Erfaringsmedarbeidere bidrar til økt tillit til tjenestene

To av de som har vært tett på forskningen som førte frem til den nye rapporten om brukernes opplevelser av samarbeid med erfaringsmedarbeidere, er Tommy Lunde Sjåfjell og Marit Borg, begge ansatt ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN). De kan fortelle om et spennende år som ledet fram til den ferdige rapporten.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

HSN-gjengen som står bak den nye rapporten: Fra venstre, Bengt Eirik Karlsson, Tommy Lunde Sjåfjell, Esther Ogundipe, Reidun Helene Jonassen, Marit Borg og Knut Ivar Bjørlykhaug.

Stolthet

-Det var en stor opplevelse å komme til steder der det arbeider erfaringsmedarbeidere og få kjenne på den stoltheten og det engasjementet som finnes der ute, sier Marit.

De forteller at det er mye praktisk arbeid med forskning, og mye som skal på plass. Men de har fått god hjelp de stedene de har vært, med å legge til rette for fokusgruppene og informere om prosjektet. Marit trekker frem tidkrevende og morsomme analysemøter:

-Vi var opptatt av grundighet og systematikk. Vi har hatt jevnlige møter med kompetansegruppe og styringsgruppe som har gitt viktige bidrag underveis. I disse møtene var Nasjonalt senter for erfaringskompetanse sentrale. Vi er glade for at vi fikk muligheten til å samarbeide om dette prosjektet. Vårt felles fokus og engasjement innenfor dette området gir noen viktige muligheter. Det er jo bare å fortsette dette samarbeidet, sier Marit.

Medforskning

Forskerne har intervjuet 26 personer og vært på fem ulike steder i landet. De forteller at de har vært hverandres medforskere:

-Poenget med samarbeidsbasert forskning er jo å bringe ulike perspektiver og erfaringer inn i forskningsprosessen, sier Marit.

-I vår forskningsgruppe har vi vært en vernepleier, en sosionom, en master i psykologi og en ergoterapeut. Vi var to kvinner og to menn i ulike aldre. En av oss hadde erfaringer med rusutfordringer. Videre har det deltatt personer med relevant bruker- og pårørendeerfaring i kompetansegruppe og styringsgruppe.

 

Tommy forteller om utfordringer med medforsker-rollen:

-Som forskingsmedarbeider med egenerfaring er det lett å la seg påvirke av egne «sannheter» og «fasiter». En av mine utfordringer har vært å være bevisst på min egen rolle og forforståelse av det vi skulle undersøke. Det er lett å stille spørsmålene som gir svarene som bekrefter ens egne sannheter. I tillegg til å være ansatt som forskningsmedarbeider ved HSN, er jeg ansatt i en brukerorganisasjon. Min forforståelse vil da kunne være preget av at erfaringsmedarbeidere er positivt, uavhengig om vedkommende er ansatt i tjenestene eller er frivillige eller ansatte likepersoner.

Hverandres korrektiv

Tommy føler imidlertid at de gjennom samtalene i fokusgruppene også fikk belyst noen av utfordringene bruk av erfaringsmedarbeidere kan medføre:

-Jeg kunne også i analysen for lett tolke andres opplevelser inn i mine egne forståelsesmodeller, merket jeg. Kanskje nettopp derfor er det viktig å ha flere erfaringsperspektiver inn i både intervju, analyse og skriveprosess. Vi blir hverandres korrektiv. Heldigvis har jeg parallelt med denne rapporten tatt videreutdanning i samarbeidsbasert forskning ved HSN. Dette har gitt meg noen verktøy og perspektiver som har vært nyttige i arbeidet med rapporten.

Erfaringenes plass

Fagmiljøet på HSN mener at det er viktig å satse på forskning om erfaringsmedarbeidere. Marit trekker frem flere grunner:

-For det første er ansettelse av erfaringsmedarbeidere en del av utviklingen av recovery-orienterte praksiser som vi både undersøker og arbeider med. Vi blir opptatt av å få kunnskap om hvilke funksjoner og oppgaver erfaringsmedarbeidere har, hvordan deres erfaringer brukes og anerkjennes og deres bidrag og ulike praktiske og rettighetsmessige forhold rundt disse nye stillingene. Vi er også opptatt av erfaringers plass i psykisk helse- og rusarbeid, og da også hvordan det kan gis rom for at fagpersoner bruker sine livserfaringer.

Lydhørhet og omsorg

I all hovedsak viser funnene at deltakerne opplevde det som svært positivt å ha tilgang på erfaringsmedarbeidere. Det å kunne møte noen som hadde tilsvarende opplevelser som dem selv og som hadde kommet seg videre, ga både håp og trøst. Marit og Tommy kan fortelle at mange beskrev at de følte seg sett og forstått på en annen måte og de fikk ofte konkret og praktisk hjelp som de hadde bruk for. Lydhørhet og fintfølelse var ord som ble brukt. Og omsorg og kjærlighet.

Boklærdom

Det handlet om å få til gode relasjoner som grunnlag for samarbeidet. Fagpersoner kunne oppleves som for mye opptatt av «boklærdommen», som noen kalte det:

-Ja, det kunne bli for lite oppmerksomhet på brukeren som menneske og hennes situasjon, forteller Marit.

-På den andre siden fikk vi høre om gode fagpersoner som hadde rett kompetanse for den enkelte. Og noen erfaringsmedarbeidere var for opptatt av sine egne løsninger og «sannheter». Dette kom også fram i intervjuene. Ikke alle passer alltid for hverandre.

 

Økt tillit

-Hvilken effekt har dere funnet om erfaringskonsulentens innvirkning på behandlingsapparatet som helhet?

-Deltakerne formidlet at de ofte fikk mer tillit til tjenestene når de visste det var erfaringsmedarbeidere der, forteller Marit.

Studien viser at erfaringsmedarbeiderne ble en støtte og inspirasjon i brukernes videre prosess. Et annet funn var at en kunne merke holdningsendringer i ulike deler av systemet. Erfaringsmedarbeidere tok opp krenkende forhold i tjenestene, kom med forslag til nye tilbud og inviterte med brukere på undervisning. Mange pekte også på at erfaringsmedarbeiderne var viktige støttespillere i det å ta i bruk ulike deler av hjelpeapparatet og lokalmiljøet.

Bedre praksis?

-All forskning står i fare for å ikke leve videre i form av bedre praksis, selv om funnene kan være viktige. Hva håper du at denne rapporten kan utløse, Marit?

-Vi håper dette forskningsarbeidet kan bidra til diskusjoner av erfaringsmedarbeideres unike bidrag og hva som er gode rammebetingelser.

Dette handler om å tenke gjennom hvordan erfaringsmedarbeiderne best kan bruke sine erfaringer og sin kompetanse, forteller hun videre:

-Da vi arbeidet med analysen av datamaterialet, var det flere saker som fremsto som interessante. Det ene var betydningen av frihet til å utvikle rollen og ikke ha så stramme rammer rundt seg. Slik kan medarbeiderne bidra raskt med det brukerne trengte der og da. Det andre var stoltheten over at det fantes erfaringsmedarbeidere. Dette ble opplevd som en anerkjennelse av egne erfaringer.

Mer brukermedvirkning?

-Vil dere si at denne rapporten kan bidra til mer brukermedvirkning?

-Jeg har lenge vært opptatt av at vi må slutte å snakke om brukermedvirkning og heller arbeide for reelt samarbeid, sier Marit.

-Det er ikke så lett. Dette handler om makt og kunnskapsposisjoner. Vi har en lang vei å gå. Det er fortsatt mye retorikk og symbolikk. Derfor syns jeg det er vanskelig å vite om denne rapporten vil bidra til mer brukermedvirkning. Det kan være at forskingen kan støtte alle de gode kreftene som arbeider for bredde og mangfold og et rausere samfunn.

Tommy legger til at dersom tjenestene tar funnene i rapporten på alvor, kan én konsekvens være at de anstrenger seg mer for å inkludere brukernes kompetanse i tjenesteutvikling på system- og tjenestenivå.

-Jeg tror at dersom tjenestene bruker erfaringsmedarbeidere på en god måte, vil brukere få større tillit til tjenestene, sier Tommy.

-Det er også funn i rapporten som støtter dette. Studiens funn viser at tjenestemottakere er positive til å motta hjelp og støtte fra erfaringsmedarbeidere, at de får mer tillit til tjenestene, og at holdningene endres i tjenestene. Det er derfor naturlig å anta at dette kan føre til en økt grad av brukermedvirkning.

Nye kunnskapshull

-Alle forskningsrapporter avdekker nye kunnskapshull. Hvilke nye områder har dere funnet som vi trenger mer kunnskap om?

-Det er flere, men vi vil trekke frem fem, sier Marit og Tommy: 1) Hva er det særegne ved erfaringskunnskap, og hva kjennetegner god bruk av erfaringskunnskap? 2) Rammebetingelser for erfaringsmedarbeidere. Skal de forankres i egne virksomheter eller brukerorganisasjoner eller i ordinære offentlige tjenester? 3) Fagpersoners erfaringer knyttet til samarbeid med erfaringsmedarbeidere. 4) Erfaringsmedarbeidernes bidrag i forhold til sosial inkludering og deltakelse. 5) Hvordan gyldiggjøre og anvende fagpersoners livserfaringer i tjenestene?

Den nye rapporten kan kjøpes her (100,-)

 

 

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

KJØP VÅRE PUBLIKASJONER


RELATERT INNHOLD

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Nye tall fra langvarig brukerundersøkelse i Helse Nord-Trøndelag
    En langvarig spørreundersøkelse blant brukere av psykisk helsevern og rus har gått de siste 2.5 årene ved Helse Nord-Trøndelag. Enten pasienten har vært til poliklinisk behandling eller hatt et opphold ved en institusjon, så har alle brukere hatt muligheten til å gi tilbakemelding om oppholdet.
  • Retten til å bli hørt
    Arbeider du på en institusjon, og er usikker på valgrettighetene til pasientene? Tror du at det ikke er lov å gi pasientene informasjon om valgdeltagelsen? Er du en pårørende som ikke vet hvordan din nærmeste kan få stemt? Eller er du en pasient som opplever at omgivelsene dine ikke tar valgrettighetene dine på alvor? Vi minner om vårt nye hefte, Angår det meg? I dette heftet er det kommende valget og valgdeltakelsen tema. Det er Arnhild Lauveng ved senteret som står for tekst og illustrasjoner. Vi gjengir her intervjuet med Arnhild i forbindelse med lanseringen før sommeren. I denne kampanjeperioden fram til valget 11. september setter vi ned prisen fra 75,- til 50,-.
  • Forskeren forklarer: Hvordan fungerer utvekslingen av kunnskap mellom forskning og klinikk?
    Ida Lillehagen jobber som forsker ved Universitetet i Oslo og har forsket på hvordan kunnskap utveksles og utvikles i samarbeid mellom forskere og klinikere som samarbeider om forskning.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter