Bedre tilbud når brukerne spør

Respekt og dyktige fagfolk er to sentrale funn i den omfattende studien av hvordan brukere av tjenestene karakteriserer som et godt tilbud.

Skrevet av: Astrid Borchgrevink Lund

VIKTIG SAMARBEID: Dagfinn Bjørgen(øverst f.v.), Heidi Westerlund, Marit By Rise og Aslak Steinsbekk står bak den nye studien som er publisert i Tidsskrift for Norsk Psykologforening. (Fotomontasje: Thomas Øverbø/Erfaringskompetanse.no)

Studien er basert på norges største systematiske samling av brukererfaringer fra ”Bruker Spør Bruker”-evalueringer fra en tidsperiode på over 12 år. Studien er gjennomført av Marit By Rise og Aslak Steinsbekk, begge fra Institutt for samfunnsmedisin, NTNU og Heidi Westerlund og Dagfinn Bjørgen som står bak ”Bruker spør Bruker”. Studien ble nylig publisert i Tidskrift for Norsk Psykologforening. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har finansiert studien som ledd i å få dokumentasjon på hva brukerne definerer som kvalitet. Både Westerlund og Bjørgen er ansatt ved kompetansesenteret.

Viktige spørsmål
 Det er to kjennetegn brukere av psykiske helse- og sosialtjenester beskriver spesielt. Det er respekt og dyktige fagpersoner. Det blir beskrevet som grunnleggende og som forutseninger for de øvrige åtte kjennetegnene i undersøkelsen. Disse er forutsigbarhet, fleksibilitet, informasjon, samhandling, felles beslutninger, sosial kontakt, utviklingsmuligheter og ansvarsfrihet.
 Dette er den første forskningsbaserte analysen av data fra ”Bruker spør Bruker”-undersøkelsen og Marit By Rise er glad for at funnene nå blir gjort kjent.

– Det er utrolig viktig at brukerne blir spurt og det nettopp av andre brukere. Det er ikke ofte brukerstemmen kommer inn som spørsmålsstillere. Det betyr blant annet at vi får tak i andre ting og at bildet blir mer nyansert. Det kommer også inn kritiske spørsmål, sier By Rise til Erfaringskompetanse.no.

Sett, hørt og tatt på alvor
De to grunnleggende kjennetegnene respekt og dyktige fagpersoner er noe By Rise trekker frem. I studien blir det særlig fokusert på at de fagpersonene brukeren har mest kontakt med, viser dem respekt. Her handler det spesielt om å bli sett, hørt og tatt på alvor. Dette blir beskrevet som avgjørende at tjenesten som helhet hegner om brukerens verdighet i alle sammenheng, også der tvang blir tatt i bruk.

Inviterer til samtale
I tillegg blir dyktige fagpersoner fremhevet som helt avgjørende  for at tjenesten skal være god. Dyktige fagpersoner blir beskrevet som fagfolk som gir god og riktig behandling og som finner ut hvilken behandling som er best til enhver tid. Personen innhenter også annen kompetanse når det er nødvendig og brukerne uttrykker at de ønsker fagpersoner som inviterer til samtale, som er lette å snakke med, lytter og som har tid til å snakke.

Full av barrierer
– Som forsker, hvor viktig mener du det er at nettopp det er brukere som stiller spørsmål?
– Det er klart det er fornuftig å få med folk med brukererfaring. Fra England ser vi at brukermedvirkning kommer stadig sterkere, og jeg regner med at Norge følger etter.
– Er dette uproblematisk eller ser du noen utfordringer?
– Ja, selvfølgelig er det utfordringer. Folk flest har jo ikke forskerspråket inne. Det er viktig med grunnskolering, men jeg ser at forskere ikke alltid gidder dette og derfor har ikke alle forskere dette med seg. Brukermedvirkning i helsetjenestene er full av barrierer. Men etter hvert har man ikke noe valg. Vi må få dette inn slik at denne type forskning blir vanlig.

Mye arbeid gjenstår
– Hvor viktig er nettopp ”Bruker spør Bruker”-undersøkelsen?
 - Det hadde nesten vært umulig å få gjennomført studien uten nettopp ”Bruker spør Bruker”. Samtidig ser Atle Steinsbekk og jeg dette utenifra og fått distansen som jeg tror er nødvendig. En slik kombinasjon skaper god forskning, presiserer hun.
 - Hvordan skal disse funnene bli brukt i praksis?
 - Jeg er selvfølgelig spent på både hva brukere og fagfolk mener om funnene og mener det er nok av ting å ta tak. Mye arbeid gjenstår, sier Marit By Rise.

Vil du lese studien? Du kan få låne et eksemplar ved å kontakte Erfaringskompetanse.nos bibliotek: bibliotek@erfaringskompetanse.no.

Du kan kjøpe artikkelen ved å kontakte Tidsskrift for Norsk Psykologforening.

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Om brukermedvirkning: Erfaringspanelet psykisk helse og rus i Helse Bergen
    Erfaringspanelet er et rådgivende organ for Divisjon psykisk helsevern i Helse Bergen. I panelet sitter 19 mennesker med reflekterte egenerfaringer med rus eller psykiske problem og behandling, som tjenestebrukere selv og/eller som pårørende. De er ikke representanter for brukerorganisasjoner, men sitter der i kraft av seg selv og sin erfaringsbaserte kunnskap. Leder for panelet, erfaringskonsulent Ove Vestheim, og divisjonsdirektør Hans Olav Instefjord forteller mer om samarbeidet her.
  • Om brukermedvirkning: Brukermedvirkning i forskning
    Mette Haaland-Øverby fra Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) er medforsker og samarbeider med professor Ole Petter Askheim ved Høgskolen i Innlandet om forskningprosjektet «Brukermedvirkning – fra politikk til praksis».
  • Forskeren forklarer: Benken, en åpen russcene
    Hva skjer på en åpen rus-scene, og hvorfor kommer folk tilbake? Hva representerer den åpne rus-scenen for en rusavhengig? Og forteller den rusavhengiges bruk av den åpne rus-scenen noe om hvordan rustjenestene oppleves av en rusavhengig? Trond Erik Grønnestad (UiS) har forsket på den åpne rus-scenens funksjon og rolle i livene til rusavhengige.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter