Medisinfrie behandlingstilbud i en akuttfase – forsvarlig politikk?

Helseminister Bent Høie har gitt helseforetakene frist til 1.juni med å starte opp medisinfrie behandlingsalternativ. For å gi rom for mer frivillighet må det bli flere behandlingsformer der medikamentfrie tilbud blir en naturlig del.

Skrevet av: Ekstern bidragsyter

LYTT TIL BRUKERNE: Hvis ikke brukerne skal bli lyttet til; hvem skal da stå i spissen for å forbedre tjenestene i retning av mindre tvang og medisinbruk, spør Hilde Hem (FOTO: Birgitte Finne Høifødt)

Krav om medikamentfrie tilbud har vært fremmet lenge. Etter brukerorganisasjonskonferansen 2011 arrangert av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse, ble «Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp» etablert(Mental Helse, Hvite Ørn, Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, Aurora og WSO).

Nasjonal helse- og sykehusplan (2016 – 2019) tydeliggjør Helse- og omsorgsdepartementets krav til regionale helseforetak om etablering av medisinfrie behandlingstilbud. Medikamentfri behandling skal tilbys i hele landet for pasienter som ønsker et terapeutisk alternativ til medisiner og der kravet til faglig forsvarlighet er ivaretatt. Valgmulighetene skal gis pasienter som ønsker å bruke færre medikamenter og/eller levere doser der dette er aktuelt.
De som ønsker legemiddelfri behandling står i dag uten tilgjengelige døgntilbud i psykisk helsevern. Medisinfrie behandlingsforløp handler ikke om å være for eller mot medisiner. Det handler om muligheten til å velge den behandling man selv har tro på og ønsker.

Forsvarlig behandling
Sett fra en behandlers perspektiv kan spørsmål om faglig forsvarlig behandling utløse redsel for ikke å følge lover og regler. Men også med bakgrunn i fag og etikk. Brukere kan oppleve at spørsmål om forsvarlig behandling blir hinder for å iverksette den behandling de ønsker.
Forsvarlighet fra et brukerperspektiv handler om å «eie» sin behandling og tilfriskning. Tilbudene må legges til rette for opplevelse av egenverdi og meningsfull hverdag. Pasientens mål og ønsker må i større grad være førende for behandlingsløpet. For noen kan det være ønskelig med medisiner i en akuttfase. For andre er det viktig med et helt medikamentfritt behandlingsforløp, hvor andre tiltak må brukes akutt. Kriseplan er et godt tiltak for å sikre pasientens medbestemmelse.

Medisinfrivillighet
Fra brukersiden og fellesaksjonen for et medisinfritt behandlingstilbud innen psykisk helsevern kreves alternative behandlingsformer. Det er et også ønske fra flere fagpersoner. Fra brukersiden pekes det på at etablering av frivillig valgte medisinfrie forløp i særlig grad gjelder alternativer til bruk av antipsykotiske midler.
Erfaringskompetanses rådgivende utvalg anbefaler at forsvarlighetsbegrepet knyttet til medisinfrivillige behandlingsforløp blir sett nærmere på. Utvalget drøftet ulike sider ved et slikt tilbud og kommet frem til at tjenestene bør være recoverybasert. Det bør etableres systematisk innhenting av erfaringer. Utvalget anbefaler etablering av pilotprosjekter i hvert enkelt helseforetak i tett samarbeid med brukerorganisasjoner, fagorganisasjoner, kompetansemiljøer og utdanning – og forskningsmiljøer.

Hva hindrer mulighetene for medisinfrie forløp?
Det største hinder for medisinfrihet er behandlernes frykt for forverring av grunnlidelse.
Psykoselidelser med ustabil og stor adferdsforstyrrelse, maniske pasienter og de aller mest selvmordstruede vil fortsatt trenge døgnopphold på akuttavdeling. Dersom det er mulig innenfor rammene for forsvarlig helsehjelp, skal pasienten tilbys og ha rett til å velge mellom ulike og tilgjengelige behandlingsmetoder.
Vi er opptatt av å tydeliggjøre hva brukere og pårørende sier er god behandling og aktuelle alternativer til dagens tilbud. Vi er nysgjerrige på hva som er status i arbeidet med medisinfrie alternativer og om helseforetakene når helseministerens frist innen 1. juni. Derfor inviterer vi til paneldebatt i Litteraturhuset 21. april.

Hilde Hem
Daglig leder
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Forskeren forklarer: -Jeg ville dø, men er glad jeg lever
    May Vatne og Dagfinn Nåden (OsloMet – storbyuniversitetet) har utforsket pasienters erfaringer i etterkant av selvmordsforsøk. Selvmordsforsøket kan forstås ulikt, sett innenfra eller utenfra. Forskning på erfaringer fra personer som har overlevd selvmordsforsøk er viktig for å utvikle en mest mulig helhetlig forståelse.
  • Toppmøte 2018: SMIL ved Nidaros DPS
    Eli Valås er rådgiver ved Lærings- og mestringssenteret ved Nidaros DPS. Hun er utdannet spesialpedagog med flere videreutdanninger. Hun implementerte gruppetilbudet SMIL ved Nidaros DPS i samarbeid med Trondheim kommune i 2011, og har siden vært gruppeleder. Hilde Siraas Myran er rådgiver ved Lærings- og mestringssenteret ved Nidaros DPS. Hun er vernepleier med flere videreutdanninger og implementerte gruppetilbudet SMIL ved Nidaros DPS sammen med Eli Valås. Otto Stormyr er vernepleier, erfaringskonsulent og gruppeleder i SMIL. Han jobber til vanlig i et ungdomstiltak i Barne- og familietjenesten i Trondheim Kommune.
  • De farlige psyke – og alle vi andre
    Mediene har et ansvar når de omtaler mennesker med psykiske lidelser. Om stigmatisering av psykisk syke skal reduseres, må journalistene lese seg opp.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter