Mange behandlere i psykiatrien jobber etter to valg: Enten tar du medisin og blir frisk, eller du tar ikke medisin og blir værende syk. Så enkelt er det ikke, sier psykiater Trond F. Aarre.

Mellom barken og veden er ofte et uttrykk Anne-Grethe Terjesen bruker om pårørende inne psykisk helse. De er lojale mot sin kjære og de er lojale mot fagfolkene. Men ofte ikke mot sine egne behov.

- Et menneske fungerer dårligst når det er sterke følelser, stort sett negative følelser som frykt og sinne involvert, og det er i tilknytning til mennesker som er svært nær oss, sa psykiateren og forfatteren Finn Skårderud på pårørendedagen ved Akershus universitetssykehus.

- Alle kan finne tilbake kontrollen

- Mennesker med ruslidelser må bli møtt på samme måte som mennesker med all annen sykdom, ikke på en moralistisk, men på en etisk måte, sier psykiater Per Føyn.  Han mener alle kan finne tilbake til kontrollen og slutte med rus.

NAV Finnmark inviterte til møte i Alta i juni 2012 for å høre psykiater Per Føyn, som i dag er pensjonist. Den beste tiden han har hatt, faglig sett, er etter at han ble pensjonist fordi han nå har tid til å lese og holde seg oppdatert. På slutten av foredraget sitt holdt han fram Retretten, Rita Nilsen og prosjektet ”Mennesket reiser seg”. Hans faglige oppdatering består også i kontakt med mennesker med brukererfaring fra rusfeltet. Uten bro mellom fag og erfaring, blir det sjelden ekte engasjement. Føyn viste et ekte engasjement.

Mestringsveier til arbeid og aktivitet
Han er veileder for de ansatte i NAV-prosjektet ”Rus- og psykisk helse” (RuPs). Prosjektet ble etablert i Øst-Finnmark i 2008. Prosjektets mål er å utvikle en metode for å hjelpe unge mennesker (18-35 år) med rus og psykiske helseproblemer til å finne sine mestringsveier til arbeid eller aktivitet. Han pekte på at mennesker med ruslidelser må møtes på samme måte som mennesker med all annen sykdom, ikke på en moralistisk, men på en etisk måte. Han mente at arv betyr mindre enn man tror, og at relasjonsskader ofte ligger til grunn når det er en psykisk lidelse som ligger i bunnen for ruslidelsen. 
 - Miljøet vi lever i er av betydning, særlig med tanke på hvor eksponert vi er for rusmidler, i hvilken grad vi utsettes for sosialt press og eventuelle negative sosiale fenomener. Som eksempel på negative sosiale fenomener kan arbeidsledighet slå uheldig ut. Det er en innbyrdes sammenheng mellom de tre faktorene, mener han.

 

"Det finnes ikke håpløse mennesker - bare håpløse situasjoner"

(Sitat fra RuPs-heftet)

Aktiv i egne prosesser
 20-30 prosent med avhengighetssyndrom slutter uten å ha vært til behandling, og Føyn mener at alle kan finne tilbake til kontrollen og slutte med rus. Det er store variasjoner i forhold til hva slags hjelp folk trenger.  Det viktigste er at de selv erkjenner at de har et problem og at de vil slutte. Han er kritisk til holdningene som gjør at folk med rusproblematikk får tre forsøk, og da er det stopp. Han trakk fram en som hadde lyktes den 76. gangen.
 - Å begrense mulighetene til å få hjelp til tre ganger er i mot all kunnskap. Pasientene må få støtte, slik at de får en egen tro på at det nytter.”The turning point” er når deltakerne blir aktive i egne prosesser, som er det som skal til for å komme videre. Det viktigste NAV-ansatte kan gjøre er å bidra til å bygge gode og trygge relasjoner med de som har behov for hjelp, sier han.

”Æ må sette inn mursteinan som har falt ut av muren
 (Sitat fra RuPs-heftet)

Få mursteinene på plass
 - Det er mulig å komme seg bort fra rus. Flertallet vil dog ha behov for gode respektfulle tjenester for å bli rusfri. RuPs-prosjektet er viktig. Gjennom prosjektet får mennesker med rusproblematikk god hjelp til å få satt inn de mursteinene som har falt ut av muren. De har gode erfaringer ved at alle deltakerne har sin egen deltakermappe, som er ment som en ”Veien videre-mappe”. Denne mappen bidrar til bedre oversikt i mangfoldet av papirer og saksdokumenter og har en hensiktsmessig inndeling. Hjelpemiddelet bidrar også til et mer ”ryddig” liv. (Kilde: RuPs-heftet)

Traumer, tilknytningsproblematikk og rusbehandling
I forbindelse med diagnostisering av Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) legges det per i dag for stor vekt på de enkeltstående hendelsene, og for liten vekt på de som er relasjonsskadet. De som over lang tid har vært utsatt for traumatiske opplevelser blir påvirket i større grad enn de som har de enkeltstående traumatiske hendelsene. Fagfeltet har blitt mer opptatt av at eksempelvis: Personlighetsforstyrrelser, dissosiative lidelser og psykoselidelser kan ha bakgrunn i traumatiske opplevelser over lang tid. Den typen traumatiske hendelser, og særlig de som er utsatt for det fra tidlig barndom og utover, gir relasjonskader. Rusavhengighet kan være både en årsak til og en konsekvens av ødelagt evne til å etablere og opprettholde sunne tilknytningsforhold til andre mennesker. En ruslidelse er en tilknytingslidelse, mente Føyn, noe som høres helt logisk ut. Sykelig tilknytningsmønster videreføres mellom generasjoner, som Føyn påpekte.

Hva ligger i bagasjen
 I mitt stille sinn tenkte jeg at innenfor dette feltet kan familiekonstellasjoner være virksomt for mange, og jeg tipset Siw C. M. Stærk (NAV Finnmark) om Hågen Haugrønningen, som har en interessant historie ”Fra traume til ressurs”. Tilknytningsproblematikk kan være et viktig element i det å forstå at rus kan være et middel for å døyve livssmerten. Ingen kan i utgangspunktet vite om den som sitter på andre siden av bordet har den problematikken i bagasjen. NAV Finnmark har nå også ansatt en person i Vest-Finnmark, som skal jobbe i RuPs-prosjektet, som hittil kun har hatt ansatte i Øst-Finnmark. Prosjektet viser at en god relasjon til de NAV-ansatte kan bidra til at motivasjonen hos bruker øker. Litt overrasket ble jeg over at de ikke kjente til Arne Berg og Klinikk Nord i Tana, og jeg anbefalte videoer som ligger på YouTube fra et foredrag av Arne Berg i Lakselv (2012). Det går også gode rykter om NADA-akupunkter, som et godt tilbud for mennesker som ønsker støttebehandling for å komme ut av rusavhengighet eller av andre årsaker.

Siv Helen Rydheim, prosjektleder for Finnmarksnettverket, psykisk helse og rus

Anmeldelse av boka "Psykodynamisk behandling av ruslidelser" (2010) Per Arne Føyn, Shahram Shaygani (Universitetsforlaget)

Saker på NAV Finnmark om RuPs-prosjektet:

RuPs tipsheftet finner du på denne siden her, sammen med lenke til flere andre RuPs-saker.

Rita Nilsens (Retretten) unike erfaring på RuPs-konferanse i Finnmark

Deltakerkonferanse om RuPs i Finnmark

NADA-akupunktur (Oversikt, offentlige med NADA-tilbud)

Publisert: 9:05 - 05. juli 2012

Sist oppdatert: 9:48 - 06. juli 2012

Facebook:





I år feirer vi grunnlovsjubileum i Norge, og i den sammenheng er det naturlig å skue både bakover og fremover. Å huske hvem vi er handler om å finne sin vei – enten det handler om å bli det landet vi har muligheter for å være – eller det handler om den enkelte i møte med seg selv og sine relasjoner og  nettverk.

Historien om bien og blomsten er historien om hvordan liv skapes. Vår eksistens er helt avhengig av bier og humler, men nå er disse utrydningstruet.

"Så fantastisk å få lov til å reise denne merkelige, morsomme, triste, glade, rare, underfundige reisen gjennom livet med deg." Slik står det skrevet på tekoppen min, og det er kunstneren Bjørg Thorhallsdottir som på denne måten uttrykker ulike opplevelser av livet.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern - Logg inn

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.