Brukermedvirkning i TSB – hvordan ligger det an?

Brukeres erfaringer og meninger innvirker på hvordan behandlingstilbud innen Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) utformes. Men det er mange utfordringer som må møtes før vi kan si at potensialet i brukermedvirkning er utnyttet fullt ut. Det var konklusjonen i en nasjonal kartlegging av hvordan brukermedvirkning ivaretas i helseforetak og hos private samarbeidspartnere som driver Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Skrevet av: Tone Larsen Hoel

ENGASJERTE: Ingrid Havnes, Erik Torjussen og Hilde Harwiss i Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (NK TSB).

Hva er status nå, 2 år etter rapporten «Brukermedvirkning i TSB – en myte?» (2014) forelå, og forslag til tiltak ble fremsatt av Nasjonal kompetansetjeneste TSB?

Forfatterne bak rapporten Erik Torjussen, Hilde Harwiss og Ingrid Havnes i Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (NK TSB) svarer i dette intervjuet.

 

Nasjonal undersøkelse om brukermedvirkning på systemnivå

Førtiåtte ledere i TSB over hele landet ble i 2014 intervjuet om deres erfaringer med brukermedvirkning i form av brukerråd, tillitsmannsordninger, brukerstyrte senger, selvhjelpsgrupper, erfaringskonsulenter og likemannsarbeid. Pasienter eller pårørende var ikke spurt. For å sikre god oppslutning ble undersøkelsen gjennomført anonymisert. Prosjektleder Erik Torjussen, som selv har brukererfaring, gjennomførte alle intervjuene og oppnådde hundre prosent deltakelse fra TSB-lederne. Det kom frem at lederne hadde relativt lite kunnskap om brukermedvirkning. Tilretteleggingen for medvirkning som pålagt i lov, tilbud og ordninger pålagt gjennom oppdragsbrev, og anbefalinger i strategier for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (2010) viste seg å i mange tilfeller ikke være fulgt opp. Eksempelvis hadde kun en av fem rusbehandlingsenheter brukerråd. De intervjuede nevnte ulike årsaker til dette; det kunne handle om holdninger hos de ansatte (Trengs det brukermedvirkning på vårt nivå?), manglende kunnskap om styringskrav (Er det en forventning at vi skal ha brukermedvirkning på vårt nivå?) eller praktiske utfordringer (Er det tilgjengelige brukerrepresentanter som kan sitte i vårt brukerråd?). Tillitsvalgt ordninger blant pasientene på døgnenheter var den mest benyttede ordning for brukermedvirkning, en av tre intervjuede hadde ansatt erfaringskonsulenter. Les hele rapporten på: www.tsb.no (NK TSB Skriftserie nr.1, 2014).

I rapporten fra NK TSB foreslås fire tiltak for oppfølging av funnene i kartleggingen: 1) Avdelinger/ institusjoner som ikke har etablert brukerråd etablerer dette. Regionale helseforetak følger opp at det skjer i enheter både i helseforetak og hos private samarbeidspartnere. 2) Brukerorganisasjonene styrkes for å bygge opp brukerkompetansen. 3) Dialog mellom de regionale helseforetak og helseforetak/private samarbeidspartnere for å sørge for at økonomiske rammer og krav til aktivitet understøtter at brukerstyrte senger kan etableres, og 4) det iverksettes systematisk evaluering og forskning på effekt av ulike former for brukermedvirkning på både system, tjeneste og individnivå.

 

«Brukermedvirkning sprer seg som ringer i vann»

2 år har gått siden disse anbefalingene ble gitt. Vet dere ved NK TSB noe om status i 2016 og hvordan anbefalingene deres har blitt fulgt opp?

Rapporten er blitt godt mottatt av ulike aktører i rusfeltet og vi registrer at den henvises til i en rekke nasjonale styringsdokumenter, blant annet i de nye faglige retningslinjene på rusfeltet. Vi tror derfor at rapporten har fungert som en stemme i debatten om betydningen av brukermedvirkning. Brukerrådet i Helse Sør Øst har også aktivt støttet anbefalingene i rapporten.

Oppfølgingen er nok litt ulik i forhold til de forskjellige konkrete anbefalingene.  Når det gjelder brukermedvirkning på systemnivå er det vårt inntrykk at mange TSB miljøer er opptatt av å få til brukermedvirkning.  Flere aktører i helseforetak og blant private har nå etablert brukerråd. Vi kjenner også til at flere aktører under samme organisasjonsparaply har gått sammen om å etablere brukerråd, så her ser vi en positiv utvikling. Vi er imidlertid ikke helt i mål enda.

Brukerorganisasjonene er aktive og bidrar med å styrke brukerkompetansen. Men det er fortsatt få brukerorganisasjoner som er nasjonale og som har lokallag over hele landet.  Brukerorganisasjonene etterspør også fortsatt bedre og mer forutsigbare rammebetingelser.

Når det gjelder brukerstyrte senger er dette enda ikke et tilbud som er bredt tilgjengelig for pasienter med rus- og avhengighetsproblemer, så her gjenstår det også en del arbeid.  Det er fortsatt behov for systematisk evaluering på effekt av ulike former for brukermedvirkning. Vi har inntrykk av at det foregår en positiv utvikling på brukerdeltagelse i forskningsprosjekter.

 

Hva konkret har blitt bedre, og hva mener dere har bidratt til dette?

Brukermedvirkning er et tema både i valg av behandlingsmetode og sted, og under gjennomføringen av behandlingen.  Bevisstheten rundt dette øker både fordi brukerorganisasjonene er aktive og fordi brukermedvirkning inngår i sentrale anbefalinger, blant annet i de nye nasjonale faglige retningslinjene. Vi registrerer at praksis spriker og at det er nødvendig å arbeide med holdninger og kunnskap om hvordan brukermedvirkning kan ivaretas både på individ, tjeneste og systemnivå.

Eksempelvis er brukerstyrte senger en sterk anbefaling i den nye nasjonale faglige retningslinjen for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet. For den enkelte bruker er det krevende å orientere seg om hvor det finnes tilbud om brukerstyrt seng. «Først når det er etablert tilbud om brukerstyrt seng som er tilgjengelig for brukere uavhengig av hvor du bor i landet, kan vi si at det er etablert et likeverdig tilbud om helsetjenester», poengterer Hilde Harwiss, en av forfatterne bak rapporten.  «Det burde vært en fane på fritt behandlingsvalg hvor den enkelte bruker selv kunne orientere seg om hvilke behandlingssteder som har et slikt tilbud».

 «Nasjonale føringer blir stadig tydeligere og mer konkrete. Det er en viktig endring», sier prosjektleder Torjussen.  «Å anvende pasient- og brukererfaringer er også en del av forståelsen av kvalitet i helsevesenet. God pasientbehandling skal være basert på flere kilder, deriblant brukerkunnskap. Denne forståelsen av kunnskapsbasert praksis gir et viktig grunnlag for utviklingen av tjenestene».

«Det har skjedd en positiv utvikling siden 2014. Brukermedvirkning sprer seg som ringer i vann», fortsetter han fornøyd.

 

Recovery i praksis

Pas Opp undersøkelsene fra Kunnskapssenteret (2015) viste at pasientenes rapporterte opplevelse av grad av innflytelse var økt. Hva tenker dere det skyldes?

«Pasientrollen er i endring», sier Hilde Harwiss. «Stadig flere forventer med rette at de skal få aktiv mulighet til å delta i og forme egen behandling. Dette er recovery i praksis.»

 

Hva kan gjøres for å øke medvirkningen, og for at bruker- og pårørendekunnskapen i økt grad skal tas i bruk i den enkeltes behandling og i tjenesteutviklingen i TSB?

Personer og deres pårørende som for første gang er i kontakt med TSB for utredning og behandling av et avhengighetsproblem vil ha behov for å få tilpasset informasjon om rettigheter, behandlingsmetodikk og behandlingssteder for å medvirke aktivt. Dette gjelder faktisk de fleste brukere. Det må derfor iverksettes mange og varierte tiltak for at brukermedvirkning skal realiseres på alle nivåer, er de tre forfatterne enige om. Nasjonale styringsdokumenter må følges opp med konkrete tiltak for å heve kunnskapsnivå hos tjenesteyterne og tjenestebrukere, sier forfatterne.

Engasjering av likemenn og erfaringskonsulenter er to eksempler på tiltak som konkretiserer hvordan brukermedvirkning kan økes. «Vi var nok tidlig ute når vi satte tema på dagsorden i rapporten i 2014.  Prosjektmidler fra helsedirektoratet har trolig også vært et viktig bidrag til at blant annet erfaringskonsulent stillinger er blitt mer utbredt. Nå er utfordringen å få ulike likemannsordninger inn i ordinære rammer for å få et kontinuerlig tilbud», fortsetter en engasjert Harwiss.

 

Hvordan jobber dere i NK TSB for å fremme brukerkunnskapen og øke pasient- og pårørendemedvirkningen i behandlingstilbudene?

Nasjonal kompetansetjeneste TSB er opptatt av at brukere og brukermedvirkning skal være en naturlig del av alle våre prosjekter, aktiviteter og nettverk. Eksempelvis ber vi alle helseforetak/private aktører å stille med en bruker, en kliniker og en leder når vi inviterer til seminar for å bli kjent med de nye faglige retningslinjene. På den måten håper vi at vi kan være med å påvirke rusfeltet i en positiv retning.

 

Hvorfor valgte dere å spørre ledere når dere skulle kartlegge grad av medvirkning i tjenestene, fremfor å spørre pasientene?

Ledere har det overordna ansvaret for praksis i alle TSB- enhetene. Vi synes derfor det var naturlig å spørre om forekomst av brukermedvirkning på systemnivå og ledernes erfaringer med dette i denne første nasjonale kartleggingen av brukermedvirkning på systemnivå. Denne undersøkelsen var også tenkt som en metode for å få økt fokus på problemstillingen. Vi tenker at intervjuene også fungerte som en intervensjon med fokus på å gi ledere informasjon om brukermedvirkning på systemnivå og metoder for hvordan dette kan foregå.  Flere av de intervjuede uttalte under intervjuet at de hadde et stort forbedringsbehov som de ville fokusere på fremover.

Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige

Kompetansetjenesten (NK TSB) er etablert for å bygge opp og spre kompetanse om tverrfaglig spesialisert utredning og behandling av rusmiddelavhengige. Målgruppen er først og fremst klinikere i spesialisthelsetjenesten, brukere og forskere. Tjenestens overordnede mål er å bidra til at pasientene får tilgang til likeverdige og kunnskapsbaserte spesialisttjenester.  Kompetansetjenesten har også som mål å styrke pasienter og brukeres muligheter til å formidle sine erfaringer med behandling og oppfølging. Les mer på www.tsb.no

Anbefalinger om brukermedvirkning i den nye nasjonale faglige retningslinjen for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet.

KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

RELATERT INNHOLD

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE NYHETER

  • Toppmøte 2017: Fokus på pårørendetjenester er en avsporing
    En av innlederne på årets toppmøte er Inger Hagen. Hun er leder av LPP Oslo, og også leder av Pårørendesenteret i Oslo – et senter hun også var initiativtaker til. Senteret ble etablert i 2008 i et partnerskap med Helseetaten i Oslo. Tidligere har Hagen arbeidet i NORAD og UD, med informasjon, dokumentasjon og kommunikasjon. I år har hun tatt utdanning i sosialt entreprenørskap ved Universitetet i Oslo.
  • Toppmøte 2017: Taushet gir opphav til fantasier og frykt
    Anne Kristine Bergem er nylig avgått leder av Norsk psykiatrisk forening, som er medarrangør til årets toppmøte.
  • Toppmøte 2017: Pårørende er den største ubrukte ressursen
    Bente Hasle vil være en av samtalepartene på vårens toppmøte om pårørende berørt av rus og psykiske helseproblemer. Hasle har markert seg med sitt fokus på foreldre til barn og unge med psykiske helseutfordringer. Hun etterlyser økt satsing på de ressursene som foreldrene representerer i behandlingsprosessen. Bente Hasle er utdannet barnevernspedagog og har en doktorgrad i tverrfaglig barneforskning. Til daglig jobber hun som førsteamanuensis i sosialfag ved Høgskulen i Volda.

PÅ SOSIALE MEDIER




Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv