Rapporten ”Bedre føre var - Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger”  , ble mandag overrakt statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap). Onsdag ble den presentert på Psykisk helsekonferansen i Trondheim. Ellinor F. Major, assisterende direktør ved divisjon for psykisk helse, understreket at forebygging er den viktigste veien fremover. Hun tok for seg ti av de femti tiltakene i rapporten som er den første oppsummeringen av kunnskap om forebygging av psykiske lidelser i Norge.

Forebygging
- Rapporten handler om forebygging, ikke behandling. Den handler om kunnskap vi har og kunnskap vi mangler. Målgruppa er statlige helsemyndigheter, fylkeskommuner, fylkesmenn, kommunene, politikere, helsepersonell, frivillige brukerorganisasjoner og alle samfunnsdebattanter, sier Major til Erfaringskompetanse.no.

Folk i jobb
Her er de ti viktigste forebyggende tiltakene i rapporten som Major trekker frem:
Høy sysselsetting er viktig fordi deltakelse gir hverdagen struktur og innhold. Arbeidsledighet er en sterk risikofaktor for psykiske problemer. Konjunkturpolitikken og arbeidsmarkedspolitikken er de viktigste grepene mot dette i tillegg til tiltak som kan redusere sykefravær og uføretrygding.

Mobbefri skole
En helsefremmende skole er et mobbefritt miljø. Elevene er en del av et fellesskap med jevnaldrende og der de opplever å mestre skolearbeidet. Mobbing er en sterk risikofaktor for psykiske problemer hos barn og unge. Flere programmer mot mobbing og atferdsproblemer har god effekt og anbefales gjennomført fortløpende i alle grunnskoler i Norge.

Gode barnehager
Høykvalitetsbarnehager er avgjørende. Småbarns psykiske helse blir formet av den daglige omgangen de har med andre mennesker. Barnehager av høy kvalitet har en rekke psykisk helsefremmende effekter for de fleste barn. Alle førskolebarn bør ha tilbud om en lett tilgjengelig, økonomisk overkommelig barnehage av høy kvalitet. 

Oppegående eldresentre
Det er et stort behov for forebyggende tiltak på eldresentre. Eldresentrene bør videreutvikles på en slik måte at de fremmer psykisk helse og forebygger ensomhet, fysisk inaktivitet og depresjon. Psykisk helsefremmende og forebyggende tiltak blant eldre er et forskningssvakt område av stor samfunnsmessig betydning. Det er behov for en egen utredning av hvilke universelle, selektive og indiserte tiltak som bør utvikles og effektevalueres for eldre. 

Fokus på førskolebarn
Hjemmebesøk til førskolebarn må prioriteres. Mishandling av barn er en sterk risikofaktor for senere psykiske problemer. Hjemmebesøksprogrammer for å identifisere barn som blir mishandlet og redusering av dette problemet bør iverksettes i kommunene. Mangelfulle foreldreferdigheter og særlig utfordrende foreldreoppgaver er risikofaktorer for senere psykiske problemer hos barnet. Programmer som styrker foreldreferdigheter bør tilbys alle familier med førskolebarn. Særlig viktig er det å gjennomføre programmer for å identifisere og hjelpe familier som utsettes for mange belastninger og familier der det er barn med funksjonshemminger eller begynnende symptomutvikling. 

Bistand
Arbeid med bistand er effektivt. Arbeidsledighet er en sterk risikofaktor for psykiske problemer. Det er også en risikofaktor for unødige negative konsekvenser av å leve med en psykisk lidelse. På individnivå har programmer som ”Arbeid med bistand” vist god effekt. Slike programmer bør være tilgjengelige i alle kommuner. 

Angst og depresjon
Grupper, kurs og programmer for mestring av angst og depresjon må bli etablert. Støttegrupper, selvhjelpsgrupper og pedagogiske programmer kan både forebygge og redusere symptomer på depresjon. Det gjelder for eksempel kurs i mestring av depresjon og internettbaserte programmer. Slike grupper og programmer bør være tilgjengelige i alle kommuner. Skoleprogrammer og bedriftsprogrammer mot angst og depresjon bør bli videreutviklet og testet med utgangspunkt i de mest vellykkete nordiske programmene og gjøres tilgjengelige for skoler og arbeidsplasser. 

Hjelp til å sove
Søvnproblemer er kanskje landets mest utbredte og undervurderte folkehelseproblem og er også debutproblem ved de fleste psykiske lidelser. Derfor blir programmer for forebygging av søvnproblemer foreslått. Søvnrestriksjon, stimuluskontroll, avslappingsteknikker og søvnhygiene har vist seg å være svært effektive teknikker ved behandling av søvnproblemer. På grunnlag av dette bør programmer for forebygging av søvnproblemer utvikles og testes. 

Basert på forskning
Evaluering av forebyggende tiltak må være forskningsbasert og omfatte både iverksetting/implementering, virkning /effekt, lønnsomhet/kostnad-nytte og om folk vil ha dem. I tillegg til å styrke etablerte forskningsmiljøer er det behov for en nasjonal enhet for evalueringsforskning. Viktige oppgaver for en nasjonal enhet vil blant annet være å bistå kommuner og fylkeskommuner med uttesting av lovende tiltak, å kvalitetssikre og videreutvikle eksisterende tiltak, samt å evaluere større programmer. En slik enhet må samarbeide nært med andre forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. For å styrke forskning om tiltak og virkemidler og for å stimulere til samarbeid mellom forskningsmiljøene, bør det i tillegg etableres et nytt forskningsprogram i Norges forskningsråd.