærlig, til å bli ond og devaluerende. Fra en psykiatrisk synsvinkel vil vi tenke at å ha en tro på Gud kan være til hjelp og støtte når man er psykisk syk. Imidlertid vil en tro som inneholder storhetsideer om å være Jesus eller en ond makt være å forstå som en vrangforestilling. En slik forestilling gir mening til de endrede sanseerfaringene som kommer med en psykoselidelse. Men en slik forestilling holder også pasienten fast i et ensomt psykotisk univers, en livsverden som ingen andre deler eller forstår. Det øker ensomheten og isolasjonen som ofte ligger til grunn for en psykoseutvikling. En slik tro kan derfor være noe en overlever på, samtidig som denne troen hindrer tilfriskning. Tilfriskningen skjer gjennom å våge å se på ensomheten eller smerten som har vært årsaken til at pasienten har rømt inn i en psykotisk verden.

 

 

-Hvorfor er dette viktige funn?
-Forskningsprosjektet bidrar til å øke forståelsen for betydningen av religiøsitet for pasienter som har en psykoselidelse. Det er ikke så rart at en pasient som opplever det å se syner eller høre stemmer tenker at dette er religiøse opplevelser. Det er vanlige beskrivelser av religiøse opplevelser. For mange friske er religiøse opplevelser erfaringer som hjelper dem gjennom vanskelige livssituasjoner, opplevelser som blir svært betydningsfulle for dem. Det er derfor forståelig at det er vanskelig å tro at det å høre stemmer eller se syner heller dreier seg om en sykdom som man trenger behandling for. Dessverre ser det ut som at det å forstå psykoseopplevelser som mystiske opplevelser kan føre til en forsterkning av psykosen og gjøre at pasienten tror enda sterkere på sitt psykotiske univers. Det kan også øke smerten ved å være syk ved at Gud oppleves som ond og straffende. Det er viktig at vi som arbeider i psykiatrien, som en del av behandlingen, våger å snakke med pasienten om religiøsitet. Det viktige blir å se på funksjonen av pasientenes religiøsitet og om den fungerer i forhold til tilfriskning. Når troen samtidig gir mening, men er en psykotisk virkelighetsflukt, blir det viktig å prøve å hjelpe pasienten å finne andre og sunnere måter å tro og å skape mening på, sier Hilde Hanevik.

 

Vil du vite mer om prosjektet? Ta kontakt på: hildehanevik@icloud.com

Her er mer informasjon om spalten vår «Forskeren forklarer».

 

 

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Om brukermedvirkning: Erfaringspanelet psykisk helse og rus i Helse Bergen
    Erfaringspanelet er et rådgivende organ for Divisjon psykisk helsevern i Helse Bergen. I panelet sitter 19 mennesker med reflekterte egenerfaringer med rus eller psykiske problem og behandling, som tjenestebrukere selv og/eller som pårørende. De er ikke representanter for brukerorganisasjoner, men sitter der i kraft av seg selv og sin erfaringsbaserte kunnskap. Leder for panelet, erfaringskonsulent Ove Vestheim, og divisjonsdirektør Hans Olav Instefjord forteller mer om samarbeidet her.
  • Om brukermedvirkning: Brukermedvirkning i forskning
    Mette Haaland-Øverby fra Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) er medforsker og samarbeider med professor Ole Petter Askheim ved Høgskolen i Innlandet om forskningprosjektet «Brukermedvirkning – fra politikk til praksis».
  • Forskeren forklarer: Benken, en åpen russcene
    Hva skjer på en åpen rus-scene, og hvorfor kommer folk tilbake? Hva representerer den åpne rus-scenen for en rusavhengig? Og forteller den rusavhengiges bruk av den åpne rus-scenen noe om hvordan rustjenestene oppleves av en rusavhengig? Trond Erik Grønnestad (UiS) har forsket på den åpne rus-scenens funksjon og rolle i livene til rusavhengige.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter