Det skjer i en egen kunnskapsbase  i regi av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. Kompetansesenteret er nå i gang med å bygge opp kunnskapsbasen, men trenger historier, erfaringer og refleksjoner innen psykisk helsefeltet. Målet med kunnskapsbasen er å gjøre ny kunnskap tilgjengelig for samfunnet og bidra til å skape likeverd mellom erfaring og fag. Vi inviterer derfor brukere og pårørende  til å bidra med fortellinger, artikler, noveller, dikt, musikk og film som vil bli lagt ut både i vårt bibliotek og digitalt på Erfaringskompetanse.no. Innsamlingsmetodene bygger på utarbeidede retningslinjer , og disse har vært til høring hos brukerorganisasjoner, regionale brukerstyrte sentre, vårt eget rådgivende forskningsutvalg og andre kompetansemiljøer. Det har vært avgjørende viktig for oss med åpen og god dialog med Datatilsynet i forbindelse med arbeidet.

Hvem er kunnskapen nyttig for?  Vi mener den vil være aktuelt for svært mange. Helse- og sosialpersonell og tjenesteapparatet som NAV, kan bruke vår samling for å øke brukerkunnskapen sin. Utdanningssystemene, studenter, fagfolk og forskere kan blant annet bruke erfaringer som litteraturgrunnlag i masteroppgaver, hovedoppgaver og forskningsrapporter. Vi håper også at andre brukere og pårørende i psykisk helsefeltet kan ha nytte av dette. Ved å lese andres historier kan en få en opplevelse av ikke å være alene, få forslag til behandlingsmetoder og få håp om bedring. Senteret kan løfte erfaringene på flere måter. Vi gjør dem søkbare i det nasjonale biblioteksystemet Bibsys som høgskoler og universitetene bruker. Erfaringene kan bli brukt i aktuell saker på Erfaringskompetanse.no, eller de kan vise tendenser som kan bli løftet opp enten i samfunnsdebatten eller i forskning.

Behovet for en nasjonal  og kvalitetssikret kunnskapsbase av bruker- og pårørende kunnskap er stort. I henhold til vårt oppdrag, har vi et særlig fokus på å samle og systematisere bruker- og pårørende kunnskap, gi gyldighet til og formidle denne kunnskapen til samarbeidspartnere og målgrupper. Vi ønsker at kunnskapsbasen fremstår med kvalitet og imøtekommer det behov som finnes for en samlet base av bruker- og pårørende kunnskap i Norge. Erfaringsbasert kunnskap er så verdifull at den skal forvaltes med klokskap og målrettet arbeid. Nettopp derfor inviterer vi til samarbeid!

Samarbeidsaktørene er mange.  Men all god innsats trengs om vi skal løfte erfaringsbasert kunnskap til nye høyder. Gjennom dialog og felles møteplasser kan vi utfordre hverandre og bli klokere sammen, finne mønstre på tvers av enkelthistorier. Det er så viktig at dialogen og debatten foregår åpent, at vi er nytenkende i vårt samarbeid og inviterer parter som tradisjonelt ikke har lang erfaring i å samarbeide. En debatt der brukermedvirkning er mer enn symbolpolitikk, og handler om prioriteringer og deltakelse.

Viktige debatter skal føres i åpenhet, slik at alle berørte parter kan ta del. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse ønsker som brobyggere mellom fagkunnskap og erfaringsbasert kunnskap, å legge til rette for flere åpne møteplasser – der vi snakker med hverandre og ikke til hverandre.

Makten står for fall . I alle fall den makten som definerer den andre som sekundær i forholdet mellom behandler og pasient. Dessverre finnes det for mange eksempler på at nettopp dette er tilfellet. Troverdig maktutøvelse handler slik jeg ser, det nettopp om å gi avkall på makt. På den måten kan vi sette tjenestemottakeren i sentrum, både i eget liv og i samarbeidet om den gode behandling.  Heldigvis finnes det mange gode eksempler på tjenesteutøvere som vet å kombinere sin profesjonelle fagkunnskap, sin yrkesmessige erfaring og sin personlige dømmekraft til beste for det medmennesket som trenger våre helsetjenester.

Det er en viktig og meningsfull oppgave  Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har blitt til del. Jeg kjenner på ydmykhet i forhold til den kompleksitet og de utfordringer som ligger i oppgaven med å løfte bruker- og pårørendekunnskapen inn i ”det etablerte selskap”. Men samtidig kan jeg knapt tenke meg noe mer meningsfullt og spennende. Og jeg tror vi står foran et tidsvindu, der det etablerte selskap består av mange kloke og handlingskraftige forskere og yrkesutøvere som ønsker det beste for de mennesker vi er satt til å tjene. For det er slik jeg ser det – vi er tjenesteutøvere og tjenestemottakere – og disse rollene skifter gjennom et menneskes liv.

Et samfunns verdighet  kan vurderes i forhold til hvordan det behandler sine borgere i situasjoner der vi er som mest sårbare.  Og samfunnet er til syvende og sist deg og meg. Her kan ingen fraskrive seg ansvar – verken for eget liv eller for de relasjoner vi inngår i.  Det trengs god vilje og godt skjønn i utvikling og anvendelse av kunnskap. Vi trenger felles refleksjonsrom der erfaringsbasert kunnskap og mer tradisjonell kunnskap møtes. For det er nettopp er i møtet mellom ulike perspektiv at ny, bærekraftig kunnskap har muligheter for å vokse frem!

Det enkelte mennesket  og dets iboende livsevne er den viktigste ressursen vi har i alt helsearbeid. Derfor er enkeltmenneskets livserfaring og bedringsprosesser gyldige kunnskapskilder.

God faglig dømmekraft er en annen ressurs. Vi skal være våkne og bevisste når vi vurderer innholdet og kvaliteten innen forskning og praksis. Men også derfor er det viktigere enn noen gang at stemmene til brukere og pårørende blir hørt, samlet og formidlet. På den måten kan vi kanskje en dag oppleve at brukere og pårørende er likestilt med fagfeltet.

Hilde Hem

Daglig leder, Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse

SITAT:  ”Vi er tjenesteutøvere og tjenestemottakere – og disse rollene skifter gjennom et menneskes liv.”