Forskeren forklarer: Frykten for barnevernet

Frykten for barnevernet blant etniske minoriteter er mulig å forstå, sier Marte Knag Fylkesnes. Hun disputerte fredag 4. mai for Ph.d-graden ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Tittel på avhandlingen er «Frykt, forhandlinger og deltakelse. Familier med etnisk minoritetsbakgrunn i møte med den norske barneverntjenesten».

Skrevet av: Eskil Skjeldal

-Brukeres beskrivelser og erfaringer i møte med barnevernet er viktige kunnskapskilder når målet er økt brukermedvirkning, sier Marte Knag Fylkesnes, som har forsket på møtet mellom norsk barnevern og familier med etnisk minoritetsbakgrunn.

-Hva er prosjektets innhold?

-Prosjektet handler om møtet mellom norsk barnevern og familier med etnisk minoritetsbakgrunn. Dette er et tema som de siste årene skapt en veldig opphetet mediedebatt, inkludert demonstrasjoner både nasjonalt og internasjonalt. Fordi vi faktisk har lite forskningskunnskap om familienes egne perspektiver, intervjuer vi i prosjektet ungdommer og foreldre med flyktningebakgrunn som har vært i kontakt med barnevernet.

 

-Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

-Det overordnede spørsmålet vi stilte var åpent og utforskende: Hvordan oppfatter og erfarer familier med etnisk minoritetsbakgrunn møtet med den norske barneverntjenesten? Imidlertid var vi opptatt hva som hindrer og fremmer deltakelse i møte med barnevernet (brukermedvirkning). Underspørsmål var derfor 1) hvordan negative oppfatninger og frykt for barnevernet får konsekvenser for deltakelse og 2) hvordan organisatoriske forhold og forskjellige oppfatninger av hva som er «gode foreldre» og «en god barndom» får konsekvenser for ungdommer og foreldres deltakelse.

 

-Hva fant dere?

-Foreldreinformantene fortalte at utbredt «frykt for barnevernet» fører til at mange familier vegrer seg for kontakt med barnevernet, men også med andre velferdstjenester som har plikt til å melde. «Frykten» viste seg å reflektere ulike krenkelser foreldre kan oppleve: å bli fratatt barna, å ikke bli lyttet til og bli diskriminert. Frykt var således en barriere for at familier får velferdstjenestene de har krav på og skaper større avstand. Det er avgjørende at barnevernet gjøre mer for å forebygge dette. Både ungdommer og foreldre formidlet at de måtte håndtere et komplekst sett av forventninger og organisatoriske hindringer. Evne til å navigere disse hindringene og kunne fremstå som troverdig, fremkom som avgjørende for å kunne delta. Barnevernets oppfatninger av hva som er «gode foreldre» og hvordan «en god barndom» ser ut, kunne være forskjellig fra familienes oppfatninger og referanserammer. Slike forskjeller kunne gjøre det vanskelig for både ungdommer og foreldre å formidle sine erfaringer, bli tatt på alvor og få innflytelse. Vi fant at dette kunne handle om familienes minoritetsbakgrunn, men også familienes økonomiske og sosiale situasjon. I tillegg spilte organisatoriske forhold inn, som for eksempel dialogen med saksbehandlere og saksbehandleres tilgjengelighet samt typen hjelpetiltak som ble tilbudt. Både saksbehandleres oppfatninger og holdninger samt de organisatoriske rammene setter således premisser for hvem som får delta, og når man får delta.


-Hvorfor er dette viktige funn?

-Brukeres beskrivelser og erfaringer i møte med barnevernet er viktige kunnskapskilder når målet er økt brukermedvirkning. Prosjektet belyser både mer generelle utfordringer brukere kan erfare i møte med barnevernet (maktujevnhet, organisatoriske hindre mm), og særskilte utfordringer for familier med etnisk minoritetsbakgrunn (språk, diskriminering mm).

Studien kan derfor gjøre politikkutviklere og barnevernsarbeidere bedre rustet for å tilrettelegge for medvirkning. Studien viser at det er viktig å tilrettelegge for deltakelse på både organisasjons- og individnivå. For eksempel at barnevernsarbeideres evne til kritisk refleksjon, dvs. bevissthet rundt hvordan egne oppfatninger samt de organisatoriske rammene setter premisser for hvem som får delta, er avgjørende.

 

-Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

-Dette er et felt der det generelt er lite tilgjengelig forskningskunnskap. De studiene som finnes belyser oftest profesjonelles perspektiver og erfaringer. Prosjektet bidrar således med et annet perspektiv og andre beskrivelser av utfordringer og muligheter på feltet. I prosjektet har vi hatt fokus på aktørskap, det vil si hvordan ungdommer og foreldre både fortolker sine erfaringer i møtet med barnevernet og beskriver egne strategier. På denne måten utfordrer avhandlingen en tendens i litteraturen der brukere fremstår som passive tjenestemottakere.

 

-Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

-Vi var i tett dialog med interesseorganisasjoner da vi designet studien. Dette for å sikre at spørsmålene som ble stilt var relevante for brukerne. I gjennomføringen av studien innebar brukerinvolvering å være i tett dialog med informantene og kontinuerlige evaluere metodiske valg og analytiske perspektiver.

 

Vil du vite mer om prosjektet? Ta kontakt med Marte Knag Fylkesnes på tel. 40645069 eller mail Marte.Fylkesnes@uni.no,

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Om brukermedvirkning: Erfaringspanelet psykisk helse og rus i Helse Bergen
    Erfaringspanelet er et rådgivende organ for Divisjon psykisk helsevern i Helse Bergen. I panelet sitter 19 mennesker med reflekterte egenerfaringer med rus eller psykiske problem og behandling, som tjenestebrukere selv og/eller som pårørende. De er ikke representanter for brukerorganisasjoner, men sitter der i kraft av seg selv og sin erfaringsbaserte kunnskap. Leder for panelet, erfaringskonsulent Ove Vestheim, og divisjonsdirektør Hans Olav Instefjord forteller mer om samarbeidet her.
  • Om brukermedvirkning: Brukermedvirkning i forskning
    Mette Haaland-Øverby fra Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) er medforsker og samarbeider med professor Ole Petter Askheim ved Høgskolen i Innlandet om forskningprosjektet «Brukermedvirkning – fra politikk til praksis».
  • Forskeren forklarer: Benken, en åpen russcene
    Hva skjer på en åpen rus-scene, og hvorfor kommer folk tilbake? Hva representerer den åpne rus-scenen for en rusavhengig? Og forteller den rusavhengiges bruk av den åpne rus-scenen noe om hvordan rustjenestene oppleves av en rusavhengig? Trond Erik Grønnestad (UiS) har forsket på den åpne rus-scenens funksjon og rolle i livene til rusavhengige.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter