Forskeren forklarer: Helsesøsteren og pårørendebarn

Hvordan kan skolehelsetjenesten støtte, hjelpe og tilrettelegge for barn og unge som er pårørende av foreldre med psykiske vansker og rusproblematikk? Selv om helsesøstre ønsker å bidra, viser Anne-Turid Karlsruds forskning at ytre faktorer fører til at det er vanskelig å følge opp pasientenes barn.

Skrevet av: Thomas Øverbø

-Studien min viser betydningen av at lege og institusjoner tar kontakt og inkluderer skolehelsetjenesten for å sikre at barn blir ivaretatt når foreldre behandles for rus og psykiske vansker, forteller Anne-Turid Karlsrud.

-Hva er prosjektets innhold?

-I studien har jeg undersøkt hva helsesøstre kan bidra med av støtte, hjelpe og tilrettelegging for barn og unge når den ene eller begge foreldrene enten har et rusproblem eller sliter psykisk. Utgangspunkt for studien kom fra fire ungdommer som hadde vært i en slik situasjon. Ungdommene etterspurte en langvarig og autentisk relasjon som de kunne snakke med og som var lett tilgjengelig. Skolehelsetjenesten er et slikt lavterskeltilbud, tjenesten er lett tilgjengelig, i tillegg har helsesøstrene taushetsplikt som gjør at barnet kan snakke fritt. Seks helsesøstre i større og mindre deler av innlandet i Sør-Norge ble dybdeintervjuet i studien. Helsesøstrene representerte både barne- og ungdomsskole, flere hadde også opp imot 18-19 år fartstid i skolehelsetjenesten.

 

-Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

-Helsesøstrene ble spurt om hvilken erfaring og kunnskap de hadde om emnet, og i hvilken grad den enkelte helsesøster opplevet å bli kontaktet av institusjonene når foreldre ble innlagt for enten rus eller psykiske problem. Spørsmålene tok sikte på å gi svar om hvilke utfordringer helsesøstrene møtte for å kunne støtte, hjelpe og tilrettelegge. Det ble blant annet spurt om i hvilken grad det ble tatt kontakt, hvilken problematikk som ble brakt på banen, når det ble brakt opp, og om gutter og jenter tok kontakt i lik grad. Det ble også stilt spørsmål for å kunne svare på om det fantes likheter/ulikheter i forhold til barn i barneskole og i ungdomsskole.

 

-Hva fant dere?

-Helsesøstrene opplevde at institusjonene i svært liten grad tok kontakt når foreldre var innlagt. Psykiatriske institusjoner var dårligst, deretter kom rusinstitusjoner. Det kom også frem at leger i ulik grad tok kontakt. Helsesøstrene opplevde at det var flere årsaker til dette, blant annet at kunnskapen om hva skolehelsetjenesten kunne bidra med var lite kjent. I studien kom det også frem at foreldre hadde vært i den tro at egne epikriser ble videresendt til skolehelsetjenesten, og at barna var ivaretatt. Det viste seg å være størst stillhet omkring rusproblematikk, med psykiske vansker som en tett nummer to. Størst åpenhet var det omkring somatiske vansker som f.eks kreft. Det kom også frem at jenter søker hjelp tidligst, de er også mer åpne om problematikken enn gutter. Eldre barn tar ofte kontakt selv, yngre barn ble ofte henvist fra foreldre eller lærere, som gjør dem mer sårbare og vanskeligere å nå. Ofte hadde barnet levd i flere år med problematikken før helsesøstrene fikk kjennskap til det. Helsesøstrene savnet et tettere samarbeid med PPT og BUP for å få innsyn i hvilke tiltak som ble gjort for eleven. De ønsket også et tettere samarbeid med lærere og skole for å sikre en helhetlig forståelse av problematikken. Tverrfaglig samarbeid var helt nødvendig. Taushetsplikt gjorde imidlertid slike samarbeid vanskelig.

 

-Hvorfor er dette viktige funn?

-Studien viser betydningen av at lege og institusjoner tar kontakt med skolehelsetjenesten for å sikre at barn blir ivaretatt når foreldre kommer inn til behandling for rus og psykiske vansker. Rusproblematikk og psykiske vansker viser seg å være stigmatiserte emner som ofte holdes skjult. Ofte vil en lege være den første som får kjennskap til problematikken, og dermed kunne være den som sikrer at barnet får hjelp og støtte utenfra på et tidlig tidspunkt. Leger har dermed et særlig ansvar for å ta kontakt for å forhindre at barnet må leve under problematikken kanskje i flere år uten å få hjelp. Dette gjelder spesielt der det er yngre barn som kan være vanskelig å nå. Studien viser også viktigheten av å inneha kunnskap om hvilke kjennetegn lærere må være obs på for kunne få kjennskap til barnets hjemmesituasjon. Slik kunnskap kan sikre at barnet får støtte, hjelp og forståelse for sin situasjon. Helsepersonell må også sikre egne rutiner ved innleggelse i forhold til kartlegging av familie, og innhenting av samtykke for å videreformidle situasjonen til nødvendige etater. Det må også sikres at forelderen vet at dette er helt nødvendig og ikke skjer automatisk.

 

-Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

-Studien har avdekket at skolehelsetjenesten ønsker å støtte, hjelpe og tilrettelegge for barn og unge som lever med foreldre med rus og psykiske vansker. Helsesøstrene har både kunnskap og et nøytralt frirom som vil kunne vær til stor hjelp. Det kan imidlertid se ut til at tjenesten er lite kjent og brukt av leger og av helsepersonell i rus og psykiatriske institusjoner. Vi trenger mer kunnskap om hvorfor dette er slik, og hva som skal til for å endre dette slik at det går automatikk i å kontakte skolehelsetjenesten tidlig i problematikken.

 

-Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

-Forskningen har forsøkt å ivareta brukerinvolvering dvs. barnet/den unge ved bruk av tidligere forskning på området. Helsesøstrene har også forsøkt å gjengi tilbakemeldinger fra brukerne. I denne studien var målet å undersøke helsesøstrenes oppfatning av problematikken rundt barn og unge som pårørende. Barna og den unges egne autentiske opplevelser omkring tematikken har dermed ikke vært direkte forsket på i denne studien.

 

Vil du vite mer om prosjektet? Ta kontakt med Anne-Turid Karlsrud på: anneturid@karlsrud.info

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Forskeren forklarer: Langtidseffekter av psykoterapi
    Økt forståelse for hva som bidrar til langtidseffekter etter psykoterapi kan gi store gevinster, både samfunnsøkonomisk og i form av økt livskvalitet for klienter over tid. Funnene i psykolog Vidar Blokhus Ekrolls doktorgrad utfordrer terapimodeller som opererer med et snevert syn på hva som er viktig i terapi.
  • Om brukermedvirkning: Brukermedvirkning på Kilden
    Leder Elin Løberg Pedersen og deltaker Bjørn Evensen sitter sammen med flere andre deltakere i Kilden denne nydelige vinterdagen i Notodden. -Kilden er et sted for personlig vekst gjennom kreative uttrykksformer, sier Elin og understreker at dette tilbudet er for alle uansett bakgrunn eller livsutfordringer. Her kommer unge og gamle for å delta i ulike verksteder alt fra filosofikafe, turgruppe og mindfulnessgruppe, til tankeverksted og kreativt verksted.
  • Forskeren forklarer: Frykten for barnevernet
    Frykten for barnevernet blant etniske minoriteter er mulig å forstå, sier Marte Knag Fylkesnes. Hun disputerte fredag 4. mai for Ph.d-graden ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Tittel på avhandlingen er «Frykt, forhandlinger og deltakelse. Familier med etnisk minoritetsbakgrunn i møte med den norske barneverntjenesten».

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter