Forskeren forklarer: Hvordan komme seg etter en psykose?

Jone Bjørnestad, forsker ved Stavanger Universitetssykehus og Regionalt Senter for Klinisk Psykoseforskning, har forsket på hva som gjør at folk blir bra etter psykose.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

-Mange brukere opplevde at medisiner ikke var det viktigste, men et tillegg til gode relasjoner, sier Jone Bjørnestad, forsker ved Senter for Klinisk Psykoseforskning.

-Hva er prosjektets innhold?

 -I dette delprosjektet undersøkte vi hvordan folk som har blitt helt bra fra psykose— dvs. at de ikke lenger hadde psykosesymptomer og fungerte godt i hverdagen— opplevde det å bruke antipsykotiske medisiner underveis og etter psykose.

 

-Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

-Vi begynte med åpne spørsmål, f. eks.: ”Fra ditt perspektiv, hva var det som gjorde deg bra?” Mange fortalte allerede her om medisinbruk, både gode og dårlige erfaringer. Vi fulgte opp med oppfølgingsspørsmål, f.eks.: ”kan du fortelle mer om linken mellom det å føle seg trygg og det å ta medisiner?”. Vi hadde en åpen kategori på slutten av intervjuet der vi prøve å fange opp temaer som ikke hadde blitt snakket om: ”Er det noe du føler ikke har blitt snakket om som du tenker var viktig for at du ble bra, hva som helst?”. Det viktige var å fange opplevelsene som folk hadde med medisinbruk.

 

-Hva fant dere?

-Vi sorterte svarerne i 5 temaer: 1) Antipsykotiske medisiner reduserer mentalt kaos i akuttfasen, 2) Ikke-stigmatiserende miljøer øker sjansen for riktig bruk av medisiner, 3) Hvordan det etter hvert ble problematisk å vurdere om det var medisinene eller egen innsats som gav bedring, 4) Hvordan bivirkninger ble oppfattet å redusere sjansene for funksjonell bedring, f.eks komme i jobb, 5) Medisiner ble ikke sett på som hovedretten, men noe som kom i tillegg til gode relasjoner. Kort oppsummert oppfattet de fleste at medisiner virket godt i starten, mens mange etter hvert sluttet på grunn av bivirkninger eller at de vurderte medisiner som unødvendig.

 

-Hvorfor er dette viktige funn?

-Dette er den første intervjustudien på folk som har blitt helt bra etter psykose. Denne sub-gruppen kan lære oss noe om hva som fungerer, både i forhold til egne strategier, hva som spiller inn i miljøet og hvordan god behandling og medisinbruk kan legges opp. Derfor kan denne studien gi ideer til hva som er viktige områder å studere videre i andre studier med andre design. Jeg mener dette er en god modell for hvordan forskning bør gjøres; at man først intervjuer dem som er involvert— f.eks. brukere, pårørende, venner og fagfolk— og at man så bruker denne informasjonen til å rigge nye studier.

 

-Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

 -Denne studien viser noe om ulikheten og detaljene i hvordan antipsykotisk medisinering oppleves av dem som bruker dem. Slike studier er mangelvare, og trengs etter min mening for å lage gode og større studier, spesielt i forhold til ulike sub-grupper av brukere. Vi trenger flere innfallsvinkler for å belyse dette feltet tilstrekkelig. Etter hvert vil man da i større grad kunne skreddersy medisintype og bruksmåte til ulike sub-grupper.

 

-Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

-Allerede i de innledende fasene hadde vi med brukere som hadde erfaring med og hadde blitt gode fra psykose. To stykker var f.eks. med å lage intervjuguiden som vi brukte i studien. Vi hadde også med oss en bruker til å gjøre intervjuanalysene. Det var veldig nyttig. Studien er også i seg selv en brukerstudie, der det var vår jobb og formidle det brukerne sa på en mest mulig naturtro måte.

 

Les artikkelen som er grunnlag for studien her:

https://www.researchgate.net/publication/314238728_Antipsychotic_treatment_experiences_of_fully_recovered_service_users

 

Vil du vite mer om prosjektet? Ta kontakt med Jone Bjørnestad: jone.bjornestadmail.com

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Om brukermedvirkning: Erfaringspanelet psykisk helse og rus i Helse Bergen
    Erfaringspanelet er et rådgivende organ for Divisjon psykisk helsevern i Helse Bergen. I panelet sitter 19 mennesker med reflekterte egenerfaringer med rus eller psykiske problem og behandling, som tjenestebrukere selv og/eller som pårørende. De er ikke representanter for brukerorganisasjoner, men sitter der i kraft av seg selv og sin erfaringsbaserte kunnskap. Leder for panelet, erfaringskonsulent Ove Vestheim, og divisjonsdirektør Hans Olav Instefjord forteller mer om samarbeidet her.
  • Om brukermedvirkning: Brukermedvirkning i forskning
    Mette Haaland-Øverby fra Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) er medforsker og samarbeider med professor Ole Petter Askheim ved Høgskolen i Innlandet om forskningprosjektet «Brukermedvirkning – fra politikk til praksis».
  • Forskeren forklarer: Benken, en åpen russcene
    Hva skjer på en åpen rus-scene, og hvorfor kommer folk tilbake? Hva representerer den åpne rus-scenen for en rusavhengig? Og forteller den rusavhengiges bruk av den åpne rus-scenen noe om hvordan rustjenestene oppleves av en rusavhengig? Trond Erik Grønnestad (UiS) har forsket på den åpne rus-scenens funksjon og rolle i livene til rusavhengige.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter