Det sies ofte at i politikken er det kun valgene som gjelder. Til en viss grad er det riktig. Det er ved valgene man får velgernes dom. Det er da demokratiet skal vise at det fungerer. Engasjerte mennesker kommer til orde, interesseorganisasjonene mobiliserer, partiene gjør opp regnskap og folket får si sitt ved valgurnene.

Da blir man også ofte bundet til massemedienes logikk, med fokus på de store sakene som angår ”oss alle” – med den følge at dem som er litt på siden fort havner litt i bakgrunnen, hvor enn viktig sakene oppleves.

Samtidig er dette en misforståelse. Valgkampene er på mange måter egentlig en unntakstilstand.  Det virkelige og viktige arbeidet for psykisk helse og alle de andre sakene som mange opplever at skyves til siden i valgkampen, er det som skjer mellom valgene.

Økt bevissthet
Den grusomme tragedien som rammet 22. juli traff oss alle psykologisk, men ingen så hardt som dem som var i nærheten av de to angrepene – og da særlig Utøya. Mange av de overlevende, etterlatte, tilstedeværende blant hjelpepersonell og øvrige pårørende har fått oppfølgning i ettertid.

Dette etterspillet tror jeg har minnet mange på hvordan en kraftig psykisk belastning kan ramme vilkårlig. Det viste hvordan vi alle er sårbare for å utsettes for det som gjør livet så veldig vanskelig å takle – med sine mange sorger, grusomheter og dype urettferdigheter.

En helt annen opplevelse  
 Jeg er som helsepolitiker med et sterkt personlig engasjement for psykisk helse så inderlig glad for at de som ble rammet mer personlig enn meg av tragedien, melder om eksemplarisk oppfølgning og støtte.

Men samtidig må vi huske at så altfor mange andre ellers har hatt en helt annen opplevelse – der tilbudet tar for lang tid, er for dårlig og svikter. Det gjelder både for dem som selv er rammet, og deres pårørende som må se at behandlings- og oppfølgningstilbudet ikke duger.

22/7 viste oss hvor viktig det er at det er et hjelpetilbud tilgjengelig, når vi trenger det. Jobben nå er å sørge for at tilbudet oppleves like godt for alle de som opplever personlige kriser, som det ble av dem som opplevde denne nasjonale krisen.

For utfordringene i psykisk helsevern er økende i samfunnet.

Satsning på psykisk helse
Den tiårige Opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet i 2008, og har resultert i en betydelig opptrapping i kapasiteten i det psykiske helsevernet. Evaluering av planen viser imidlertid at det fortsatt er betydelige mangler i kvaliteten på tjenestene. Dette arbeidet følger vi kontinuerlig opp. Utfordringene handler bl.a. om å sikre kvalitet på tilbudet, at effektive behandlingsmetoder tas i bruk, at kapasiteten er god nok og at det er fagfolk som er i stand til å gjøre oppgavene vi som politikere vedtas at skal utføres.

Erfaring, blant annet gjennom rapporter som fra Riksrevisjonen, har vist at politikere som tror at mer penger er løsningen på alle problemer, tar feil. Til tross for at det er investert milliardbeløp gjennom opptrappingsplanen, opplever pasientene at tilbudet svikter i mange ledd. Vi vet at fortsatt får psykisk syke mennesker som åpenbart trenger behandling avslag på dette.

Lang kø  
 En del som må gjøres er organisatorisk. Høyre vil for det første styrke pasientenes rettigheter, slik at de står sterkere stilt i møtet med det offentlige byråkratiet. Høyre mener at en uavhengig instans må vurderer pasientens behov for hjelp, og når hjelpen skal gis. For det andre må pasientene få langt bedre informasjon om ulike behandlingstilbud og ventetider. Deretter må helsetjenesten sørge for at pasientene får tilbud om behandling. Det er, for det tredje, meningsløst at private aktører har ledig behandlingskapasitet, mens psykisk syke står i en lang kø for å få et offentlig tilbud. Høyre vil gi pasientene rett til nødvendig helsehjelp i private institusjoner for det offentliges regning. Et godt tilbud til alle, krever at vi tar alle gode krefter i bruk, og evner å samarbeide med alle som kan bidra til et bedre tilbud.  

Refusjonsrett for psykologer  
 Nå har vi akkurat vedtatt Samhandlingsreformens praktiske oppfølgning og implementering i kommunene. Regjeringen valgte å innføre en såkalt profesjonsnøytral lov, som i liten grad stiller krav til hvilken formell fagkompetanse som skal være i kommunenes tjenestetilbud. I Høyre har vi vært redde at dette vil lede til at det blir mindre rekruttering av fagfolk som blant annet psykologer til kommunenes helsetilbud. En utvanning av kompetansekravene i helsetjenesten er en dårlig oppskrift på et bedre helsetilbud, uansett hvilke noble intensjoner for kommunenes frihet som skulle ligge bak.

Den norske psykologforeningen har uttrykt bekymring for at det blir for lite satsning på psykologi i kommunene. De har pekt på at medisinske tjenester gjennom blant annet fastlegetjenesten finansieres statlig, men at kommunene som sliter med stramme budsjetter må ta seg av psykologitilbudet. Høyre foreslo i vårt alternative budsjett for 2011 en prøveordning der psykologer gis samme refusjonsrett som fastleger. Vi har merket oss at også Helsedirektoratet har anbefalt å utrede dette, og vi håper Regjeringen vil følge opp. Dette kan være et av flere tiltak for å sikre bedre tilgang til hjelp i pasientenes nærmiljø.

Den lange jobben
Det er så lett å si at den og den saken burde få mer oppmerksomhet i en valgkamp. Vi kan minne oss, og andre, på at psykiske lidelser faktisk er blitt en folkesykdom. Flere internasjonale undersøkelser viser at ca. 50 prosent får en psykisk lidelse i løpet av livet, og 20–30 prosent har hatt en slik lidelse det siste året. De aller fleste av oss vil oppleve psykiske problemer i en eller annen form i løpet av livet. 
 Enten det er valgkamp eller ei, Høyres forventninger er at vi nå samarbeider om et kvalitetsløft i det psykiske helsevernet. Vi vil bidra til at de faglige kravene til innhold i tilbudet skal vektlegges mer, og minst like mye som kvantitative mål.  Samtidig må vi jobbe for de som trenger det får hjelp raskere, og tidligere. Vi vet dette krever investeringer i fagfolk og i kunnskap. Men i det store samfunnsregnskapet er det alltid lønnsomt å investere i å gi mennesker bedre muligheter.

Som jeg sa innledningsvis: Valgkamper er viktig, men det er alt vi gjør mellom valgene som virkelig teller. Mitt løfte er at Høyre vil fortsette å holde fanen høyt for et krafttak for psykisk helse i Norge.

Bent Høie, nestleder i Høyre og leder for Stortingets helse- og omsorgskomité

Husk nettmøte  i morgen 14:00