Forskeren forklarer: Brukermedvirkning krever en god dialog

Rita Klausen, stipendiat og forsker ved Senter for Omsorgsforskning Nord, har forsket på betydningen av familie- og nettverksbasert behandling ved distriktspsykiatriske sentre.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

 -Hva er prosjektets innhold?

 – Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet og et virkemiddel for å sikre ivaretakelse av brukernes behov for pleie og behandling i psykiatrien. I denne studien er 30 brukere i distriktspsykiatrien intervjuet om brukermedvirkning. Målet med studien var å undersøke brukernes innsikt i egen helse og behandling, og legge frem mulige tilnærminger som kan være til hjelp for å anerkjenne og nyttiggjøre seg av brukernes perspektiver i psykisk helsearbeid. I denne delen av studien argumenteres det for viktigheten av å kunne ha et familie- og nettverksbasert fokus på behandling ved distriktspsykiatriske sentre.

 

-Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?
-Jeg ba deltakerne i studien fortelle hva som hadde ført dem inn i psykiatrien. Jeg ba om deres fortellinger, om hvordan de har fått medvirke eller ikke har fått medvirke i sin behandling. Vi fikk mange sterke historier i dette prosjektet.

 

-Hva fant du?
-Ved å se nærmere på deltakernes fortellinger kom vi frem til at brukermedvirkning krever en god dialog mellom alle involverte parter. Man må kunne snakke sammen på et hverdagsspråk som alle involverte kan ta del i og forstå. I denne sammenhengen vil jeg trekke frem fortellingen til Marianne, en 31 år gammel mor til tre barn som ble diagnostisert med bipolar lidelse for en del år tilbake.  Marianne hadde to alvorlige selvmordsforsøk bak seg da jeg traff henne. Marianne opplevde å bli konfrontert med negative, dominerende fortellinger når hun ba om hjelp. Disse fortellingene representerer holdninger hvor mødre som sliter psykisk, blir definert på negative måter. Marianne fortalte en personlig historie som skapte en kontekstualisert forståelse av å være mor og pasient.

 

-Hvorfor er dette viktige funn?
-Innleggelser i spesialisthelsetjenesten eller ved distriktspsykiatriske sentre er brudd i den enkeltes hverdagsliv. For Marianne var innleggelsene inngrep, ikke bare i Mariannes liv, men for hele familien. Psykiatrien som meningsunivers ser på sykdom og lidelse som noe individuelt, som rammer den enkelte. Den gjeldende kulturen ser ikke verdien av å innlemme hele familien i behandlingsplaner. Marianne ønsket at familien skulle få hjelp og tilbud om samtaler. Hun ønsket at mannen og barna hennes skulle bli sett i det som skjedde. Psykiatrien må anerkjenne at det finnes mange mulige perspektiver og mange forskjellige fortellinger knyttet til lidelse. I en narrativ omsorg vektlegger man de individuelle fortellingene som anerkjenner nettopp dette mangfoldet.

 

-Hvordan har du ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?
-Da vi skulle utforme en intervjuguide, engasjerte vi en bruker fra en kjent brukerorganisasjon til å være konsulent. Vedkommende kom med svært gode innspill til prosjektet, og satte oss på sporet til å stille mer åpne, fortellerfremmende spørsmål.

 

Vil du vite mer om prosjektet? Ta kontakt med Rita Klausen: rita.k.klausen@uit.no

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

KJØP VÅRE PUBLIKASJONER


RELATERT INNHOLD

  • Brukermedvirkning og vitenskapelighetapril 19, 2017 Brukermedvirkning og vitenskapelighet Hva slags type kunnskap oppstår når brukere medvirker i forskning? Og hvordan påvirker medforskningen selve forskningsprosessen? I Tidsskrift for Norsk legeforening nr. 3 har Sidsel […]
  • Pårørende må slutte å skamme segjuni 21, 2016 Pårørende må slutte å skamme seg -Vi er altfor gode til å ta på oss ansvar. Vi glemmer å puste i bakken. Det å få nyttiggjøre erfaringen jeg har, gjør veldig godt. Jeg er så lei av denne skammen rundt det å være […]
  • -Fikk brennaktuelle spørsmål på nettmøteoktober 25, 2016 -Fikk brennaktuelle spørsmål på nettmøte -Mange gode spørsmål, men ikke alle er like enkle å svare på. Det konkluderer erfaringskonsulent Astrid Karine Weber etter mandagens nettmøte i Erfaringskompetanse.
  • Et verktøy som gir trygghetmai 2, 2016 Et verktøy som gir trygghet - Vi skal ikke bare være feelgood-hjelpere, men tørre å konfrontere folk, sier psykolog Lotta Sjåfjell i Stangehjelpa i samtale med erfaringskonsulent Morten Brodahl.
  • Videre arbeid mot økt brukerinnflytelsedesember 12, 2016 Videre arbeid mot økt brukerinnflytelse Regjeringen har denne høsten bedt om innspill til en ny strategi om psykisk helse i befolkningen. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har spilt inn sine forslag. […]

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Forskeren forklarer: Fastlegen kan bli betre til å hjelpe barn med sjuke foreldre
    Frøydis Gullbrå, forskar og fastlege, har nyleg tatt doktorgrad ved Universitetet i Bergen om barn som pårørande i møte med fastlegen. Prosjekt har vore tilknytta allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni Research Helse og Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB.
  • Forskeren forklarer: Store avvik mellom rutiner og lovgivning
    Marius Storvik, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved UiT Norges arktiske Universitet, om avhandlingen Rettslig vern av pasienters integritet i psykisk helsevern.
  • Angår det meg?
    Nå har Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse utgitt enda en publikasjon i den lett tilgjengelige serien om brukermedvirkning i praksis. Det forrige heftet handlet om individuell plan. Denne gangen er det valget og valgdeltakelsen til høsten som er tema. Det er Arnhild Lauveng ved senteret som står for tekst og illustrasjoner.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter