De farlige psyke – og alle vi andre

Mediene har et ansvar når de omtaler mennesker med psykiske lidelser. Om stigmatisering av psykisk syke skal reduseres, må journalistene lese seg opp.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

Tenker mediene i det hele tatt på hvordan de omtaler psykisk syke?, spør Eskil Skjeldal i denne kronikken (først publisert i Dagens Medisin).

Denne kronikken ble publisert i Dagens Medisin 5. april:

 

Tenker mediene i det hele tatt på hvordan de omtaler psykisk syke? For ikke lenge siden leste vi på NRK.no at politiet i Stavanger bruker nesten fire timer daglig på psykisk syke. I 2016 utførte politiet rundt 25.000 oppdrag tilknyttet psykisk syke personer. Saken forteller oss at politiet møter psykisk syke mennesker med «irrasjonell» atferd: Mennesker som selvskader, truer med vold eller har rotet seg ut i trafikken. I 2016 utgjorde tidsbruken for disse oppdragene rundt 4400 dagsverk. Dilemmaet er satt: Skal politiet virkelig bruke sine knappe ressurser på psykisk syke personer? NRKs oppslag er konstruert med en forutsigbar dramaturgi der en vandrende kvinne i en tunnel i Stavanger presenteres som et forstyrrende element som ødelegger samfunnets harmoni.

Budskapet er ikke til å misforstå: Psykisk syke er en ensartet gruppe: De er farlige, de forstyrrer oss – og de koster samfunnet penger.

Fordommer

NRKs sak er et symptom: Mediene forsterker fordommer mot mennesker med psykiske lidelser. Ved å vinkle saken på politiets ressursbruk, settes det opp en instrumentell kalkyle som skal tjene ingen andre interesser enn å vise hvor tids- og ressurskrevende psykiatriske pasienter er for det siviliserte Norge. Saken sier ingenting om disse forstyrrede personenes forhistorie. Mediene graver sjelden i hvorfor disse menneskene virker truende. De er bare tall i en statistikk hvor det eneste som måles, er hvor stor belastning de er for ordensvesenet. Ja, psykiske lidelser kan føre til det som ser ut som irrasjonell atferd for omgivelsene. Ja, psykiske lidelser kan føre til farlige situasjoner for den som er syk eller for andre. Men dette er svært sjeldent.

Farlig?

For mennesker med psykiske lidelser er ikke generelt sett farlige. I Norge var det 26 drap i 2016. De var for det meste begått av nåværende eller tidligere ektemenn/samboere. Det er ukjent hvor mange av dem som hadde en psykisk lidelse. 617 mennesker tok sitt eget liv i 2016. Det er altså mer sannsynlig at du bør frykte deg selv og ikke mennesker med en psykisk lidelse. Og om du blir drept av en annen, er det sannsynligvis av en mann du kjenner godt.
For det andre: Folkehelseinstituttet oppgir at studier viser at 30-50 prosent av den voksne befolkning kan få en psykisk lidelse i løpet av livet. Når NRK velger å vinkle en sak der psykisk syke omtales som en særgruppe, er dette virkelighetsfjernt: Psykisk syke finnes overalt.
For det tredje: Selv om mye arbeid er gjort for å gjøre psykiske lidelser mindre tabu, er NRKs dekning av saken vinklet på en måte som gjør at vi er hensatt tilbake til 1800-tallets forståelse av mennesker med psykiske lidelser: Vi snakker om dem som om de er en homogen gruppe. Kunne vi virkelig ha fått en sak fra pressen om hvor mange dagsverk politiet må bruke på mennesker fra Somalia? På homofile eller kvinner? Neppe.

Redusert tilbud

Det er det stadig reduserte tilbudet i psykiatrien som fører til økte oppdrag for politiet. Antallet døgnplasser i psykiatrien har gått ned fra rundt 12.500 i 1975 til 3865 i 2016. Politiet må gripe inn når folk er syke fordi de må ta helsevesenets jobb på grunn av synkende og manglende tilbud i psykisk helsevern. Det er en sak for media. Og kan vi også få tallmateriale fra Politidirektoratet på hvor mange timer politiet bruker på irrasjonell atferd fra mennesker uten diagnoser, som nabokrangler om tujahekker, høylytt krangling med fører av brøytebilen, russens herjinger hver vår eller fulle julebordsgjester? Statistikk kan alltids være sann. Men la oss da være ærlige om de andre tallene også.

Krevende

Det er vondt å slite psykisk. Følelsen av fremmedhet overfor andre, eller en selv, kan – men må ikke – føre oss ut i handlinger som kan virke forstyrrende for andre. Dette gjør ikke psykisk syke til farlige mennesker, men fortvilede mennesker. Det er også krevende å være psykisk syk fordi ingen kan se at du lider. Om vi som samfunn i tillegg snakker om psykiske lidelser utelukkende sett fra et kostnadsperspektiv og stempler mennesker med psykiske lidelser som farlige, er det bekymringsfullt. Å plassere psykisk syke i en bås, i motsetning til «vi andre friske», er stigmatiserende.
Neste gang kan det være en av oss som har blitt «en av dem». Neste gang kan det være du eller jeg som virrer rundt i en tunnel, uten mål og mening. Da er håpet at vi kan få hjelp av fagfolk som spør hva vi sliter med, uten at vi anklages for å være ressurskrevende og forstyrrende for den allmenne orden.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Forskeren forklarer: -Jeg ville dø, men er glad jeg lever
    May Vatne og Dagfinn Nåden (OsloMet – storbyuniversitetet) har utforsket pasienters erfaringer i etterkant av selvmordsforsøk. Selvmordsforsøket kan forstås ulikt, sett innenfra eller utenfra. Forskning på erfaringer fra personer som har overlevd selvmordsforsøk er viktig for å utvikle en mest mulig helhetlig forståelse.
  • Toppmøte 2018: SMIL ved Nidaros DPS
    Eli Valås er rådgiver ved Lærings- og mestringssenteret ved Nidaros DPS. Hun er utdannet spesialpedagog med flere videreutdanninger. Hun implementerte gruppetilbudet SMIL ved Nidaros DPS i samarbeid med Trondheim kommune i 2011, og har siden vært gruppeleder. Hilde Siraas Myran er rådgiver ved Lærings- og mestringssenteret ved Nidaros DPS. Hun er vernepleier med flere videreutdanninger og implementerte gruppetilbudet SMIL ved Nidaros DPS sammen med Eli Valås. Otto Stormyr er vernepleier, erfaringskonsulent og gruppeleder i SMIL. Han jobber til vanlig i et ungdomstiltak i Barne- og familietjenesten i Trondheim Kommune.
  • Toppmøte 2018: Steffen Handal
    -De første som møter barn som pårørende, er lærere i barnehage og skole. For å skape en best mulig hverdag for disse barn og unge, må vi samarbeide på tvers av instanser, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter