– Håp ser ut til å være viktig for de med psykisk helse- og rusproblemer

Høgskolelektor Knut Tore Sælør (Høgskolen i Sørøst-Norge) har forsket på samtidige psykisk helse- og rusproblemer.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

Foto: Jan Henrik Kulberg

-Hva er prosjektets innhold?
Jeg har undersøkt hvordan personer med samtidige psykisk helse- og rusproblemer opplever håp og hva de mener kan bidra til slike opplevelser. Samtidig har jeg undersøkt hvordan de ansatte i kommunale psykisk helse- og rustjenester jobber for å bidra til dette. Vi begynte studien med å systematisk gjennomgå litteratur rundt tema, noe som ga få resultater og tydeliggjorde at tema i liten grad har blitt behandlet med utgangspunkt i målgruppa.

-Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?
-Jeg hadde en åpen tilnærming med noen temaer jeg ønsket å snakke om i dybdeintervjuer med deltakerne. Jeg innledet intervjuene med å spørre hva den enkelte tenkte om begrepet håp. I tillegg forsøkte jeg å få frem eksempler på situasjoner der håp hadde vært betydningsfullt og eksempler på hva de selv hadde gjort eller hadde erfart som viktig for å oppleve håp. Jeg ønsket hele tiden å gi mulighet for den som ble intervjuet mulighet til å svare fritt og vektlegge det deltakerne selv mente var sentralt.

-Hva fant du?
– Håp ble av de som hadde brukt tjenester satt i sammenheng med ulike former for endring. Felles på tvers av intervjuene, var det vi tolket som håp om å oppleve et ordinært “A4-liv”. Å få hjelp til ulike former for praktiske utfordringer vært viktig. Samtidig var tillit sentralt – til seg selv, viktige andre og hjelpeapparatet – som alle hadde blandede erfaringer med. Alle deltakerne pekte på ulike måter på egen innsats som sentralt. Dette dreide seg blant annet om å ikke la bitterhet over fortida hindre deg i å gripe muligheter som byr seg, sammen med eksempler på ting deltakerne hadde foretatt seg for å oppleve endringer de så på som ønskelige. De ansatte understreket hvordan deres håp var en forutsetning for å kunne ha håp på vegne av andre. Samtidig presenterte de ansatte flere måter å ivareta eget håp på, både med et individuelt utgangspunkt, men også når det gjaldt samarbeid og systemperspektiv. Flere påpekte hvor sentralt det var at rammebetingelser og arbeidsmiljø muliggjorde måter å jobbe med håp på.

-Hvorfor er dette viktige resultater?
– Håp ser naturlig nok ut til å være viktig for de med samtidige psykisk helse- og rusproblemer som alle andre, men er i liten grad beskrevet i fagfellevurdert litteratur. Resultatene gir noen forslag til måter å snakke om håp på, men også praktiske tilnærminger til fenomenet. Gjennom studien ble det tydelig at både de som har brukt tjenester og de som jobber der at det å motarbeide stigma knyttet til psykisk helse- og rusproblemer kan bidra til å gi folk håp igjen. Samtidig kan også hjelpesystemet i seg selv oppleves som en barriere og det ser ut til at et fortsatt fokus på å tilpasse tjenester bedre til de som trenger dem er nødvendig.

Vil du vite mer om prosjektet og prosjektets resultater? Ta kontakt med Knut Tore Sælør: knut.tore.salor@hbv.no

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Forskeren forklarer: -Jeg ville dø, men er glad jeg lever
    May Vatne og Dagfinn Nåden (OsloMet – storbyuniversitetet) har utforsket pasienters erfaringer i etterkant av selvmordsforsøk. Selvmordsforsøket kan forstås ulikt, sett innenfra eller utenfra. Forskning på erfaringer fra personer som har overlevd selvmordsforsøk er viktig for å utvikle en mest mulig helhetlig forståelse.
  • Toppmøte 2018: SMIL ved Nidaros DPS
    Eli Valås er rådgiver ved Lærings- og mestringssenteret ved Nidaros DPS. Hun er utdannet spesialpedagog med flere videreutdanninger. Hun implementerte gruppetilbudet SMIL ved Nidaros DPS i samarbeid med Trondheim kommune i 2011, og har siden vært gruppeleder. Hilde Siraas Myran er rådgiver ved Lærings- og mestringssenteret ved Nidaros DPS. Hun er vernepleier med flere videreutdanninger og implementerte gruppetilbudet SMIL ved Nidaros DPS sammen med Eli Valås. Otto Stormyr er vernepleier, erfaringskonsulent og gruppeleder i SMIL. Han jobber til vanlig i et ungdomstiltak i Barne- og familietjenesten i Trondheim Kommune.
  • De farlige psyke – og alle vi andre
    Mediene har et ansvar når de omtaler mennesker med psykiske lidelser. Om stigmatisering av psykisk syke skal reduseres, må journalistene lese seg opp.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter