Uheldige spark til fagfeltet

Mette Kathrine Sortedal er seksjonsleder på akuttpsykiatrisk avdeling, sykehuset Telemark. Her arbeider hun sammen med to erfaringskonsulenter som deler en hel stilling. Hun var deltaker på erfaringskonsulentsamlingen i november, sammen med en rekke andre arbeidsgivere.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

-Erfaringskonsulenten er ekspert på mestring og skal derfor være der pasientene er, sier Mette Kathrine Sortedal, seksjonsleder ved akuttpsykiatrisk avdeling, sykehuset Telemark.

-Hvordan opplevde du som arbeidsgiver samlingen på Gardermoen?

-Den korte tiden som vi arbeidsgivere satt sammen i grupper var konstruktivt. Det var gode spørsmål, men det var for liten tid til å diskutere dem. Jeg hadde ønsket at vi arbeidsgivere kunne brukt tiden til erfaringsutveksling mer systematisk, for det var stort sprik i hvordan vi tenkte og hvordan vi bruker erfaringskonsulenten forskjellig. I gruppearbeidet senere på dagen, var jeg eneste arbeidsgiver. Der opplevde jeg en negativ holdning til oss fagmennesker. Ikke hadde vi god kunnskap, og vi skulle visst også være redde for det erfaringskonsulentene kunne bidra med. Jeg kjente ikke igjen kritikken mot oss fagfolk. Det var uheldig at det var slike negative spark til oss fra fagfeltet, det ble til og med applaudert fra scenen. Som leder har jeg tvert imot brent for erfaringskonsulentene lenge, og har sett det verdifulle ved pasientenes erfaringskompetanse helt siden senteret deres ble opprettet. Jeg mener dette er svært viktig å få inn i tjenestene.

-Hva er viktig?

-Det er erfaringene til erfaringskonsulentene som er viktige for å skape mestring hos andre. Erfaringskonsulentene skal ikke være fagfolk, men bringe inn erfaringene sine. Dette skal føre til bedre tjenester for pasientene. Erfaringskonsulentene skal være eksperter på sine egne erfaringer, ikke på faget generelt. Slikt som diagnosespesifikke diskusjoner, ulike samtaleteknikker, ulik sosial- eller medisinskfaglig kunnskap er fagfeltet sitt ansvar. Den kunnskapen har vi, og ikke de som har egenerfaring. Men vi skal anerkjenne hverandres fagkompetanse. En erfaringskonsulent har erfaring i å mestre egen lidelse, og dette er ulikt fra person til person. Brukerorganisasjonenes representanter skal inn på systemnivå, erfaringskonsulentene skal på et lavere nivå, på individnivå. Men jeg opplevde at mange av de jeg møtte på samlingen var mest interessert i å være på systemnivå. Det er litt trist, for jeg mener at erfaringskonsulentene skal være med å forandre holdninger. Da må de være på nivå med pasientene.

-Det finnes erfaringskonsulenter som er opptatt at deres kompetanse skal være et eget fagfelt. Hva tenker du om det?

-Om det er et eget fagfelt å ha erfaring? Hva er i så fall kriteriene for det? Hvordan skal man kvalifisere denne fagkunnskapen? Erfaringskonsulentene har kompetansen i å mestre egne lidelser og hvordan man kan komme seg videre. Det er den kompetansen de er ansatt på, og det er denne kompetansen vi ser at fungerer godt for pasientene.

-Hvorfor er det viktig at arbeidsgiverne av og til er med på disse samlingene?

-Det er viktig for å møte andre arbeidsgivere, og vi skulle hatt et eget nettverk der vi kunne møtes. Det er også interessant å møte andre erfaringskonsulenter. Jeg inngikk i flere diskusjoner med erfaringskonsulenter og fikk blant annet diskutert om erfaringskonsulentene skulle være med på ledermøtene. Erfaringskonsulentene skal være der pasientene er. Om vi trenger brukerrepresentasjon, får vi heller leie inn brukerrepresentanter fra organisasjonene. Her jeg jobber har vi to erfaringskonsulenter. Men vi leier inn representanter fra brukerorganisasjonene når vi skal evaluere. En erfaringskonsulent blir jo preget av arbeidsstedet. Vi må heller få inn de som hører til de frivillige organisasjonene, for da får vi brukere som fortsatt er brukere. Brukerrepresentasjon må ikke nødvendigvis ivaretas av erfaringskonsulenten, som arbeidsgiver har betalt.

-Hvor viktig er det for en leder å ha en erfaringskonsulent i tjenestene?

-Det er veldig viktig, for de kan være en litt annen type brobygger i møte med pasienten. Om noen ikke er motivert til behandling, så kan vi få høre fra erfaringskonsulenten at vi ønsker for mye. Jeg ser at pasientene kan få større tillit til dem, at det de sier virker mer pålitelig. De fungerer som en slags buffer mellom lederne og behandlerne og pasientene. Erfaringskonsulentene er opptatt av hvordan pasientene mestrer ting, og dette er veldig viktig, og da må de også få det handlingsrommet til å hjelpe pasienten med mestring. Hos oss er det slik at om erfaringskonsulenten blir dratt over i for mye kursing eller annen systemvirksomhet, så ønsker jeg heller at de skal være mer med på samtaler og ellers stå i direkte kontakt med pasientene.

Hvor mye ansvar har lederen for at erfaringskonsulenten fungerer på best måte for pasienten?

-Nesten alt ansvar. Jeg bestemmer søknadsteksten, hva de skal gjøre. Man må passe inn bakgrunn og personlighet. Leder har også ansvar for hvordan de skal jobbe. Så må jeg også ha ansvaret for hverdagen deres, og være romslig, slik at de får være med på mye. Lederen må være tydelig på hva de skal brukes til, om det er på system- eller pasientnivå. Lønn og anerkjennelse er viktig. Om du har en brokete erfaring, men ikke de nødvendige papirene eller utdannelsen, så kvalifiserer det likevel som en fagarbeiders lønn, uten at du har fagbrev. Selv uten fagbrevet må erfaringskonsulentene få betalt for sin dyrekjøpte erfaring. Slik er det ikke overalt. Det er leit. Hos oss er våre to erfaringskonsulenter ansatt på systemnivå. Det er en trygghet, for da kan de ikke spares bort internt.

-Hva har erfaringskonsulentene på ditt sykehus bidratt med?

-De har bidratt til å tenke annerledes om bruk av tvang, de kommer med innspill på hvordan man kan få til bedre samtaler med pasientene, de har bidratt til at flere pasient- og pårørendesamtaler har blitt enklere. Det hender at noen pårørendesamtaler skjærer seg. Da tar jeg med erfaringskonsulenten, og det har vist seg at samtalen åpner seg. Jeg opplever at erfaringskonsulenten oppfattes som mer pålitelig, for brukerne og de pårørende. Spesielt i de sakene hvor pasient og behandler ikke forstår hverandre helt, så kan erfaringskonsulentene oversette, begge veier. Våre erfaringskonsulenter kan være veldig tydelige overfor brukerne også, og kan pushe dem om de merker at de trenger litt press i nye retninger.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Medisinfri behandling i psykisk helsevern: DPS Vegsund
    I Helse Midt-Norge tilbys medisinfri behandling ved DPS Vegsund, der spesialsykepleier Anja Mari Bjørkavåg er prosjektleder for regionalt medikamentfritt behandlingstilbud ved avdeling for DPS Sunnmøre. Med seg har hun et bredt tverrfaglig sammensatt team på ni personer.
  • Forskeren forklarer: Brukermedvirkning er ikke alltid et gode
    Ann-Helen Henriksen har forsket på hvordan brukermedvirkning skaper nye problemer og dilemmaer for forholdet mellom pasient og behandler.
  • Medisinfrie behandlingstilbud i psykisk helsevern
    På nettsiden vår vil vi fremover presentere noen av de nylig etablerte medisinfrie tilbudene i psykisk helsevern. Dette er tilbud som ble opprettet med bakgrunn i oppdragsbrev til de regionale helseforetakene fra Helse- og omsorgsdepartementet 2015.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter