Forskeren forklarer: Brukermedvirkning gir bedre tjenester til utsatte barn og unge

Line Melby jobber som forsker ved Sintef, der de har evaluert kommunale samhandlingstiltak rettet mot utsatte barn og unge. Rapporten belyser barrierer og suksesskriterier i samhandlingstiltakene.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

-I de tiltakene der brukerne er mest fornøyd, har de stor påvirkning på hva slags hjelp de skal få, sier Line Melby, forsker ved Sintef.

-Hva er prosjektets innhold?

-Prosjektet handler om å undersøke hvordan samhandlingstiltak for barn og unge med sammensatte og store tjenestebehov fungerer. Siden 2015 har 72 tiltak over hele Norge fått støtte fra Helsedirektoratet for å utforme tiltak som skal bidra til mer helhetlige tjenester for unge og familiene deres. Vi ønsket også å finne ut hvordan kommunene kan lage best mulig tiltak, altså hva er suksesskriterier og hva er barrierer for gode samhandlingstiltak. I prosjektet valgte vi ut fem tiltak vi undersøkte nærmere.

 

-Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

-Vi reiste til de fem kommunene der tiltakene er, og intervjuet de som jobber i tjenestene og unge som har brukt tjenestene. Noen foresatte ble også intervjuet. Vi spurte de unge og de foresatte om hva de syntes om tiltaket, om de hadde fått være med å påvirke innholdet selv, og om hvordan de syntes tiltakene burde utvikles. Til de som jobber i tiltaket stilte vi spørsmål om hva de ønsket å oppnå med tiltaket, hvordan de hadde organisert seg for å lage tiltaket og hvordan de samarbeidet med brukerne.

 

-Hva fant dere?

-Vi fant at i de tiltakene der brukerne var mest fornøyd, hadde de stor påvirkning på hvordan hjelp de skulle få. Brukerne satte også veldig stor pris på lavterskeltiltakene, altså tiltak der de kunne stikke innom og snakke med noen, uten avtale. Flere av ungdommene snakket om at når man trenger hjelp, klarer man ikke å vente i uker på å få en time hos psykolog eller liknende. De som jobbet i tiltakene ønsket å skape et tilbud som virker forebyggende på større problemer og som var enkle å bruke for de unge og familiene deres. Mange av dem har gode kunnskaper om hva som er suksesskriterier og barrierer, og hadde tatt hensyn til det da de planla tiltaket. De ansatte snakket også om at det var viktig å jobbe for at tiltakene prioriteres i kommunebudsjettene når prosjektperioden og finansieringen fra Helsedirektoratet er over.

 

-Hvorfor er dette viktige funn?

-Det er alltid viktig å sørge for at de som har behov for hjelp får være med å bestemme hvordan tjenestene skal være. Det synspunktet finner vi stor støtte for i studien vår. Studien tydeliggjør også behovet for tilbud der ungdom kan komme uten timeavtale. Vi tror at dersom flere får hjelp tidlig – når problemet ikke er så stort – forhindrer man større problemer senere. Og det vil komme både de unge og samfunnet til gode.

 

-Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

-Et stort spørsmål er hva slags effekt ungdommene har av at de mottar lavterskeltilbud. Gjør det at de klarer seg bedre og har mindre behov for hjelp senere i livet? Vi er også nysgjerrige på hvordan det går med tiltakene etter at prosjektperioden er over. Vil kommunene finansiere dem, og hvordan vil de utvikle seg? Vil for eksempel nye samarbeidspartnere trekkes inn?

 

-Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

-I dette prosjektet har ikke brukerne vært direkte involvert i utformingen av selve forskningen. Men vi har snakket med mange brukere, så vi håper at vi har klart å representere deres synspunkter på en grundig måte.

 

Vil du vite mer om prosjektet? Ta kontakt med Line Melby: Line.Melby@sintef.no

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Medisinfrie tilbud: Kunst- og uttrykksterapi
    Malin Wästlund er ansatt ved Sykehuset Telemark, DPS Øvre Telemark og har mange års erfaring som kunst- og uttrykksterapeut. Denne behandlingstilnærmingen har vært en del av institusjonens tilbud både poliklinisk og i avdeling i over 20 år. Hun er forfatter av boken Mindfulness og medfølelse, sammen med psykolog Katinka Salvesen.
  • – Recovery-bevegelsen er demoniserende
    – Same shit, different wrapping, sier Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN). Han mener Recovery-bevegelsen, fører til en forsterket demonisering av dem som ruser seg. – Ikke alle kan slutte å ruse seg, og vi må forstå at noen har gode grunner til å gjøre det, hevder han.
  • Forskeren forklarer: Analyse av ”schizofreni” i lærebøker
    Er det ein samanheng mellom vitskapen sitt språk for psykiske lidingar og stigmaet knytt til desse lidingane? Er omgrepet ”schizofreni” utdatert, og bør det derfor bytast ut med eit anna omgrep? Helga Mannsåker har forska på omgrepet ”schizofreni” i skandinaviske psykiatrilærebøker.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter