Forskeren forklarer: Fagfolk må forstå pårørendes behov for håp

Knut Tore Sælør (t.h.), forsker ved Høgskolen i Sørøst-Norge, har forsket på pårørendes (psykisk helsevern) opplevelser av håp.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

-Et støttende lokalsamfunn er avgjørende for om pårørende opplever håp, sier Knut Tore Sælør (t.h.) ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

-Hva er prosjektets innhold?

-Vi har undersøkt hvordan pårørende til personer med psykisk helseproblemer opplever håp.

 

-Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

-Min kollega Stian Biong gjennomførte to fokusgruppeintervjuer. Det første intervjuet ble innledet med et åpent spørsmål; «Hva innebærer håp for dere?». Før intervju to ble det gjennomført en foreløpig analyse som resulterte i fire temaer som inngikk i en intervjuguide; «Hva er grunnhåp og hverdagshåp?», «Hvordan endrer håp seg med tiden?», «Hvordan henger håp og skyldfølelse sammen?» og «Omgivelsenes betydning for håp?»

 

-Hva fant dere?

-Vi fant at de pårørende snakket om to ulike former for håp. Den første var et slags grunnhåp. Dette håpet ble beskrevet som en slags grunnholdning, nesten som kjærlighet eller tro, og opplevdes nærmest som en som en livsforutsetning. Dette håpet ble i utgangspunktet oppfattet som uforanderlig og solid, men enkelte fryktet allikevel at det kunne forsvinne. Den andre formen var håp for hverdagen, eller hverdagshåp. Dette var mer påvirkelig og kunne endre seg fra situasjon til situasjon. Ofte handlet dette håpet om at familiemedlemmet skulle ha det så bra som mulig i et «her-og-nå-perspektiv». Hverdagshåpet ble blant annet knyttet til samarbeid med fagfolk. Dette hang også sammen med organisatoriske forhold som kunne legge til rette for godt samarbeid. Det så også ut til å være betydningsfullt for de pårørende å bearbeide egen skyldfølelse relatert til familiemedlemmenes livssituasjon og psykiske lidelse, og å kunne tilgi seg selv.

 

-Hvorfor er dette viktige funn?

-Fenomenet håp er i liten grad undersøkt med utgangspunkt i pårørendes perspektiv tidligere. For dem som deltok i studien så det ut til å være viktig å bearbeide skyldfølelse med tanke på familiemedlemmenes situasjon. Dette får etter vår mening konsekvenser for hvordan fagfolk bør møte de pårørende. At pårørende opplever støtte og hjelp, og mulighet for å bearbeide egne kriser, er et viktig poeng. Samtidig henger pårørendes opplevelser sammen med hvordan samfunnet og hjelpeapparatet for øvrig ser på utfordringer knyttet til psykisk helse. Derfor mener vi at også støttende lokalsamfunn og et sosialt perspektiv på håp er avgjørende for hvordan pårørende opplever deres situasjon.  

 

-Hvordan har du ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

-Prosjektet er utviklet i samarbeid med representanter for en pårørendeorganisasjon. Arbeidet tok utgangspunkt i en felles interesse for pårørendes situasjon og deres opplevelser av håp. Tilbakemeldinger fra de pårørende har vært med på å styre retningen på hvordan studien ble utviklet.

 

Vil du vite mer om prosjektet? Ta kontakt med Knut Tore Sælør på: knut.tore.salor@usn.no

KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

RELATERT INNHOLD

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE NYHETER

  • Toppmøte 2017: Fokus på pårørendetjenester er en avsporing
    En av innlederne på årets toppmøte er Inger Hagen. Hun er leder av LPP Oslo, og også leder av Pårørendesenteret i Oslo – et senter hun også var initiativtaker til. Senteret ble etablert i 2008 i et partnerskap med Helseetaten i Oslo. Tidligere har Hagen arbeidet i NORAD og UD, med informasjon, dokumentasjon og kommunikasjon. I år har hun tatt utdanning i sosialt entreprenørskap ved Universitetet i Oslo.
  • Toppmøte 2017: Taushet gir opphav til fantasier og frykt
    Anne Kristine Bergem er nylig avgått leder av Norsk psykiatrisk forening, som er medarrangør til årets toppmøte.
  • Toppmøte 2017: Pårørende er den største ubrukte ressursen
    Bente Hasle vil være en av samtalepartene på vårens toppmøte om pårørende berørt av rus og psykiske helseproblemer. Hasle har markert seg med sitt fokus på foreldre til barn og unge med psykiske helseutfordringer. Hun etterlyser økt satsing på de ressursene som foreldrene representerer i behandlingsprosessen. Bente Hasle er utdannet barnevernspedagog og har en doktorgrad i tverrfaglig barneforskning. Til daglig jobber hun som førsteamanuensis i sosialfag ved Høgskulen i Volda.

PÅ SOSIALE MEDIER




Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv