En ny psykiatri behøves

Biologiens optimistiske syn på å forklare alle psykiske reaksjoner med kjemisk ubalanse gir lite rom for å møte mennesker med eksistensielle spørsmål og reaksjoner på livet, skriver Dagfinn Bjørgen i denne kronikken i forbindelse med Toppmøte 2015.

Skrevet av: Ekstern bidragsyter

Dagfinn Bjørgen holt innlegg på Toppmøte 2015. (Foto: Birgitte Finne Høifødt)
Biologiens optimistiske prinsipp med å forklare alle psykologiske reaksjoner som kjemisk ubalanse, gir lite rom for å møte mennesker i eksistensielle kriser og reaksjoner på livet. Faktum er at det finnes ingen klare, biologiske markører for de fleste tilstander med psykisk uhelse med unntak av organisk skade, hormonforstyrrelser og lignende. Psykiater Trond F. Aarre opplever selv at behandlere jobber etter to valg; ta medisiner og blir frisk, eller ikke ta medisiner og bli værende syk. Hadde medisiner vært et helhetlig og adekvat tilbud, burde ikke uføretallene økt. Det burde heller ikke vært slik at færre med psykiske helseutfordringer enn før klarer å stå i arbeid.
 
Medisinfrie. Da jeg som landsleder i Mental Helse fremmet argumenter for fellesaksjonen for medisinfrie tilbud, ble det hevdet at det er uetisk å ikke tilby medisiner. At pasienter stoler på psykiaternes råd er naturlig, og bloggeren Victoria Ibabao Edwards skriver: «for jeg trodde jo jeg fikk medisiner for at jeg skulle bli veldig mye bedre». Etter flere år forsto hun at medisinene var en del av problemet, og hun ble ikke verre da hun sluttet å ta dem. At medisinbruk kan ende veldig galt, viste TV2 i 2013 med eksemplet Silje. Hun tok sitt eget liv etter å ha blitt gitt en dødelig cocktail på tilsammen 16 ulike medisiner. Pårørende til Silje opplevde på lik linje med mange andre at psykiatrien ikke kunne tilby noe annet. Dette er en realitet som psykiatere må ta inn over seg.
 
God hjelp. Flere brukere av psykiatrien får god hjelp av medisiner, men det er viktig å merke seg at når medisingrupper benevnes som antipsykotiske midler, er det som regel ikke slik at psykosen forsvinner kun ved medisinering. De fleste må i tillegg finne både andre mestringsmåter og behandlingsveier for å få bedring. Mange som jobber innenfor psykiatri tror ikke på remisjon av psykoselidelser, det vil si at sykdommen går tilbake og forsvinner. På tross av dette, finnes det mange eksempler på mennesker som har blitt bedre, og som med assistanse fra gode hjelpere innenfor og utenfor psykiatrien klart å komme videre. Det er sjelden eller aldri medisinene som nevnes som hovedårsak.
 
Tiltro. De aller fleste har stor tiltro til hva behandlere velger å definere som deres problem, og tilhørende hjelpetiltak. Det kan derfor gå mange år før man forstår at man har blitt villedet av profesjonene, som Ibabao Edwards forteller. Erfarne brukere ender ofte opp med å stille spørsmål ved behandlingen de har fått, og ser gjerne i ettertid at psykiatrien burde ha gitt en annen type hjelp. Det finnes ingen enkle svar på problemstillingene psykiatrien blir konfrontert med i dag, men nevnte brukererfaringer utfordrer både den tradisjonelle sykdomsmodellen og forståelsen av hva som er god helsehjelp. Likevel er det viktig å være klar over at de medisinfrie alternativene som fremmes av brukerne, stort sett er innenfor det som defineres som god psykiatrisk behandling, som for eksempel samtaleterapi, kognitiv mestring, og så videre. Dessverre kommer de i skyggen av psykiatriens klokketro på den biologiske modellen og det moderne helsevesenets krav til effektivitet.
 
Hjelpes. Mennesker i psykisk nød må hjelpes til å se hvilke ressurser de kan mobilisere. Opplevelse av sammenheng og det å ha kontroll over eget liv er de viktigste helbredende enkeltfaktorene for en psykisk krise. Sosiologen Aaron Antonovsky fremmer et alternativ til sykdomsmodellen, og mener det er feil å definere om man er syk eller frisk. Psykisk helsehjelp må være å bidra til begripelighet, håndterbarhet og mening i eget liv. Helseminister Bent Høie har fokusert på brukervalg, noe som per dags dato er illusorisk innen psykiatrien. Psykiatrien må presentere de ulike behandlingsstrategiene som kan tilbys, og brukere må kunne lese seg til og vurdere hva man vil prøve sammen med sine hjelpere. Selv om man er kommet i et sjokk over å ha fått psykiske helseutfordringer, vil man raskt ha en egen forståelse av hva som kan hjelpe. Psykolog Barry Duncan fremhever at brukerens teori for endring har stor gjennomslagskraft for tilfriskning.
 
Leve med. Mange brukere mener at en psykose er noe man må leve seg gjennom og ikke «dopes bort», og vi som har opplevd psykisk uhelse mener at det må ses i sammenheng med hele livet. Bistand til å rydde opp i livet og få forståelse av egne utfordringer er essensielt. Stemmehører Debra Lampshire fra New Zealand har gjennom sin personlige «recovery» vist at det å ta stemmene på alvor som en del virkeligheten, var en av flere løsninger for henne. Dette i motsetning til den gang rådende faglige praksis om å ikke underbygge vrangforestillinger. I Vårt Land 14. september løfter professor Peter Kinderman frem at det behøves ny form for omsorg og et skifte fra sykehussenger til alternative døgnplasser. Det å få en pause fra ansvar vektlegges i like stor grad som det å ha et aktivt behandlingsinnhold. Brukerne etterspør brukerstyrte sengeplasser har vist seg å gi større opplevelser av mestring og mindre bruk av seng over tid. Det er ikke uvanlig at tilfriskning også handler om å få på plass praktiske ting som bolig og økonomi. Fremtidens psykiske helsearbeid må i større grad gi rom for å diskutere eksistensielle spørsmål, hvor livets utfordringer ikke blir satt i sammenheng med diagnoser.
 
Meningsfylt. «Recovery» er begrepet som omfavner både det å bli bedre og det å få et meningsfylt liv tross egne utfordringer. Det må formidles håp og tro på at man kan få et godt liv og at psykiske helseutfordringer kan mestres. Kjære Bent Høie og stortingspolitikere: Psykiatrien behøver et politisk søkelys hvor man setter kursen mot kvalitetssikring og hvor tiltak ut fra brukerperspektivet blir ledestjernen. Se opptak fra toppmøte via denne lenken.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Forskeren forklarer: Reising med psykiske utfordringer
    I vårt samfunn legges det stadig bedre til rette for personer med ulike funksjonsnedsettelser. Men mest handler om dem som har en fysisk funksjonsnedsettelse. Dagens forståelse av universell utforming handler nesten bare om personer med fysiske vansker, ikke mennesker med psykiske funksjonsnedsettelser. En ny studie fra Transportøkonomisk institutt (TØI) har sett på hvilke utfordringer som finnes for denne gruppen.
  • Forskeren forklarer: Helsesøsteren og pårørendebarn
    Hvordan kan skolehelsetjenesten støtte, hjelpe og tilrettelegge for barn og unge som er pårørende av foreldre med psykiske vansker og rusproblematikk? Selv om helsesøstre ønsker å bidra, viser Anne-Turid Karlsruds forskning at ytre faktorer fører til at det er vanskelig å følge opp pasientenes barn.
  • Troen på saklig informasjon
    Heftet Tvang og samtykkekompetanse. Hva er egentlig samtykkekompetanse? har nå solgt over 1500 eksemplarer. Dette gjør heftet til den publikasjonen som har solgt mest i senterets historie, og det med stor margin. Hvorfor ble dette heftet så populært, og kan små hefter øke brukermedvirkningen i psykisk helsevern? Daglig leder Hilde Hem er ikke i tvil.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter