-Behandlingapparatet må hjelpe brukerne til å finne sin egenkraft, og ta den i bruk i tilfriskningen

Førsteamanuensis Monika Knudsen Gullslett (Høgskolen i Sørøst-Norge) har forsket på fordelene ved ambulant akutt-team sammen med medforskere.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

-Jeg har resultater som sier at institusjonen kan begrense tilfriskning. Derfor er ambulante akutt-team en viktig del av tilbudet, sier Monika Knudsen Gullslett (Foto: Høgskolen i Sørøst-Norge)

Hva er prosjektets innhold?

Innen psykisk helsevern er det i de senere år utviklet nye lokalbaserte tjenester med fokus på økt samhandling mellom og innen de ulike nivåene. I føringene vektlegges humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver som recoveryorienterte tjenester og brukermedvirkning. Innføring av ambulante akutt-team (AAT) har vært en viktig del av tjenesteutviklingen i denne retningen. Store deler av forskningen min er basert på erfaringskunnskap som er samlet inn gjennom dybdeintervju med syv personer som har erfaring med psykiske kriser og håndtering av disse. Studien min har hatt til hensikt å undersøke personer i kriser sine opplevelser og erfaringer med psykiske kriser og hva som er god hjelp spesielt knyttet til et ambulant akutt-team. Fokus har vært på hva som fremmer bedring i psykiske kriser, og om brukerne mener at AAT er en god tjeneste.

 Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?

Jeg spurte brukerne om hvordan de opplever og erfarer psykiske kriser og hjelp fra et ambulant akutt-team. Jeg spurte om hva som kan fremme bedring i psykiske kriser. Jeg spurte om brukeres opplevelser av og erfaring med psykiske krisers betydning for sosial identitet og sosiale relasjoner. I forskningen har medforskere deltatt. Det har vært en nyttig erfaring: Fordelen er at det gir meg som forsker en bedre forforståelse av materialet, du får flere stemmer inn i prosessen, og da blir også datamateriealtet langt mer rikholdig.

 Hva fant du?

I studien kom det frem at personer som opplever psykiske kriser selv har mye kunnskap om hva en slik krise innebærer, og hva som er til hjelp. Funnene bekrefter at brukere ønsker at erfaringene deres anerkjennes og tas i bruk. De vil bli møtt som hele mennesker, individuelt, sosialt og kontekstuelt. Informantene i studien opplevde at AAT har en noe mer åpen tilnærming enn ellers, basert på et helsefremmede perspektiv, relasjonell praksis, åpen dialog eller recovery. De ansatte i AAT ble karakteriserer som trygge og informantene opplevde at de var tilgjengelige når det var behov for dem (AAT karakteriseres som et «sikkerhetsbelte»). Tjenesten ble beskrevet som oppfølgende og konstruktiv, blant annet fordi brukene ble behandlet som og sett på som normale og betydningsfulle mennesker. I AAT får de også konkret hjelp til håndtering av kriser i hverdagen. Flere av informantene sa at de fikk hjelp i AAT på en spesielt god måte fordi de fikk mer kontroll over situasjonen selv. Intensjonen med AAT er økt mulighet til en mer helhetlig vurdering rundt personen: Hva er problemet hos den enkelte og hvordan kan de ansatte i AAT hjelpe til å løse det? Er det best med hjelp hjemme for å mestre kriseopplevelsen eller det behov for en pause og eventuell innleggelse? AAT kan gjøre den vurderingen. Når det gjelder identitet og relasjoner har noen av informantene uttrykt at de føler seg stemplet både av sitt sosiale nettverket, av familien, av seg selv, men også av tjenesteyterne. Det siste er overraskende. En informant følte at de rundt henne ikke trodde på henne, fordi de hun var diagnostisert. Dette var ikke bare enkeltfunn: Brukere følte seg mønstret, mistrodd på at de var syke. De fortalte at de følte at apparatet snakket over hodet på dem og at de ikke var inkludert i samtalen.

Hvorfor er dette viktige funn?

Fordi informantene forteller at de har mest kunnskap om sin egen situasjon, og etterlyser at behandlingsapparatet må hjelpe dem til å finne denne egenkraften og ta den i bruk. Det er viktig å finne ut hvilken type hjelp og støtte brukerne har behov for. I følge mine funn bør fleksible og brukerinvolverte ambulante akutt-team fortsette å være en sentral del av de lokalbaserte psykiske helsetjenester, fordi det er mange brukere som faktisk har behov for å få hjelp utenfor en institusjonell kontekst. Vi har masse kunnskap om at institusjonskontekst kan medføre roller som kan begrense tilfriskning. Informantene uttrykte behov for gode tilbud til krisehjelp i hjemmet. Det er også viktig at brukerne får delta i sin egen bedringsprosess som en del av tjenesten. Gjennom å yte hjelp ved AAT kan dette sikres. AAT kan neppe erstatte muligheten for innleggelse, men er totalt sett en viktig del av tjenester som ytes. Funnene i studien er også viktige fordi de styrker forskning som sier at brukerne må få hjelp til å komme i kontakt med sine egne ressurser og styrker.

Vil du vite mer om prosjektet? Ta kontakt på: monika.gullslett@hbv.no

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

KJØP VÅRE PUBLIKASJONER


RELATERT INNHOLD

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Toppmøte-prosessen er i gang
    26. april 2018 vil senteret igjen arrangere et toppmøte, denne gangen med temaet Barn som pårørende. I den anledning samlet vi interesserte personer og miljøer til et innspillsmøte i Oslo i går.
  • Forskeren forklarer: Brukermedvirkning økte forskningskvaliteten
    Nina Helen Mjøsund, fra FoU-avdelingen, klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken HF, har forsket på erfaringer med god psykisk helse og helsefremming hos personer med alvorlig psykisk lidelse, samt hva som fremmet god brukermedvirkning i prosjektet og hvordan det økte forskningskvaliteten.
  • Nytt magasin om samarbeid med pårørende
    Denne uken sender vi ut magasinet Veien videre, som informerer om og oppsummerer toppmøtet i mai, der tjenestenes samarbeid med pårørende var tema. Magasinet blir sendt ut til en rekke mottakere og det er nedlastbart via våre nettsider. Senteret håper at dette heftet vil bidra til økt samarbeid med, og ivaretakelse av, de pårørende.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter