Forskere søkes

På forskningskonferansen som ble avholdt i Trondheim i slutten av oktober, var det blant annet fokus på ulike typer forskningsnettverk i feltet psykisk helse og rus. Ett av disse nettverkene var Nettverk for forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang i det psykiske helsevernet (TvangsForsk). Det er et forskningsnettverk som har som formål å stimulere til økt forskning på bruk av tvang i psykisk helsevern.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

Psykisk helsevern må i størst mulig grad baseres på frivillighet, sier seniorrådgiver Leif Martin Haugen i TvangsForsk (Foto: Eskil Skjeldal)

Øke kunnskapen om tvang

– Hvordan jobber dere, seniorrådgiver Leif Martin Haugen?

– Vi har en rekke oppgaver og aktiviteter som skal stimulere til økt kunnskapsproduksjon. Overordnet skal vi bidra til at det drives målrettet og metodisk holdbar forskning om tvang. Vi prøver å legge til rette for at relevante miljøer og personer møtes slik at det utvikles nye spennende prosjekter.

Haugen forteller at de er en «fødselshjelper» for nye prosjekter. De driver også en hjemmeside, en litteratur- og prosjektdatabase og bistår Helsedirektoratet og øvrig nasjonal helseforvaltning på området tvang.

– Det er viktig å understreke at vi ikke skal drive med egen forskning: Vi er en tilrettelegger for andre som ønsker å forske på tvang. Dessuten faller forskning på bruk av tvang overfor rusmisbrukere, i barnevernet, eldresektoren eller psykisk utviklingshemmede i utgangspunktet utenfor vårt mandat. Vi jobber med feltet psykisk helse.

Vedvarende bekymring

– Når skjønte vi at forskning på tvang var viktig?

-Bruk av tvang i det psykiske helsevernet er et alvorlig inngrep i individets autonomi, og det har derfor i lang tid vært en bekymring, både politisk og i bruker- og fagfeltet, om at tvangsbruk bør kvalitetssikres og reduseres: Psykisk helsevern må i størst mulig grad baseres på frivillighet, forteller Haugen.

I 2003 fikk det daværende Sosial- og helsedirektoratet i oppgave å utarbeide en tiltaksplan for å redusere tvangsbruken i psykisk helsevern. Dette førte til «Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern» for perioden 2008-2012.

TvangsForsk ble etablert i 2008, og var i stor grad et resultat av denne tiltaksplanen, sier Haugen.

– Hva er de viktigste funnene i denne forskningen?

– Det er en rekke spennende forskningsprosjekter på feltet. For å trekke frem noen eksempler gjennomføres det nå en multisenterstudie om tvang uten døgnopphold (TUD), det er utviklet et nytt måleinstrument for opplevd tvang ved Ahus, og ved Universitetet i Oslo jobber en gruppe for å fremskaffe mer kunnskap om ulike etiske utfordringer knyttet til tvangsbruk. Det drives også interessant forskning om ulike alternativer til tvang, i tillegg til en rekke andre prosjekter.

– Hva kan denne forskningen vise til av implementert kunnskap i tjenestene?

– Implementering faller utenfor vårt mandat, og vi er mest opptatt av kunnskapsutvikling. Derfor forsøker vi å tilgjengeliggjøre alle resultatene i basen vår. Håpet vårt er at de ansvarlige tjenesteyterne kan støtte seg på kunnskap når tjenestene skal utvikles.

Seks hovedområder

TvangsForsk har nokså nylig lansert en revidert forskningsplan, hvor de har trukket frem 15 områder der det er viktig å generere mer kunnskap. Av disse har de prioritert seks områder som særlig viktig: 1. Alternativer til bruk av tvang: I hvilken grad kan ulike intervensjoner bidra til å redusere bruk av tvang? 2. Tvangsmedisinering: Det mangler forskningsbasert kunnskap om alle sider ved tvangsmedisinering basert på norske data. 3. Bruk av tvang ved døgnopphold: Eksempelvis hva er tvangens innhold og karakter? Omfang og geografisk variasjon? 4. Bruk av tvang i psykisk helsevern for barn og unge. 5. Bruk av tvang, rettsikkerhet og menneskerettigheter: Behov for ulike rettslige analyser, som de ulike menneskerettighetskonvensjonenes betydning for tvang i en norsk kontekst. 6. Behandlingsresultater med og uten tvang: Hvordan påvirker tvang behandlingsresultatet?

– Hva skal til for å fylle kunnskapshullene?

– En kombinasjon av flere forhold, sier Haugen. -Det kreves at problemstillinger knyttet til tvang prioriteres i konkurransen om forskningsmidler. Samtidig trenger vi stadig dyktige forskere som interesserer seg for tvangsbruk. I tillegg er det viktig at vi har et velfungerende forskernettverk som blant annet kan bidra til økt interesse for feltet, som koordinerer innsatsen, utvikler forskerplaner og stimulerer til større tverrfaglighet.

Haugen avslutter med en oppfordring:

– Hvis noen er interessert i å starte opp med forskning på tvang er det bare å ta kontakt.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

KJØP VÅRE PUBLIKASJONER


RELATERT INNHOLD

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Medisinfrie tilbud: Oppmerksomt nærvær (mindfulness)
    Katinka Thorne Salvesen er psykologspesialist og jobber ved Modum Bads Traumepoliklinikk i Oslo. Sammen med Malin Wästlund, Notodden sykehus har hun skrevet boken Mindfulness og medfølelse. En vei til vekst etter traumer. Boken tilbyr en gradvis trening i å oppøve evnen til å være til stede med det som er i øyeblikket og til å bli en bedre venn med seg selv.
  • Undersøkelse om høstens valgdeltagelse
    Som en oppfølger til heftet om valgdeltakelse, har senteret sendt ut en større spørreundersøkelse om valget i høst. Undersøkelsen ble sendt ut til ledere ved alle DPS, til alle dagsentre og boliger i både offentlig og privat regi. Arnhild Lauveng vil systematisere og behandle de mange svarene i den kommende fremtid.
  • Medisinfrie tilbud: Musikkterapi
    Med utgangspunkt i sin egen praksis som musikkterapeut ved en lukket psykiatrisk avdeling på Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo, har Hans Petter Solli intervjuet pasienter diagnostisert med psykose om deres erfaringer med musikkterapi. Studiet resulterte i viktige positive funn når det gjelder bruk av musikk i terapi.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter