Forskeren forklarer: Helsesøsteren og pårørendebarn

Hvordan kan skolehelsetjenesten støtte, hjelpe og tilrettelegge for barn og unge som er pårørende av foreldre med psykiske vansker og rusproblematikk? Selv om helsesøstre ønsker å bidra, viser Anne-Turid Karlsruds forskning at ytre faktorer fører til at det er vanskelig å følge opp pasientenes barn.

Skrevet av: Thomas Øverbø

-Studien min viser betydningen av at lege og institusjoner tar kontakt og inkluderer skolehelsetjenesten for å sikre at barn blir ivaretatt når foreldre behandles for rus og psykiske vansker, forteller Anne-Turid Karlsrud.

-Hva er prosjektets innhold?

-I studien har jeg undersøkt hva helsesøstre kan bidra med av støtte, hjelpe og tilrettelegging for barn og unge når den ene eller begge foreldrene enten har et rusproblem eller sliter psykisk. Utgangspunkt for studien kom fra fire ungdommer som hadde vært i en slik situasjon. Ungdommene etterspurte en langvarig og autentisk relasjon som de kunne snakke med og som var lett tilgjengelig. Skolehelsetjenesten er et slikt lavterskeltilbud, tjenesten er lett tilgjengelig, i tillegg har helsesøstrene taushetsplikt som gjør at barnet kan snakke fritt. Seks helsesøstre i større og mindre deler av innlandet i Sør-Norge ble dybdeintervjuet i studien. Helsesøstrene representerte både barne- og ungdomsskole, flere hadde også opp imot 18-19 år fartstid i skolehelsetjenesten.

 

-Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

-Helsesøstrene ble spurt om hvilken erfaring og kunnskap de hadde om emnet, og i hvilken grad den enkelte helsesøster opplevet å bli kontaktet av institusjonene når foreldre ble innlagt for enten rus eller psykiske problem. Spørsmålene tok sikte på å gi svar om hvilke utfordringer helsesøstrene møtte for å kunne støtte, hjelpe og tilrettelegge. Det ble blant annet spurt om i hvilken grad det ble tatt kontakt, hvilken problematikk som ble brakt på banen, når det ble brakt opp, og om gutter og jenter tok kontakt i lik grad. Det ble også stilt spørsmål for å kunne svare på om det fantes likheter/ulikheter i forhold til barn i barneskole og i ungdomsskole.

 

-Hva fant dere?

-Helsesøstrene opplevde at institusjonene i svært liten grad tok kontakt når foreldre var innlagt. Psykiatriske institusjoner var dårligst, deretter kom rusinstitusjoner. Det kom også frem at leger i ulik grad tok kontakt. Helsesøstrene opplevde at det var flere årsaker til dette, blant annet at kunnskapen om hva skolehelsetjenesten kunne bidra med var lite kjent. I studien kom det også frem at foreldre hadde vært i den tro at egne epikriser ble videresendt til skolehelsetjenesten, og at barna var ivaretatt. Det viste seg å være størst stillhet omkring rusproblematikk, med psykiske vansker som en tett nummer to. Størst åpenhet var det omkring somatiske vansker som f.eks kreft. Det kom også frem at jenter søker hjelp tidligst, de er også mer åpne om problematikken enn gutter. Eldre barn tar ofte kontakt selv, yngre barn ble ofte henvist fra foreldre eller lærere, som gjør dem mer sårbare og vanskeligere å nå. Ofte hadde barnet levd i flere år med problematikken før helsesøstrene fikk kjennskap til det. Helsesøstrene savnet et tettere samarbeid med PPT og BUP for å få innsyn i hvilke tiltak som ble gjort for eleven. De ønsket også et tettere samarbeid med lærere og skole for å sikre en helhetlig forståelse av problematikken. Tverrfaglig samarbeid var helt nødvendig. Taushetsplikt gjorde imidlertid slike samarbeid vanskelig.

 

-Hvorfor er dette viktige funn?

-Studien viser betydningen av at lege og institusjoner tar kontakt med skolehelsetjenesten for å sikre at barn blir ivaretatt når foreldre kommer inn til behandling for rus og psykiske vansker. Rusproblematikk og psykiske vansker viser seg å være stigmatiserte emner som ofte holdes skjult. Ofte vil en lege være den første som får kjennskap til problematikken, og dermed kunne være den som sikrer at barnet får hjelp og støtte utenfra på et tidlig tidspunkt. Leger har dermed et særlig ansvar for å ta kontakt for å forhindre at barnet må leve under problematikken kanskje i flere år uten å få hjelp. Dette gjelder spesielt der det er yngre barn som kan være vanskelig å nå. Studien viser også viktigheten av å inneha kunnskap om hvilke kjennetegn lærere må være obs på for kunne få kjennskap til barnets hjemmesituasjon. Slik kunnskap kan sikre at barnet får støtte, hjelp og forståelse for sin situasjon. Helsepersonell må også sikre egne rutiner ved innleggelse i forhold til kartlegging av familie, og innhenting av samtykke for å videreformidle situasjonen til nødvendige etater. Det må også sikres at forelderen vet at dette er helt nødvendig og ikke skjer automatisk.

 

-Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

-Studien har avdekket at skolehelsetjenesten ønsker å støtte, hjelpe og tilrettelegge for barn og unge som lever med foreldre med rus og psykiske vansker. Helsesøstrene har både kunnskap og et nøytralt frirom som vil kunne vær til stor hjelp. Det kan imidlertid se ut til at tjenesten er lite kjent og brukt av leger og av helsepersonell i rus og psykiatriske institusjoner. Vi trenger mer kunnskap om hvorfor dette er slik, og hva som skal til for å endre dette slik at det går automatikk i å kontakte skolehelsetjenesten tidlig i problematikken.

 

-Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

-Forskningen har forsøkt å ivareta brukerinvolvering dvs. barnet/den unge ved bruk av tidligere forskning på området. Helsesøstrene har også forsøkt å gjengi tilbakemeldinger fra brukerne. I denne studien var målet å undersøke helsesøstrenes oppfatning av problematikken rundt barn og unge som pårørende. Barna og den unges egne autentiske opplevelser omkring tematikken har dermed ikke vært direkte forsket på i denne studien.

 

Vil du vite mer om prosjektet? Ta kontakt med Anne-Turid Karlsrud på: anneturid@karlsrud.info

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Om brukermedvirkning: Erfaringspanelet psykisk helse og rus i Helse Bergen
    Erfaringspanelet er et rådgivende organ for Divisjon psykisk helsevern i Helse Bergen. I panelet sitter 19 mennesker med reflekterte egenerfaringer med rus eller psykiske problem og behandling, som tjenestebrukere selv og/eller som pårørende. De er ikke representanter for brukerorganisasjoner, men sitter der i kraft av seg selv og sin erfaringsbaserte kunnskap. Leder for panelet, erfaringskonsulent Ove Vestheim, og divisjonsdirektør Hans Olav Instefjord forteller mer om samarbeidet her.
  • Om brukermedvirkning: Brukermedvirkning i forskning
    Mette Haaland-Øverby fra Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) er medforsker og samarbeider med professor Ole Petter Askheim ved Høgskolen i Innlandet om forskningprosjektet «Brukermedvirkning – fra politikk til praksis».
  • Forskeren forklarer: Benken, en åpen russcene
    Hva skjer på en åpen rus-scene, og hvorfor kommer folk tilbake? Hva representerer den åpne rus-scenen for en rusavhengig? Og forteller den rusavhengiges bruk av den åpne rus-scenen noe om hvordan rustjenestene oppleves av en rusavhengig? Trond Erik Grønnestad (UiS) har forsket på den åpne rus-scenens funksjon og rolle i livene til rusavhengige.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter