Psykologen ville finne ut hva gode behandlere gjør når både pasient og terapeut kjenner at håpet om bedring svinner og relasjonen dem imellom står i fare for å brytes.
- Det er jo egentlig et under at det å snakke sammen virker, sier Moltu til Tidsskrift for Norsk Psykologforening .

Skape endring
Det er med andre ord ikke metoden det kommer an på. Flere tiår med forskning viser at det ikke er betydelige forskjeller mellom ulike psykoterapimetoder når det gjelder effekt. Folk blir bedre av psykoterapi, men det er ikke «merkevarenavnet» som forklarer utfallet. Relasjonen mellom terapeut og pasient kommer bedre ut i forskningen. Men hva er det i terapeuten og i pasienten og samspillet dem imellom som skaper endring? Dette spørsmålet var utgangspunktet for doktorgradsarbeidet til Christian Moltu som til daglig jobber ved Psykiatrisk klinikk, Helse Førde.

Trygghet og åpenhet
I klinikken hadde han sett hvordan folk med alvorlige psykiske problemer gang på gang kom for å starte behandling. Tidligere terapier hadde blitt avbrutt fordi noe hadde gått galt underveis. Men enkelte terapeuter lykkes bedre enn andre. Moltu ville studere hvordan gode terapeuter tenker og manøvrerer seg gjennom vanskelighetene i utfordrende terapier. Hva de gjør for å utvikle og holde på tryggheten, åpenheten og fleksibiliteten i møtet med pasientene. Gjennom dybdeintervjuer med psykologer og psykiatere fra ulike psykoterapeutiske tradisjoner ville han finne ut hva terapeutene støtter seg på når de gjør nye valg i en spesielt vanskelig terapiprosess. Deltakerne var dedikerte terapeuter med en gjennomsnittserfaring på 30 år, flere av dem erfarne veiledere og lærere.
- Det ble sterke intervjuer. Deltakerne opplevde kanskje dette som en anledning til å bearbeide disse erfaringene. De viste stort engasjement og våget å være åpne om det som ga motgang, og om sine egne følelser av frustrasjon og tilkortkommenhet, sier Moltu til tidsskriftet.

Fange opp
Han ble slått av hvor likt alle deltakerne - på tvers av metodisk tilnærming – opplevde motgangen i terapien. Hvordan den virket på dem og hva de gjorde for å møte utfordringene.
- Felles for terapeutene var at de var empatiske med hele seg ved å fange opp og trekke inn pasientens kroppslige uttrykke som for eksempel hodeverk og magesmerter. Det vitnet om at pasienten var i ferd med å bli frustrert eller mistet troen på at behandlingen var til hjelp. Ingen av terapeutene la vekt på psykoterapimetoden når de skulle forklare hva som førte til at de sammen med pasienten kom videre og fikk en god avslutning på terapien. Det de trakk frem, var den terapeutiske tilstedeværelsen, evnen til å kjenne igjen det som skjer når terapien stagnerer eller låser seg, og til å unngå å bli fanget i denne situasjonen. Dette er jo grunnleggende i all psykoterapi, og terapeutens svar utvider vår forståelse av hva god behandling er i en tid da mange tegner et bilde av terapi som noe en avleverer ut fra en fastlagt prosedyre eller metode.

Bli sett og hørt
Nettopp viktigheten av samtaler og relasjoner som betydning for bedring, er noe bibliotekar Vanja Valjord Christensen ved Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, kan konkludere med. I senterets Kunnskapsbase  er historiene som dokumenterer nettopp dette, mange.
- Av de personlige historiene vi har fått inn i kunnskapsbasen, ser vi tendenser av at relasjonen mellom behandler  som fastlegen, psykolog, psykiater eller en alternativ behandler, og bruker har stor betydning for bedring. Det å bli sett og hørt, å bli tatt på alvor. Flere historier legger mer vekt på betydningen av relasjonen som årsak til bedring fremfor medisinene, sier hun til Erfaringskompetanse.

Vil du dele dine erfaringer og være med på å forbedre fremtidens helsetjenester.  Ta kontakt med bibliotek@erfaringskompetanse.no  eller les mer om Kunnskapsbasen.

Ønsker du å lese hva vi har i Kunnskapsbasen  på relasjoner? Bruk emneordene Relasjoner Brukererfaringer i søkefeltet, så ser du hva vi har.
Når materialet kun finnes i fysisk form, kan alle som vil låne gratis av oss.