I motsetning til de fleste somatiske tilstander skyldes de fleste psykiske lidelser ikke bestemte dysfunksjonelle kroppslige prosesser. Det fins ingen bevis for at psykiske tilstander reagerer på fysiske inngrep på en bestemt måte, slik man ville forvente ut fra en sykdomsmodell. Virkningen av psykofarmaka kan forklares ved at disse er psykoaktive stoffer, som produserer endrede sinnstilstander som undertrykker psykiske "symtomer". Det er ikke bevist at psykofarmaka reverserer en underliggende fysisk prosess som er ansvarlig for å produsere symptomer, sier psykiateren Joanna Moncrieff , nå bokaktuell på norsk .

Psykiatriprofessor TK Larsen har laget en god illustrasjon  på at psykiske symptomer ikke er overflatefenomener med noe egentlig og grunnleggende "under". For eksempel fins det ikke noe "schizofrent" som forklarer stemmehøring og gjør denne forståelig. Diagnosen er ikke noe annet eller mer enn symptomene

Dermed kan jeg ikke se annet enn at Hans-Erik Dyvik Husby har rett i at psykiske lidelser ikke er sykdommer . Det samme gjelder hans påstand om at diagnoser er noe som vedtas. Et flertall av dem som lager diagnoser har bindinger til den farmasøytiske industrien . Det fins ikke brukerråd i prosessen som kan gi fagfolkene korrigerende informasjon .

Hvorvidt noe er en psykiatrisk diagnose, avhenger av eksterne faktorer som det til enhver tid herskende syn på moral, "normalitet" og toleranse for menneskelig mangfold. Inntil 1. februar 2010  var statistisk uvanlige seksuelle preferanser blant samtykkende voksne psykiatriske diagnoser i Norge. Diagnoser forsterker også tabuer som kulturen ikke ønsker å definere som problem, for eksempel "uakseptable" livserfaringer som incest. I stedet er det offerets personlighet som ofte diagnostiseres som avvikende.

 Én type "fastlegepsykiatri"  - som er Dyvik Husbys tema i Legetidsskriftet - kjennetegnes ved at 

- den er "en snarvei til diagnoser", gjennom en felleskonsultasjon med pasient, fastlege og psykiater,
 - gjennomsnittspasienten får 2,5 diagnoser,
 - personlighetsforstyrrelse blir ny diagnose for flere fastlegepasienter, fordi psykiatere og fastleger har forskjellig kultur når det gjelder å bruke slike diagnoser. Psykiateres kultur er den overlegne,
 - psykiaterne prakker sine sykdomsforklaringer på de nydiagnostiserte pasientene, og
 - det er ingen brukermedvirkning under diagnostiseringsseansen.

Diagnoser settes ofte uten medvirkning fra brukeren, som dermed ikke får være med på å definere sitt eget problem og hva han eller hun trenger av assistanse for å avhjelpe problemet. Folkehelseinstituttet synes å tro  at brukermedvirkning betyr at en diagnostisert gis lov til å komme med sin fortelling om hvordan det er å leve med diagnosen.

 Mange av oss tar i likhet med Dyvik Husby avstand fra sykdomsmodellen og sykdomsbegrepet. FN-konvensjonen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne bruker "mentale funksjonsnedsettelser", mens "psykososiale funksjonsnedsettelser" anvendes  av den internasjonale brukerbevegelsen. I vår tid må det være legitimt at mennesker med psykiske lidelser, i likhet med andre, ønsker å ha et ord med i laget om hvordan de selv skal oppfattes og navngis.
 
 Sigrun Tømmerås

Sigruns blogg: http://stomm-blog.blogspot.com/