Benytter sin bruker- og pårørendeerfaring i pasientundervisning

Å ta ansvar for sin egen bedringsprosess og for tiden etter rusbehandling har vært hovedfokus på temadagene, forteller prosjektleder Tommy Sjåfjell i dette intervjuet. I 2016 har A-larm og Landsforbundet mot stoff (LMS) arrangert pasientundervisning for innlagte på 10 ulike døgnbehandlingsenheter innen rusbehandling på Sør- og Østlandet.

Skrevet av: Tone Larsen Hoel

ENGASJERT: Vi tenker at tjenestene i større grad må samhandle med folk med erfaringsbasert bruker- og pårørendekunnskap, mener Tommy Sjåfjell (A-larm), Marius Sjømæling (BAR) og Michael Lindholm (LMS) (FOTO: PRIVAT)

Med støtte fra Extrastiftelsen har de to organisasjonene initiert og gjennomført 20 temadager, der til sammen 650 pasienter og fagfolk har deltatt.  Prosjektet heter «Kompetente pasienter i rusbehandling», og foredrag og gruppesamtaler på temadagene har rettet fokus på hverdagen etter behandling. En hverdag som kan være svært krevende. Prosjektet har hatt som mål å vise flere veier ut av rusen og synliggjøre hvilke faktorer som kan være viktig i bedringsprosesser. Tema på undervisningsdagene har for eksempel vært; «God pårørendeinvolvering», «Dette skapte endring i mitt liv», «Tilfeldighetene som former livene våre». Foredragsholderne har vært Tommy Sjåfjell selv (fra A-larm), Michael Lindholm og Kari Sundby fra LMS, Marius Sjømæling fra organisasjonen Barn av rusmisbrukere (BAR) og mange andre ressurspersoner; erfaringskonsulenter og representanter fra ulike bruker- og pårørendeorganisasjoner.

 

Bedringserfaringer og familieperspektiv

Bruker- og pårørendeerfaringen har vært ansett som helt sentral i pasientundervisningen for å dele ulike bedringshistorier som kan gi gjenkjennelse, lærdom og skape håp for dem som nå er i behandling. Både bruker og pårørendeperspektiver har vært viktig å fremme, da familieperspektivet er sentralt i rusbehandlingen, sier Sjåfjell. Konsekvensene av rusen erfares av alle i familiesystemet på ulike måter, og det å rydde opp i belastede familierelasjoner og planlegge livet etter behandling sammen, kan øke muligheten for å lykkes i rehabiliteringen. I gruppesamtalene har pasienter og personal deltatt på lik linje, slik at deling av erfaringer og tanker har kunnet foregå begge veier.

 

Betydningen av erfaringsformidling

Hva mener du disse temadagene og egenerfaringen bidrar med som ikke pasienten får ellers i sitt behandlingsopplegg?

Dette er en dag der vi underviser i selvhjelp, recovery, Individuell plan, vi viser til faglige retningslinjer og veiledere, og vi kobler faget inn mot egne bedringserfaringer. Som likepersoner har våre erfaringer en troverdighet som pasienter kan relatere seg til. Å høre andres bedringserfaringer kan vekke håp og motivasjon.  Vi håper at pasientene skal ta styring på egen behandlingsprosess og få en tro på at endring nytter.  Mange av foreleserne som har bidratt i prosjektet har vært tydelig på at man ikke behandles rusfri, rusfri blir man ved å ta gode valg hver dag. Det er også et viktig element i denne undervisningen at det er en felles dag der ansatte og pasienter er på kurs sammen. Flere sier at det å være likestilte i en undervisningskontekst gjør noe med måten man ser på hverandre. Vi oppfordrer alltid personalet til å prøve å legge fra seg behandler-rollen på denne dagen.

Jeg tror det at vi som er forelesere har egenerfaring gir en gjenkjennelse som er av verdi for kursdeltakerne. Vi er bevisst at det er viktig med denne gjenkjennelsen for å aktivere tanker, følelser og motivasjon hos folk, og har for eksempel ved begge temadagene på Familieavdelingen på Borgestadklinikken hatt med oss jenter som selv har vært gravide der inne til å undervise. De har en mye større troverdighet overfor dem som er innlagt der enn for eksempel meg, fortsetter Tommy.

 

Hva erfarte dere som de viktigste faktorer for å nå sine behandlings- og (re)habiliterings mål?

Vi tror at alle kan få et bedre liv, og grunnlaget for dette bør man begynne å jobbe med i behandling. Når noen spør når man skal begynne å planlegge utskriving, er svaret; før man er kommet inn. Mens en er i behandling må man planlegge hverdagen etter behandling, denne hverdagen må gi mening for den enkelte. Individuell behandling tilsier ikke at vi skal selge inn noen fasiter, men vi sier noe om hva som skapte mening og håp om noe bedre for oss. Alle må finne sine egne drømmer og håp. En meningsfull hverdag består gjerne av en jobb/aktivitet, av sunne relasjoner og gode nettverk, og ikke minst en trygg bolig.

Retten til brukermedvirkning er viktig og står i dag sterkt, men brukermedvirkning forutsetter en bruker som vil medvirke. Først når det er et samarbeid mellom to likestilte parter som er enige i mål for behandling og rehabilitering, kan vi snakke om reel brukermedvirkning.

 

Hva er tilbakemeldingene på undervisningsdagene?

Vi har i utgangspunktet ikke visst hvem som er pasienter og personale, og alle som har deltatt har evaluert oss i en anonym brukerundersøkelse etter undervisningsdagen. Evalueringene totalt i prosjektet viser at mellom 80 – 90 prosent av deltagerne har hatt en fin dag. Det som oftest går igjen av tilbakemeldinger er at dagen har skapt håp. Vi tror også at det er en indikator at mellom 80 og 90 prosent av deltagerne gjennomfører hele dagen.

Når institusjonen ønsker oss tilbake for å bidra i behandlingsopplegget, er jo også det en svært god tilbakemelding. Vi forplikter oss til å levere kvalitet.

Pasientenes pårørende har ikke deltatt på temadagen, men LMS og BAR har hatt en sentral rolle i gjennomføringen. Ut fra tilbakemeldinger vi får i evalueringen ser deltagerne en større verdi av å involvere pårørende i behandlingen etter at pårørenderepresentantene har hatt innlegg. Bruker- og pårørendeperspektivene våre utfyller hverandre.

 

Hva har dere selv lært er viktig i erfaringsformidling og likepersonsarbeid?

Det er å gjøre erfaringene universelle. Våre historier er bare våre historier, men noen av elementene i våre historier kan være nyttige knagger for pasientene fremover. Så har vi stadig blitt minnet på hvor viktig det er å i historiene våre fokusere på tiden i behandling og den første tiden etterpå. Om vi fokuserer for mye på hva vi gjør og hvor mye vi får til i dag skaper vi avstand. De som er i behandling nå trenger å høre om de enkle grepene som gjør det lettere å ta gode valg hver dag. 

 

Prosjektet hadde kun støtte for ett års drift, og vil derfor ikke kunne fortsette i 2017. Men hva tenker du at dere og andre kan ta med videre av lærdom fra dette prosjektet, og eventuelt lage mindre lokale varianter av fremover?

Vi har et håp om å få til en finansiering som gir oss mulighet til å drifte prosjektbasert i 1-2 år til, for vi er i startgropen av noe som kan bli et viktig tilskudd og supplement til det ordinære pasienttilbudet. Utfordringen per i dag, er at i en travel behandlingshverdag er man opptatt av å levere på det institusjonen måles på, og vårt undervisningstilbud er ikke noe institusjonene må tilby.  

Jeg håper så mange som mulig prøver å starte opp lignende prosjekt, men jeg tror det har hatt en verdi at dette har vært et initiativ fra brukersiden. Så trenger fagfolk å bli trygge på at det vi leverer er noe pasientene trenger og kan nyttiggjøre seg. Jeg tror også at vi trenger samle flere erfaringer og mer kunnskap om gode modeller for denne typen undervisning.

 

Har dere noen råd å gi til andre erfaringsformidlere?

Det må være å se at samarbeid mellom ulike organisasjoner og erfaringsperspektiv lønner seg. Målet med hver eneste temadag har vært å skape en dag som gir pasientene håp. I et slikt prosjekt er vi leverandører av et produkt, alle som sitter der er mottakere, ergo må du ha en dialog med institusjonene i forkant og i etterkant for å treffe godt med innholdet du skal formidle. Jeg tenker også at vi som erfaringsformidlere må våge å la fagfolk evaluere oss.

Vi har i dette prosjektet forsøkt og vise frem et mangfold. Hver eneste temadag har vært unik, vi har altså prøvd å finne noen med en spesiell erfaring som passer for akkurat den målgruppen vi skal møte. Vi ville synliggjøre bredden av erfaringer som finnes.

 

Har dere noen anbefalinger til tjenestene som tilbyr hjelp til mennesker med rus og/eller psykiske lidelser om hvordan de kan benytte bruker– og pårørendekunnskapen?

Jeg tror tjenestene i større grad må samhandle med folk med erfaringsbasert bruker- og pårørendekunnskap. De bør være nysgjerrige på hva som finnes av lokale lavterskel tilbud som for eksempel brukerstyrte tiltak, selvhjelpsgrupper og andre likepersonsorienterte tiltak. I nye veiledere nevnes det ofte at vår kunnskap er likeverdig, men fremdeles er fagfolk skeptiske, avslutter Tommy Sjåfjell.

 

Vil du vite mer om prosjektet?

Kontakt: Tommy Lunde Sjåfjell, 47291063. Mail: tommys@a-larm.no

Du kan også lese om prosjektet her:

http://www.blogg-borgestadklinikken.com/2016/07/01/bedringshistorier-gir-hap/

http://www.motstoff.no/2016/10/19/likepersonsarbeid-skaper-hap/ 

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

KJØP VÅRE PUBLIKASJONER


RELATERT INNHOLD

  • Må se hele mennesketmai 18, 2015 Må se hele mennesket -Mange pasienter opplever at helsepersonell ser den psykiske diagnosen lenge før somatikken. Men er man psykisk syk kan man også brekke et bein og få blindtarmbetennelse. Pasienter er […]
  • Bruker- og pårørendekunnskap som profesjondesember 20, 2016 Bruker- og pårørendekunnskap som profesjon Debatten om hvor vidt det er ønskelig å profesjonalisere bruker/pårørendekunnskap har vært fremme i flere sammenhenger i det siste. Som kompetansesenter for denne kunnskapen gjennom ti år, […]
  • Forskeren forklarer: Personlig vekst med gode hverdager og trygge relasjonernovember 10, 2016 Forskeren forklarer: Personlig vekst med gode hverdager og trygge relasjoner Psykolog Arnhild Lauveng om prosjektet «Å vokse som menneske. Mulighet for personlig utvikling hos voksne i behandling og utdanning».
  • En ny brukerrolledesember 16, 2016 En ny brukerrolle God relasjon og åpen dialog for å få frem og jobbe mot brukernes egne mål. Jobbe sammen med den enkelte bruker for å sikre trygg bolig, daglig aktivitet, meningsfull fritid og mulighet til […]
  • Endringsarbeid innen psykisk helse er viktigstapril 22, 2015 Endringsarbeid innen psykisk helse er viktigst Brukerperspektiver og endringsarbeid oppfattes som den sentrale kompetansen i rollen som erfaringskonsulent. Det viser en undersøkelse Nasjonal kompetansetjeneste (ROP) har gjort på […]

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Nye tall fra langvarig brukerundersøkelse i Helse Nord-Trøndelag
    En langvarig spørreundersøkelse blant brukere av psykisk helsevern og rus har gått de siste 2.5 årene ved Helse Nord-Trøndelag. Enten pasienten har vært til poliklinisk behandling eller hatt et opphold ved en institusjon, så har alle brukere hatt muligheten til å gi tilbakemelding om oppholdet.
  • Retten til å bli hørt
    Arbeider du på en institusjon, og er usikker på valgrettighetene til pasientene? Tror du at det ikke er lov å gi pasientene informasjon om valgdeltagelsen? Er du en pårørende som ikke vet hvordan din nærmeste kan få stemt? Eller er du en pasient som opplever at omgivelsene dine ikke tar valgrettighetene dine på alvor? Vi minner om vårt nye hefte, Angår det meg? I dette heftet er det kommende valget og valgdeltakelsen tema. Det er Arnhild Lauveng ved senteret som står for tekst og illustrasjoner. Vi gjengir her intervjuet med Arnhild i forbindelse med lanseringen før sommeren. I denne kampanjeperioden fram til valget 11. september setter vi ned prisen fra 75,- til 50,-.
  • Forskeren forklarer: Hvordan fungerer utvekslingen av kunnskap mellom forskning og klinikk?
    Ida Lillehagen jobber som forsker ved Universitetet i Oslo og har forsket på hvordan kunnskap utveksles og utvikles i samarbeid mellom forskere og klinikere som samarbeider om forskning.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter