Det er i dag et misforhold mellom helse- og sosialpolitiske visjoner om utviklingen av et nytt psykisk helsevern, og det som er hegemonisk kunnskapsyn innen ledende profesjoner i feltet.  Ny praksis krever ny kunnskap. Utviklingen av en kunnskapsplattform for psykisk helsearbeid som i større grad legitimerer erfaringskunnskap, bør derfor ha som ambisjon å utfordre denne dominansen. Det er et langsiktig arbeid. 

På bakgrunn av en analyse av kunnskapssynet i Opptrappingsplanen for psykisk helse setter Tor-Johan Ekeland nåværende motsetninger inn i en historisk sammenheng, underlagt en epistemologisk analyse. Forholdet mellom objekt- og subjektontologiske posisjoner blir klargjort, og begrepet ”erfaringskompetanse” drøftes med basis i denne. En del forskningsmessige utfordringer som denne analysen impliserer, blir også diskutert.