Alternativer til reseptblokka

Psykiske lidelser og bruken av psykofarmaka er høyt i Telemark. Dette ønsker kommuneoverlege Vegard Høgli i Skien å gjøre noe med. Han håper å få i gang et prosjekt som kan endre praksis på landsbasis.

Skrevet av: Astrid Borchgrevink Lund

– Vi snakker om høye tall, både i forhold til psykiske lidelser og bruk av medisiner. Det kan være mange grunner til det, som arbeidsledighet og livssmerte, men også bivirkninger av medisinbruk. Vi vet at medisiner demper reaksjoner og følelser på kort sikt. Men også på lang sikt ser vi at folk mister en gnist. Det legger et lokk på det som ligger der.

Se til utlandet
– Hva med de som virkelig ikke kan klare seg uten medisiner?
– Kanskje vi tyr til reseptblokka litt for lett og gjør pasienten en bjørnetjeneste. Men skal man først trappe ned, bør det skje i samarbeid med legen, sier Høgli som har jobbet i 30 år som samfunnsmedisiner og har hatt en rekke andre roller, blant annet som fylkeslege i Telemark. Han mener endringer må til og har sett gode eksempler i Finland, England og Italia.

Dialog er nøkkelen
– Vi må se på de beste resultatene som er gjort og jobbe frem et nettverk av leger, spesialister, psykologer, NAV, brukerorganisasjoner og selvhjelp- og støttegrupper. Vi må snu måten å tenke på. Jeg mener nøkken ligger i dialogen – hva folk egentlig sier.
– Hvor finner vi de største bremseklossene for å få til en endring?
– Det er holdningene. Hvordan vi ser på folk som lider. Det er lett å se på kjappe løsninger, men man må lytte til folk som sliter i tillegg til den faglige biten, sier Vegard Høgli som mener det er fullt mulig å ta en rekke kloke grep for å endre praksis. Han jobber nå på flere områder for å få dette til, og ønsker samarbeidspartnere. Se videointervju nedenfor.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Forskeren forklarer: Benken, en åpen russcene
    Hva skjer på en åpen rus-scene, og hvorfor kommer folk tilbake? Hva representerer den åpne rus-scenen for en rusavhengig? Og forteller den rusavhengiges bruk av den åpne rus-scenen noe om hvordan rustjenestene oppleves av en rusavhengig? Trond Erik Grønnestad (UiS) har forsket på den åpne rus-scenens funksjon og rolle i livene til rusavhengige.
  • Om brukermedvirkning: Fossumkollektivet
    Fossumkollektivet driver langtids døgnbehandling av ungdom med rusproblemer og har over år jobbet målrettet med å involvere de pårørende i behandlingen og støtte dem. Mor Vigdis Løbach tror pårørendeinvolvering kan være med på å hindre tilbakefall hos ungdommen. En mulig konsekvens av manglende pårørendeinvolvering kan innebære at pårørende, med alle gode intensjoner, motvirker behandling. Leder av familiearbeidet ved kollektivet, Tor-Magne Bakke, har gode erfaringer med å invitere pårørende med i behandlingsprosessene.
  • Vil ha større grad av likeverdighet
    Jeg tror at andre perspektiver enn den rent medisinske forståelsen kan være mer tjenlige både for pasientene og for tjenestesystemet, sa Trond Aarre da vi besøkte ham i Nordfjordeid nylig. -Jeg tror det er mye større likhet mellom behandlerne og de som skal behandles enn det vi ofte har gått ut fra. Se videoklipp her.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter