Forskeren forklarer: Brukermedvirkning krever en god dialog

Rita Klausen, stipendiat og forsker ved Senter for Omsorgsforskning Nord, har forsket på betydningen av familie- og nettverksbasert behandling ved distriktspsykiatriske sentre.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

 -Hva er prosjektets innhold?

 – Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet og et virkemiddel for å sikre ivaretakelse av brukernes behov for pleie og behandling i psykiatrien. I denne studien er 30 brukere i distriktspsykiatrien intervjuet om brukermedvirkning. Målet med studien var å undersøke brukernes innsikt i egen helse og behandling, og legge frem mulige tilnærminger som kan være til hjelp for å anerkjenne og nyttiggjøre seg av brukernes perspektiver i psykisk helsearbeid. I denne delen av studien argumenteres det for viktigheten av å kunne ha et familie- og nettverksbasert fokus på behandling ved distriktspsykiatriske sentre.

 

-Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?
-Jeg ba deltakerne i studien fortelle hva som hadde ført dem inn i psykiatrien. Jeg ba om deres fortellinger, om hvordan de har fått medvirke eller ikke har fått medvirke i sin behandling. Vi fikk mange sterke historier i dette prosjektet.

 

-Hva fant du?
-Ved å se nærmere på deltakernes fortellinger kom vi frem til at brukermedvirkning krever en god dialog mellom alle involverte parter. Man må kunne snakke sammen på et hverdagsspråk som alle involverte kan ta del i og forstå. I denne sammenhengen vil jeg trekke frem fortellingen til Marianne, en 31 år gammel mor til tre barn som ble diagnostisert med bipolar lidelse for en del år tilbake.  Marianne hadde to alvorlige selvmordsforsøk bak seg da jeg traff henne. Marianne opplevde å bli konfrontert med negative, dominerende fortellinger når hun ba om hjelp. Disse fortellingene representerer holdninger hvor mødre som sliter psykisk, blir definert på negative måter. Marianne fortalte en personlig historie som skapte en kontekstualisert forståelse av å være mor og pasient.

 

-Hvorfor er dette viktige funn?
-Innleggelser i spesialisthelsetjenesten eller ved distriktspsykiatriske sentre er brudd i den enkeltes hverdagsliv. For Marianne var innleggelsene inngrep, ikke bare i Mariannes liv, men for hele familien. Psykiatrien som meningsunivers ser på sykdom og lidelse som noe individuelt, som rammer den enkelte. Den gjeldende kulturen ser ikke verdien av å innlemme hele familien i behandlingsplaner. Marianne ønsket at familien skulle få hjelp og tilbud om samtaler. Hun ønsket at mannen og barna hennes skulle bli sett i det som skjedde. Psykiatrien må anerkjenne at det finnes mange mulige perspektiver og mange forskjellige fortellinger knyttet til lidelse. I en narrativ omsorg vektlegger man de individuelle fortellingene som anerkjenner nettopp dette mangfoldet.

 

-Hvordan har du ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?
-Da vi skulle utforme en intervjuguide, engasjerte vi en bruker fra en kjent brukerorganisasjon til å være konsulent. Vedkommende kom med svært gode innspill til prosjektet, og satte oss på sporet til å stille mer åpne, fortellerfremmende spørsmål.

 

Vil du vite mer om prosjektet? Ta kontakt med Rita Klausen: rita.k.klausen@uit.no

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Forskeren forklarer: -Jeg ville dø, men er glad jeg lever
    May Vatne og Dagfinn Nåden (OsloMet – storbyuniversitetet) har utforsket pasienters erfaringer i etterkant av selvmordsforsøk. Selvmordsforsøket kan forstås ulikt, sett innenfra eller utenfra. Forskning på erfaringer fra personer som har overlevd selvmordsforsøk er viktig for å utvikle en mest mulig helhetlig forståelse.
  • Toppmøte 2018: SMIL ved Nidaros DPS
    Eli Valås er rådgiver ved Lærings- og mestringssenteret ved Nidaros DPS. Hun er utdannet spesialpedagog med flere videreutdanninger. Hun implementerte gruppetilbudet SMIL ved Nidaros DPS i samarbeid med Trondheim kommune i 2011, og har siden vært gruppeleder. Hilde Siraas Myran er rådgiver ved Lærings- og mestringssenteret ved Nidaros DPS. Hun er vernepleier med flere videreutdanninger og implementerte gruppetilbudet SMIL ved Nidaros DPS sammen med Eli Valås. Otto Stormyr er vernepleier, erfaringskonsulent og gruppeleder i SMIL. Han jobber til vanlig i et ungdomstiltak i Barne- og familietjenesten i Trondheim Kommune.
  • De farlige psyke – og alle vi andre
    Mediene har et ansvar når de omtaler mennesker med psykiske lidelser. Om stigmatisering av psykisk syke skal reduseres, må journalistene lese seg opp.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter