Forskeren forklarer: Prat på kjøkkenet gir bedre recovery

Anne Marie Løland Jensen har ledet Kjøkkenpratprosjektet i perioden november 2014 til april 2017. Hun har hatt oppgaven å følge og tilpasse fremdriftsplanen og nå prosjektets målsetting. Sammen med Tore Dag Bøe, førsteamanuensis ved Universitetet Agder og brukerforskerne Geir Kanch, Jan Erik Kvarsten, Lene Eikelia og Khunche Mohamadi har de i sitt studie funnet at likeverdig samvær og erfaringsutveksling mellom brukere og fagfolk fremmer den psykiske helsen.

Skrevet av: Eva Svendsen

-Kjøkkenpraten har egenskap som bærer håp og gir mening, sier Anne Marie Løland Jensen, fra ROM-Agder. Foto: Wiktoria Fagerhaug

-Hva går prosjektet ut på?

-ROM-Agder har fra senteret ble etablert i år 2005 drevet et lavterskeltilbud vi kaller Kjøkkenpraten. Målgruppen for Kjøkkenpraten er de som ønsker å komme sammen og utveksle erfaringer om psykisk helse relatert til eget liv. Kjøkkenpraten har vært tilbudt i flere Agder-kommunene i regi av bl.a. Mental Helse. Målsetningen med tilbudet er å skape en møteplass primært for brukere og pårørende hvor fagfolk kan delta på like premisser, enten som deltaker eller som leder. I 2013 søkte Mental Helse Norge om midler fra Ekstrastiftelsen for å gjøre en brukerstyrt forskning på hva som betyr noe for dem som benytter eller har benyttet lavterskeltilbudet Kjøkkenpraten. ROM-Agder påtok seg ansvaret med å administrere Kjøkkenpratprosjektet.

 

-Hvordan har dere organisert gjennomføringen?

-Prosjektet var 2-årig. En styringsgruppe bestående av tillitsvalgte fra Mental Helse i Agderfylkene og ledere fra Kjøkkenpratgruppene, skulle bistå prosjektleder. Fremdrift og økonomiske beslutninger ble også forelagt ROM-Agders styre hvor blant annet Kommunenes Sentralforbund(KS) og Universitetet i Agder (UiA) var representert. Tre personer fra bruker- og pårørendemiljøet ved ROM-Agder tok studiet Samarbeidsbasert forskning i psykisk helsearbeid ved Høyskolen i Sør-Øst Norge som første trinn i prosjektet. Tore Dag Bøe, førsteamanuensis ved Universitetet Agder var prosjektets veileder fra mars 2015 og ut april 2017. Prosjektleder har vært forskergruppens sekretær.

 

-Hva var målet/hensikten med prosjektet?

-Hensikten var å gjøre en brukerstyrt forskning på hva som betyr noe for dem som benytter eller har benyttet tilbudet Kjøkkenpraten. Vi ønsket tips på hva som kan forbedres i Kjøkkenpratkonseptet, og deretter utarbeide en veileder for oppstart og drift av kjøkkenpratgrupper.

 

-Hvilke spørsmål stilte dere?

-Vi var opptatt av å få frem opplevelsene til brukerne, både positive og negative opplevelser, og stilte derfor følgende spørsmål: 1) Hvordan oppleves Kjøkkenpraten av de som er involvert i tiltaket? 2) Hvilken betydning har Kjøkkenpraten for dem? 3) Hvordan kan Kjøkkenpraten bidra til en persons bedringsprosess/recoveryprosess? 4) Hva beskriver de involverte i Kjøkkenpraten som gode måter å drive Kjøkkenpraten?

 

-Hvilke målgruppe har dere valgt?

-I 2016 foretok vi kvalitative intervju av fire fokusgrupper samt av åtte personer individuelt. Kjøkkenpratdeltakere fra ulike perioder og geografiske grupperinger er intervjuet, tilsammen 29 personer, både menn og kvinner. En av fokusgruppene bestod av innvandrere.

 

-Hva er de viktigste funnene i prosjektet?

-Informantene oppgav at det var en trygg nok møteplass slik at man ikke valgte å bli hjemme og la angsten hindre en i å gå ut. Noen så frem til møtene så sterkt at det gav dem noe å leve for. På spørsmål om hvilken betydning Kjøkkenpraten hadde for deltakerne, ble det formidlet at dette var et sted hvor man kunne trenes på å tåle ulikhet. Å dele med hverandre innebærer at andre kan lære av det som blir betrodd. Betydningen Kjøkkenpraten hadde for den enkeltes bedringsprosess var at det ble dannet håp gjennom åpenhet og toleranse. En informant sier at han har fått det bedre, men er ikke blitt helt bra. Noen informanter hadde opplevd å ikke bli sett av leder, og valgte derfor å slutte. Å komme til møter hvor brukere og pårørende setter agendaen i bl.a. temaer det snakkes om, gir mening. Gjennom å oppdage seg selv i møte med andre vokste det frem identitet og selvforståelse. Identiteten styrkes også når en blir lyttet til og møter forventning til at du selv kan ta ansvar for å få det bedre. Terskelen til ny mestringsopplevelse er ikke så høy. Flere hadde opplevd å bli satt til å lede en Kjøkkenprat og gjennom det sett at de kunne mer enn de trodde. De oppdaget også at gjennom samspillet så betydde de noe for andre. Det viktigste resultatet av undersøkelsen er at Kjøkkenpraten kan ha innvirket positivt på deltakernes bedringsprosesser. Den som skal lede en Kjøkkenprat må kunne se den enkelte som møter der. En må ha evne til å holde den snakkesalige tilbake og oppfordre den som er stille til å si noe. En informant sa at Kjøkkenpraten er som et laboratorium og lederen må kunne noe om hvordan sette sammen grupper og unngå eksplosjoner. Det må være regler og struktur. Praten foregår i runder med en matpause etter ½ til 1 time. Total varighet er 2 timer. Kjøkkenpraten skal ledes av to personer. I en periode var fagpersoner uønsket som ledere. Informanter gav klar tilbakemelding om at det ikke kommer an på utdannelse og titler, men om leder har evnen til å lede samspill.

Erfaringskunnskap og fagkunnskap kan utfylle hverandre, men de må inn på en likeverdig måte. Ved at det er bruddstykker fra historiene til folk som er viktig, så er faglig kunnskap nedtonet. Det leses retningslinjer i starten av hvert møte og man setter frem en kulturplakat. Flere informanter sa at taushetsplikt er alfa og omega. Går man ut med fortrolige opplysninger, gis sanksjon i form av utestenging i en periode. Det forventes at vedkommende ber om unnskyldning. For flere detaljer om hvordan drive en Kjøkkenprat viser vi til: Kjøkkenpraten – en recoveryorientert møteplass – Veileder for oppstart og drift.

 

-Hvorfor er dette viktige funn?

-Dette er viktige funn ettersom det indikerer at recoveryorienterte tjenester faktisk fungerer etter hensikten. For oss har studien vært en bevisstgjøring på at Kjøkkenpraten har egenskaper som bærer håp, gir mening, bygger identitet, har fokus på personlig ansvar og samhørighet. En informant som ikke kjente til recoveryelementene sa: ….de punktene finner du i en Kjøkkenprat … behandles mennesker i psykiatrien med de elementene, så vil de bli friske. Det å ha fått tilbakemeldinger gjennom forskningsmetodikk og ikke bare synsing, gjør at vi kan anerkjenne vårt brukermiljø;  det er noe å være stolt over og som vi med iver kan gi videre.

 

-Har prosjektet ført til nye problemsstillinger eller har fremtidige planer om prosjekter?

-Kjøkkenpratprosjektet har vært krevende å få i havn for ei lita gruppe, og vi trenger en pause før vi kjører store prosjekt igjen. Helsevesenet med sin tradisjonelle modell trenger brukerhistorier og sterke stemmer som viser vei til hva som hjelper i en bedringsprosess. De viktigste tiltakene for å forebygge psykiske problemer og lidelser finnes utenfor helsetjenesten. ROM-Agder vil satse på samarbeidet som nå er i gang på tvers av brukerstyrte sentre for å bygge Recovery-kunnskap. Den store interessen blant innvandrere som ønsker deltakelse i Kjøkkenpratgrupper kan åpne for ny forskning. Her kan f.eks. det å komme seg etter traumer i trygge, lavterskelgrupper være aktuelt å utforske. Innvandrergruppen hadde behov for undervisning om psykologiske temaer, – i tillegg til Kjøkkenpratsamlingene. De har en helt annen referanseramme, sett opp mot den allmenne forståelse som finnes i vestlige land om psykiske problemer. Prosjektets innvandrergruppe kunne fortelle at hos dem ble psykisk reaksjoner ikke snakket om og folk med alvorlig sinnslidelse ble sett på som besatt av demoner. Å forstå deres helseproblem i lys av traumeteorier, er nytt for mange av deltakerne. Vi har derfor hatt stor nytte av undervisningsverktøyet Klar ferdig gå.  Det er utformet av Regionalt senter for Vold og Traumatisk stress (RVTS-Sør). Det er flott fordi det forklarer og illustrerer hvordan traumereaksjoner kan oppstå og hvordan det gjør utslag i sinnet, kroppen og sosialt. Undervisningen er med på å normalisere psykiske reaksjoner, og åpner for håp og mulighet til å få det bedre. Dette materialet kan alle bestilles fra RTVS-Sør.

 

-Har det fremkommet nye kunnskapshull?

-Samhandling for å fremme recovery kan bli et nytt fagområde. Personlig ser jeg at helsepersonell kan oppnå svært mye ved å endre sin oppfatning av hva som er profesjonalitet. Jeg har selv måtte gjennomgå en ”helsefaglig avlæring”. Jeg oppdaget kraften i erfaringskompetansen og oppdaget hvordan vi best kunne styrke hverandres funksjon. Om man ser på kunnskapshull som temaer brukere og pårørende mangler kunnskap om for å kunne ta gode valg, er det mange hull. Vi skulle systematisk utviklet fag- og erfaringsbasert undervisning på området livsmestring ved landets Lærings-og mestringssentre.  

 

Vil du vite mer om prosjektet? Ta kontakt på epost: anne.m.l.jensen@gmail.com

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Medisinfri behandling i psykisk helsevern: DPS Vegsund
    I Helse Midt-Norge tilbys medisinfri behandling ved DPS Vegsund, der spesialsykepleier Anja Mari Bjørkavåg er prosjektleder for regionalt medikamentfritt behandlingstilbud ved avdeling for DPS Sunnmøre. Med seg har hun et bredt tverrfaglig sammensatt team på ni personer.
  • Forskeren forklarer: Brukermedvirkning er ikke alltid et gode
    Ann-Helen Henriksen har forsket på hvordan brukermedvirkning skaper nye problemer og dilemmaer for forholdet mellom pasient og behandler.
  • Medisinfrie behandlingstilbud i psykisk helsevern
    På nettsiden vår vil vi fremover presentere noen av de nylig etablerte medisinfrie tilbudene i psykisk helsevern. Dette er tilbud som ble opprettet med bakgrunn i oppdragsbrev til de regionale helseforetakene fra Helse- og omsorgsdepartementet 2015.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter