Levd liv-antologien: Tvang

En spesiell side ved de psykiske helsetjenestene er muligheten for å bruke tvang. Tvang er et av de mest inngripende tiltak som finnes i et samfunn og har derfor vært ledsaget av mye politisk, faglig og etisk debatt.

Skrevet av: Astrid Borchgrevink Lund

TVANGSFORSKNING: AFI-forsker Reidun Norvoll har skrevet om tvang i Erfaringskompetanses jubileumsbok. Her er et utdrag fra hennes artikkel.

Bruk av tvang er ofte knyttet til alvorlige situasjoner med mange vanskelige utfordringer og etiske dilemma. Samtidig fører den langvarige og utbredte bruken av tvang i psykisk helsevern til at tvangsbruken lett tas som en nødvendighet eller tar form som ureflekterte rutinemessige praksiser. Det kreves da mye innsats for å finne alternative frivillige og mer samarbeidsorienterte måter å løse problemer på.

 

I de senere ti-årene har det vært økende forskning på tvang, både internasjonalt og nasjonalt (Hatling, 2013). I dette kapitlet vil jeg presentere kunnskap fra tvangsforskningen med vekt på prosjekter som løfter frem pasientene/brukerne og pårørende sine syn på og erfaringer med tvang. Disse prosjektene har bidratt til en bredere og mer kontekstuell forståelse av tvang, noe som er viktig for å forstå tvangens natur og hvordan den innvirker på de som erfarer den. I tillegg vil jeg reflektere over noen mulige konsekvenser av denne kunnskapen for veien videre. 

 

Hva er tvang?
I filosofi og sosiologi blir tvang beskrevet som et komplekst fenomen som inkluderer både eksterne og indre dimensjoner (Feinberg, 1986; Wertheimer, 1993). Tvang beskrives ofte som frihetsbegrensning eller tap av selvbestemmelse (autonomi) i form av ytre begrensninger. I tillegg kan tvang ta form som tap av frihet til å uttrykke seg selv eller følge egne mål og interesser – det man kaller positiv frihet. Et annet viktig kjennetegn ved tvang er mangel på frivillighet ved at noe gjøres mot eller på tvers av en annen persons vilje. Mangel på frivillighet kan skyldes press, trusler eller bruk av betingelser som gjør at man ikke har noen annen mulighet enn å innordne seg det som tvangsutøveren ønsker. Tvang er derigjennom nært forbundet med makt og maktrelasjoner. Avmakt og motmakt er en viktig side ved tvangens dynamikk (Hernes, 1975). Faktorer som påvirker maktposisjonen, for eksempel personens evner og ressurser, sosiale levekår, og tilgang til hjelp mer generelt, innvirker dermed på tvangsforholdet. Brukerne forteller at når man er sliten, syk og har dårlig levekår blir personalets makt tilsvarende stor selv om personalet selv kanskje ikke tenker på det, skriver Reidun Norvoll i denne artikkelen i Erfaringskompetanses jubileumsbok. Vil du lese hele teksten er antologien tilgjengelig via vår nettbutikk.

 

 

Reidun Norvoll (f. 1961) er utdannet sykepleier og Dr. polit i sosiologi og arbeider som seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har lang erfaring med forskning innen psykisk helsefeltet med særlig fokus på samfunnsvitenskapelige perspektiver på psykisk helse, helsetjenesteforskning, brukermedvirkning og tvang. Dette kapitlet bygger på hennes forskningsprosjekter fra Sintef Helse, Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo og AFI.

 

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Forskeren forklarer: -Jeg ville dø, men er glad jeg lever
    May Vatne og Dagfinn Nåden (OsloMet – storbyuniversitetet) har utforsket pasienters erfaringer i etterkant av selvmordsforsøk. Selvmordsforsøket kan forstås ulikt, sett innenfra eller utenfra. Forskning på erfaringer fra personer som har overlevd selvmordsforsøk er viktig for å utvikle en mest mulig helhetlig forståelse.
  • Toppmøte 2018: SMIL ved Nidaros DPS
    Eli Valås er rådgiver ved Lærings- og mestringssenteret ved Nidaros DPS. Hun er utdannet spesialpedagog med flere videreutdanninger. Hun implementerte gruppetilbudet SMIL ved Nidaros DPS i samarbeid med Trondheim kommune i 2011, og har siden vært gruppeleder. Hilde Siraas Myran er rådgiver ved Lærings- og mestringssenteret ved Nidaros DPS. Hun er vernepleier med flere videreutdanninger og implementerte gruppetilbudet SMIL ved Nidaros DPS sammen med Eli Valås. Otto Stormyr er vernepleier, erfaringskonsulent og gruppeleder i SMIL. Han jobber til vanlig i et ungdomstiltak i Barne- og familietjenesten i Trondheim Kommune.
  • De farlige psyke – og alle vi andre
    Mediene har et ansvar når de omtaler mennesker med psykiske lidelser. Om stigmatisering av psykisk syke skal reduseres, må journalistene lese seg opp.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter