I skrivende stund er 174.780 personer på  arbeidsavklaringspenger og  302.342 personer på varig uføretrygd.

Får disse hjelp til å komme tilbake til livet eller får de bare hjelp til å leve med plagene?  

En tidligere jagerpilot fikk kreft med dårlig prognose. Cellegift gav ønsket effekt, men også nerveskader i den grad at han mistet flysertifikatet. Piloten opplevde etterhvert å slåss for sine rettigheter i tillegg til å kjempe for livet. Dette førte til at mannen stadig måtte argumentere for skadene sine: Jeg kan ikke jobbe! Kroppen min virker ikke som den skal!

Hva kan skje med mennesker når symptomfokus opprettholdes over tid?

Velferdssamfunnet har skapt en forventning som gjør at mange belager seg på å være symptomfri til enhver tid. Når jeg tenker meg om er det ikke mange jeg kjenner som har det slik. Faktisk ingen. Derimot ser jeg stadig at fokus på det som ikke virker eller føles bra er med på å skape og opprettholde sykdom og uføre.

Mange vil kunne være enig med meg i at piloten hadde god grunn til å engste seg for både helse og fremtid. Hvis hans naturlige stress og bekymring  hadde fått gode vekstvilkår over tid kunne han endt opp med med en psykisk diagnose raskere enn man kan si utføretrygd.

Hvem bestemmer hva som er sykt nok til å ha rettigheter og friskt nok til å kunne bære plikter?

Piloten valgte å se på sykdommen som en oppgave som måtte løses og møtte dagen med følgende: For det første så brenner det og jeg må slukke brannen, for det andre så kan jeg ikke fly lenger, så jeg må gjøre noe annet. Andre tanker fikk ikke livets rett.

I møte med det offentlige systemet må pasientene ofte argumentere for sine plager i steden for å få veiledning til å se etter egne muligheter. Landets høye antall psykiske diagnoser bør få politikere og helsevesen til å tenke nytt. Det økonomiske regnestykket er enkelt. Langtidssykemeldiger og uførestønader koster det offentlige milliarder hvert år. Min egen langtidssykemelding kostet mer enn en million.  

Får du angst eller depresjonsdiagnose får du antidepressiva og sykemelding på kjøpet.

Blir triste negative tanker mindre hvis du går hjemme alene?

Hvor glad blir du av å få beskjed om at du har fått en langvarig depresjon?

Hvor avslappet blir du av å snakke om kronisk angst?  

Forskning viser at livet blir det vi fokuserer på. Verden er som den er, mennesker gjør som de gjør. Omgivelsene vil ikke alltid endre seg i takt med egne behov. Da er det godt å vite at det er mulig å trene seg opp til å velge egen respons. Det betyr at det er mulig å være med å påvirke hvordan man har det uavhengig av omstendighetene.

Nå skal du få oppskriften: Å tenke er en aktiv handling. Siden det er jeg som tenker tankene mine, må det bety at jeg kan være med å velge hva jeg vil tenke på. Tankene mine og følelsene mine henger sammen, og dermed må det ligge en mulighet i at jeg kan styre følelsene mine. Så lett og så vanskelig på en gang.

Piloten har trukket sin egen fallskjerm. Tyve år i forsvaret lærte han å skille vesentlig fra uvesentlig i ekstreme situasjoner. I dette tilfellet fokusere på hva han kan, og opprettholde et stramt fokus på muligheter. Den løsningsorienterte flyveren satte seg derfor på skolebenken fast bestemt på ny stø kurs. Han tok ansvar, fordi han er trent opp til det og har lært seg hvordan.

Hva vil skje hvis NAV, kommune og helsevesen flytter fokus i større grad fra tilrettelegging til nye løsninger og andre alternativer?

Live Landmark