– Barndomsforgiftning etterlater dype spor

– Ingenting er så dødelig som andres forakt. Mennesker skammer seg og vet ikke at det er erfaringene fra barndommen som har satt seg i kroppen. Vonde og vanskelige erfaringer tidlig i livet blir innskrevet i kroppen og etterlater seg dype spor.

Skrevet av: Astrid Borchgrevink Lund

NÅR LIVET GÅR I KROPPEN: Forsker og allmennlege Anna Luise Kirkengen deltar på "Sårbar oppvekst"-konferansen. (FOTO: ASTRID BORCHGREVINK LUND)

Det hevder forsker og allmennlege Anna Luise Kirkengen. I det halvannen timer lange foredraget på ”Sårbar oppvekst”-konferansen, fortalte hun om hvordan krenkede barn kan bli syke voksne. Dette er et tema som tidlig opptok henne som allmennlege og som hun senere tok en doktoravhandling på og skrev bok om.

Kroppen må med
– I arbeidet traff jeg syke voksne som hadde vært krenkete barn. De hadde lidd overlast tidlig i livet og dette hadde preget dem gjennom hele oppveksten og voksenlivet. Den vanlige oppfatningen er at dette fører til psykiske problemer. Men man glemmer at kroppen må tas med, sa Kirkengen som viste både til forskning og praksiseksempler på hvordan dette kan sette seg i kroppen. Det kan både være angst og depresjon, men også problemer med alkohol, overvekt, diabetes, kroniske plager, hjerte-karsykdommer og enkelte former for kreft. Hun snakket om giftig stress som setter seg i kroppen. I eksemplene hun trakk frem, la hun også vekt på hvordan omsorgspersoner, slekt og skole ofte unnlater å oppdage eller gjøre noe med dersom et barn eller ungdom forandrer atferd.

Skammer seg
– Personer som har opplevd overgrep, kan også oppleve å bli sveket av omsorgspersoner som ikke ser eller gjøre noe. Det er ingen tvil om at det er en sammenheng mellom krenkelse i barndommen og personens helse i voksenlivet, sa Kirkengen som understreket overfor forsamlingen: – Det finnes uendelig mange slike historier, dessverre. Om dere vet det eller ei, vær sikre på at de er der. I tillegg til selve skaden, skammer de seg. Dette er tabuområder. Mennesker som er skadet og som skammer seg for å være skadet, opplever å måtte gå med denne kroppen til medisinen. Men hva gjør medisinen? Jo, den søker etter årsaken i kroppen, men der er jo bare virkningen av det som har skjedd. Vi må bygge om hele behandlingshuset slik at somantik og psykologi lever side om side. Vi trenger en ny forståelse av hva mennesket og kropp her. Ingenting er så dødelig som andres forakt, sa Kirkengen som fikk spørsmål om hvordan dette perspektivet blir møtt.

Revolusjon
– Man må ut av den vante tankegangen. Nettopp derfor blir ikke dette godt mottatt hos spesialistene. Alle vi vestlige mennesker tenker medisinsk om vår egen kropp. Det trengs en liten revolusjon, den må dere alle være med på. Vi er skadet til innsiden av både cellene og i genene våre. Erfaring og kropp, den levde kroppen, henger sammen, understreket Kirkengen. Boka ”Hvordan krenkede barn blir syke voksne”, kan du låne fra Erfaringskompetanses rikholdige bibliotek. Send oss en mail: bibliotek@erfaringskompetanse.no

Anna Luise Kirkengen: Allmennlege i Oslo siden 1975. Spesialist i allmennmedisin og autorisert veileder for kolleger i spesialistutdanningen. I 1998 forsvarte hun avhandlingen;Embodiment of sexual boundary violations in childhood. A phenomenological-hermeneutical study of the health impact of childhood sexual abuse; for graden dr.med. Avhandlingen ble utgitt av Kluwer Academic Publishers i 2001: “Inscribed bodies. Health impact of childhood sexual abuse.” Boka ”Hvordan krenkede barn blir syke voksne”, er en fortsettelse av denne forskningen.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Om brukermedvirkning: Erfaringspanelet psykisk helse og rus i Helse Bergen
    Erfaringspanelet er et rådgivende organ for Divisjon psykisk helsevern i Helse Bergen. I panelet sitter 19 mennesker med reflekterte egenerfaringer med rus eller psykiske problem og behandling, som tjenestebrukere selv og/eller som pårørende. De er ikke representanter for brukerorganisasjoner, men sitter der i kraft av seg selv og sin erfaringsbaserte kunnskap. Leder for panelet, erfaringskonsulent Ove Vestheim, og divisjonsdirektør Hans Olav Instefjord forteller mer om samarbeidet her.
  • Om brukermedvirkning: Brukermedvirkning i forskning
    Mette Haaland-Øverby fra Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) er medforsker og samarbeider med professor Ole Petter Askheim ved Høgskolen i Innlandet om forskningprosjektet «Brukermedvirkning – fra politikk til praksis».
  • Forskeren forklarer: Benken, en åpen russcene
    Hva skjer på en åpen rus-scene, og hvorfor kommer folk tilbake? Hva representerer den åpne rus-scenen for en rusavhengig? Og forteller den rusavhengiges bruk av den åpne rus-scenen noe om hvordan rustjenestene oppleves av en rusavhengig? Trond Erik Grønnestad (UiS) har forsket på den åpne rus-scenens funksjon og rolle i livene til rusavhengige.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter