– Håp ser ut til å være viktig for de med psykisk helse- og rusproblemer

Høgskolelektor Knut Tore Sælør (Høgskolen i Sørøst-Norge) har forsket på samtidige psykisk helse- og rusproblemer.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

Foto: Jan Henrik Kulberg

-Hva er prosjektets innhold?
Jeg har undersøkt hvordan personer med samtidige psykisk helse- og rusproblemer opplever håp og hva de mener kan bidra til slike opplevelser. Samtidig har jeg undersøkt hvordan de ansatte i kommunale psykisk helse- og rustjenester jobber for å bidra til dette. Vi begynte studien med å systematisk gjennomgå litteratur rundt tema, noe som ga få resultater og tydeliggjorde at tema i liten grad har blitt behandlet med utgangspunkt i målgruppa.

-Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?
-Jeg hadde en åpen tilnærming med noen temaer jeg ønsket å snakke om i dybdeintervjuer med deltakerne. Jeg innledet intervjuene med å spørre hva den enkelte tenkte om begrepet håp. I tillegg forsøkte jeg å få frem eksempler på situasjoner der håp hadde vært betydningsfullt og eksempler på hva de selv hadde gjort eller hadde erfart som viktig for å oppleve håp. Jeg ønsket hele tiden å gi mulighet for den som ble intervjuet mulighet til å svare fritt og vektlegge det deltakerne selv mente var sentralt.

-Hva fant du?
– Håp ble av de som hadde brukt tjenester satt i sammenheng med ulike former for endring. Felles på tvers av intervjuene, var det vi tolket som håp om å oppleve et ordinært “A4-liv”. Å få hjelp til ulike former for praktiske utfordringer vært viktig. Samtidig var tillit sentralt – til seg selv, viktige andre og hjelpeapparatet – som alle hadde blandede erfaringer med. Alle deltakerne pekte på ulike måter på egen innsats som sentralt. Dette dreide seg blant annet om å ikke la bitterhet over fortida hindre deg i å gripe muligheter som byr seg, sammen med eksempler på ting deltakerne hadde foretatt seg for å oppleve endringer de så på som ønskelige. De ansatte understreket hvordan deres håp var en forutsetning for å kunne ha håp på vegne av andre. Samtidig presenterte de ansatte flere måter å ivareta eget håp på, både med et individuelt utgangspunkt, men også når det gjaldt samarbeid og systemperspektiv. Flere påpekte hvor sentralt det var at rammebetingelser og arbeidsmiljø muliggjorde måter å jobbe med håp på.

-Hvorfor er dette viktige resultater?
– Håp ser naturlig nok ut til å være viktig for de med samtidige psykisk helse- og rusproblemer som alle andre, men er i liten grad beskrevet i fagfellevurdert litteratur. Resultatene gir noen forslag til måter å snakke om håp på, men også praktiske tilnærminger til fenomenet. Gjennom studien ble det tydelig at både de som har brukt tjenester og de som jobber der at det å motarbeide stigma knyttet til psykisk helse- og rusproblemer kan bidra til å gi folk håp igjen. Samtidig kan også hjelpesystemet i seg selv oppleves som en barriere og det ser ut til at et fortsatt fokus på å tilpasse tjenester bedre til de som trenger dem er nødvendig.

Vil du vite mer om prosjektet og prosjektets resultater? Ta kontakt med Knut Tore Sælør: knut.tore.salor@hbv.no

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Medisinfri behandling i psykisk helsevern: Lovisenberg DPS
    Ingrid Lange er seksjonsleder ved Lovisenberg DPS, seksjon døgn, samt leder av prosjektgruppen ved DPS et som skal utvikle et tilbud om medisinfri behandling i henhold til oppdraget fra Regjeringen. Lovisenberg DPS har hatt et tilbud om medisinfri behandling i et år. Foreløpig har 2 pasienter mottatt tilbudet.
  • -Begynnelsen på en større rusreform
    Arild Knutsen (Foreningen for human narkotikapolitikk, FHN) er glad for at signalene nå er tydelige, og det fra øverste hold: Rusavhengighet er en sykdom, ikke en forbrytelse. Dette vil føre til mindre utestengelse, fordømmelse og sanksjoner og større åpenhet om avhengighet, sier Knutsen.
  • Medisinfri behandling i psykisk helsevern: Helse Bergen
    Leif Arvid Øvernes er prosjektleder for medikamentfrie behandlingsforløp for personer med psykoselidelser i Helse Bergen, et treårig pilotprosjekt. Han jobber med utforming og implementering av dette på de seks DPS-ene i Helse Bergens opptaksområde.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter