Forskeren forklarer: Langtidseffekter av psykoterapi

Økt forståelse for hva som bidrar til langtidseffekter etter psykoterapi kan gi store gevinster, både samfunnsøkonomisk og i form av økt livskvalitet for klienter over tid. Funnene i psykolog Vidar Blokhus Ekrolls doktorgrad utfordrer terapimodeller som opererer med et snevert syn på hva som er viktig i terapi.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

-Økt forståelse for hva som bidrar til langtidseffekter etter psykoterapi kan gi store gevinster, både samfunnsøkonomisk og i form av økt livskvalitet for klienter over tid, sier Vidar Blokhus Ekroll som har forsket på langtidseffekter av psykoterapi.

-Hva er prosjektets innhold?

-Prosjektet starter med at vi utforsker hva klienter opplever som viktige prosesser og endringer, under og etter i utgangspunktet vellykkede psykoterapiforløp med erfarne terapeuter. Dette blir så analysert i sammenheng med klientenes utvikling i behandlingseffekt, målt med et standardisert spørreskjema, frem til 3-4 år etter endt terapi. Hovedfokuset kan sies å være på «veier mot ulike langtidsutfall etter psykoterapi». Prosjektet kombinerer kvalitative og kvantitative forskningsmetoder.

-Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

-I første fase spurte vi klientene åpent om hva de opplevde som viktig og hvilke endringer de erfarte, under og etter terapi. Bredden og variasjonen i svarene ble så utforsket. I neste fase undersøkte vi hvordan rapporter av ulike typer prosesser eller endringer samvarierte med videre utvikling i målt behandlingseffekt etter avsluttet terapi. I siste fase gjorde vi en mer nyansert utforsking av mulige utviklingsstier som gikk igjen hos undergrupper av klienter som enten viste opprettholdt eller kun midlertidig behandlingseffekt.  

-Hva fant dere?

-Våre klienter satte pris på et bredt spekter av behandlingsprosesser og endringer. Videre fant vi at de som viste positiv utvikling i tiden etter behandling i større grad enn andre fremhevet relasjonelle terapierfaringer. Det å oppnå mer positive følelser gjennom behandlingen fremsto på en annen side ikke som en god indikator for varig bedring. Klienter som fikk tilbakefall etter tilsynelatende effektive behandlinger rapporterte at til tross for generell bedring, opplevdes terapien noe ufullstendig, ved at enkelte viktige aspekter forble uadressert, at oppnådde endringer viste seg å være for overfladiske eller at de ikke kom helt i mål med det de arbeidet med. Vi foreslo også noen mer spesifikke utviklingsstier mot ulike langtidsutfall.
-Hvorfor er dette viktige funn?

-Økt forståelse for hva som bidrar til langtidseffekter etter psykoterapi kan gi store gevinster, både samfunnsøkonomisk og i form av økt livskvalitet for klienter over tid. Våre funn utfordrer terapimodeller som opererer med et snevret syn på hva som er viktig i terapi. Samtidig foreslår funnene at ikke alle terapiprosesser og former for endring er like gode predikatorer for langtidseffekter etter psykoterapi. Behandlere kan se på noen av utviklingsstiene vi beskriver som mulige ruter til varig bedring, og andre som fallgruver med tanke på tilbakefall. I en tid der helsebyråkrater etterspør effektivisering og standardisering kan funnene utgjøre en advarsel mot prematur innsnevring av behandlingstilbud, enten i bredde, dybde eller lengde.

-Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

-Det har tidligere blitt forsket mye på hva som kan bidra til behandlingseffekt på kort sikt, men vi vet foreløpig lite om hva som er viktigst med tanke på langsiktig bedring. Studien vår foreslår at varig bedring kan oppnås via blant annet: å forbedre evne til å regulere egne følelser ved hjelp av refleksjon, øve på å stå opp for seg selv eller åpne seg opp via relasjonen til terapeuten eller ved å forstå og akseptere uforanderlige livsvilkår. Det trengs mer forskning for å bekrefte eller avkrefte viktigheten av disse utviklingsstiene, og eventuelt å legge til flere.

-Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

-Brukeres stemme utgjør grunnpilaren i dette prosjektet, ved at data bygger på hva klienter selv svarer på åpne spørsmål omkring hva de ser på som viktig i sine behandlingsforløp. Dette er i kontrast med andre studier der klienter heller bare krysser av på spørreskjema bestående av lukkede forhåndsdefinerte spørsmål. På den måten lar vi brukere definere fokus, og åpner for at dette kan bryte med våre teoretiske antagelser. Senere i forskningsprosessen ville det vært fint å involvere brukere mer ved å for eksempel drøfte i hvor stor grad de som det ble forsket på kjente seg igjen i våre konklusjoner. Dette ble ikke gjort i denne studien, men jeg håper å få det til i neste.

 

Vil du vite mer om prosjektet? Ta kontakt med Vidar Blokhus Ekroll på v.b.ekroll@psykologi.uio.no

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Den krevende dialogen
    Dialogen mellom professoren og erfaringsformidleren var i ferd med å kjøres fast. Så snudde det til å bli et lærerikt møte.
  • Forskeren forklarer: Når rusavhengigheten går i arv
    Utenforskapet som familier med rusproblemer opplever, bidrar til overføring av problemer mellom generasjonene, viser Eli Marie Wiigs doktorgradsavhandling.
  • Her er de fire anbefalingene fra toppmøtet 2018
    100 møtedeltakere drøftet hvordan vi kan gi bedre hjelp til barn som pårørende. Nå er rådene fra dem gitt videre til Helse- og omsorgsdepartementet.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter