Endringer i psykisk helsevernloven

1. september trer det i kraft endringer i psykisk helsevernloven. Advokat og seniorrådgiver Hanne Skui i Helsedirektoratet forteller mer om endringene.

Skrevet av: Tone Larsen Hoel

Advokat og seniorrådgiver Hanne Skui i Helsedirektoratet har arbeidet med implementeringen av de nye reglene i psykisk helsevernloven.

Hanne Skui er advokat og seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling psykisk helsevern og rus. Hun har arbeidet med implementeringen av de nye reglene i psykisk helsevernloven, bl.a. utarbeidelse av rundskriv og opplæring av helsepersonell og kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet.

 Styrking av pasientens rett til å ta beslutninger om egen helse

-Hva er de aller viktigste endringene i psykisk helsevernloven med forskrifter som folk nå bør vite om?

-Det mest sentrale er styrkingen av pasientens rett til å ta beslutninger som får konsekvenser for egen helse. Pasienter med samtykkekompetanse vil som hovedregel ikke lenger kunne underlegges tvungent psykisk helsevern. Disse pasientene skal altså selv få bestemme om de vil ta imot psykisk helsehjelp eller ikke, og hvilken hjelp de vil motta. Denne endringen gjelder ikke pasienter som er til fare for andres liv og helse eller for eget liv – disse pasientene skal fortsatt kunne underlegges tvungent vern selv om de har samtykkekompetanse

Det skjer også flere endringer som styrker rettssikkerheten til pasienter som motsetter seg helsehjelp eller andre tiltak i psykisk helsevern. Bl.a. blir pasientens rett til å uttale seg før vedtak fattes utvidet, kravene til vedtaksbegrunnelse skjerpes og det innføres krav om evaluering av gjennomføring av tiltak (for eksempel tvangsmedisinering eller bruk av tvangsmidler) sammen med pasienten etter at tiltaket er avsluttet.

Alle de forannevnte lovendringene trer i kraft fra 1. september 2017.

 

Rett til 5 timer fri rettshjelp

-Allerede fra 1. juli i år skjedde en utvidelse av retten til fritt rettsråd. Pasienter får nå rett til fem timer fritt rettsråd fra advokat i forbindelse med klage til fylkesmannen over tvangsbehandlingsvedtak, typisk vedtak om tvangsmedisinering med antipsykotika. Fra før har pasientene rett til fri rettshjelp i forbindelse med klage til kontrollkommisjonen over tvungen observasjon og tvungent vern, sier Skui.

 

 Viktig å ha kjennskap til sine rettigheter

-Hvorfor er det viktig for pasienter, pårørende og ansatte å vite om dette?

-Pasienter og pårørende bør kjenne til disse endringene fordi de styrker pasientens selvbestemmelsesrett og rettsikkerhet. For å være sikker på at man får de rettighetene man har krav på, bør man være orientert om hva rettighetsendringene går ut på, slik at man eventuelt kan klage over manglende oppfyllelse av rettighetene.

 

Vil spre informasjon om endringene

-Hva gjør Helsedirektoratet og andre offentlige instanser for at lovverket skal bli kjent blant ansatte, blant pasienter og pårørende og befolkningen for øvrig?

Vi har sendt ut informasjon til relevante instanser, se bl.a.: https://helsedirektoratet.no/Documents/Lovfortolkninger/Psykisk%20helsevernloven/Informasjon%20og%20invitasjon-Endringer%20i%20psykisk%20helsevernloven-2017.pdf

Vi har også utarbeidet et nytt rundskriv til psykisk helsevernloven, der alle endringene er innarbeidet: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/psykisk-helsevernloven-og-psykisk-helsevernforskriften-med-kommentarer-gjelder-tom-31-august-2017

15. og 16. juni avholdt vi store informasjonsmøter for kontrollkommisjonene, helseforetakene og fylkesmennene. Møtet den 16. juni ble strømmet og ligger nå ute på Youtube til fri benyttelseforbindelse med intern opplæring: https://www.youtube.com/watch?v=ie9S4a1veaA

Vi gjør for øvrig også oppmerksom på at vi har revidert brosjyren «Rettsikkerhet ved tvang». Den gir grunnleggende informasjon til pasienter som er underlagt tvungent vern (og deres pårørende), og er oversatt til en rekke språk: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/rettssikkerhet-ved-tvang-kontrollkommisjonene-i-det-psykiske-helsevern

 

Klagemuligheter om rettigheter ikke blir oppfylt

-Hva kan man gjøre dersom man som bruker eller pårørende opplever at ansatte eller tjenestestedene ikke kjenner til eller etterlever lovverket?

-Pasienter og pårørende har mulighet til å klage til kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet dersom de mener at vilkårene for tvungent vern eller tvungen behandling ikke er oppfylt.

Man kan også henvende seg til fylkesmannen, dersom man mener at pasienten eller pårørende ikke får oppfylt de rettighetene til helsehjelp, informasjon og medvirkning som man har krav på etter pasient- og brukerrettighetsloven, avslutter Skui.

 

Viktigst med økt tilgang til fri rettshjelp

Kristian Haugland, landsleder i Mental Helse, sier i en kommentar at Mental Helse i flere år har arbeidet for økt rett til medbestemmelse i beslutninger som får konsekvenser for egen helse:

-Derfor er vi absolutt positive til at pasienter med samtykkekompetanse ikke lenger kan utsettes for enkelte former for tvang. De erfaringene vi har fått etter innføringen av Lov om psykisk helsevern i 2001 har imidlertid vist oss at det kan være stor avstand mellom det å ha en rettighet og det å kunne kreve at rettigheten oppfylles. Rent personlig tror jeg derfor at den aller viktigste endringen i loven blir den økte tilgangen på fri rettshjelp. Her skulle jeg ønske at man gikk mye lenger i å sikre pasientenes rettsvern, som per i dag på mange områder er fullstendig fraværende, avslutter Haugland.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Medisinfrie tilbud: Kunst- og uttrykksterapi
    Malin Wästlund er ansatt ved Sykehuset Telemark, DPS Øvre Telemark og har mange års erfaring som kunst- og uttrykksterapeut. Denne behandlingstilnærmingen har vært en del av institusjonens tilbud både poliklinisk og i avdeling i over 20 år. Hun er forfatter av boken Mindfulness og medfølelse, sammen med psykolog Katinka Salvesen.
  • – Recovery-bevegelsen er demoniserende
    – Same shit, different wrapping, sier Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN). Han mener Recovery-bevegelsen, fører til en forsterket demonisering av dem som ruser seg. – Ikke alle kan slutte å ruse seg, og vi må forstå at noen har gode grunner til å gjøre det, hevder han.
  • Forskeren forklarer: Analyse av ”schizofreni” i lærebøker
    Er det ein samanheng mellom vitskapen sitt språk for psykiske lidingar og stigmaet knytt til desse lidingane? Er omgrepet ”schizofreni” utdatert, og bør det derfor bytast ut med eit anna omgrep? Helga Mannsåker har forska på omgrepet ”schizofreni” i skandinaviske psykiatrilærebøker.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter