Forskeren forklarer: Redsla for ikkje å bli forstått kan hindre hjelp

Anne Martha Kalhovde, forskings- og undervisningsleiar ved Jæren DPS, har forska på korleis det kan vere å leva med stemmer og lydar andre ikkje kan høyre.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

- Å snakke om stemmeerfaringar og korleis dei kan forståast og handterast, kan minske einsemd og avmakt og styrke håp og handlekraft, seier Anne Martha Kalhovde.

-Kva er innhaldet til prosjektet?

-Prosjektet inneheld tre artiklar basert på to intervjustudiar. Den første artikkelen tok utgangspunkt i erfaringar til ei kvinne som høyrde stemmer over fleire år, men som likevel var frisk. Artikkel to og tre rapporterte korleis 14 personar med ei langvarig psykoseliding erfarte det å høyre stemmer i dagleglivet. Målsettinga for prosjektet var å betre forstå korleis personar erfarer det å leva med stemmer og lydar over tid og i dagleglivet.

-Kva spørsmål stilte du for å finne ut av dette?

-Deltakarane blei invitert til å fortelje om korleis det var å leve med stemmene og lydande dei høyrde gjennom 1-3 intervju. Undervegs stilte forskaren oppfylgingsspørsmål og kom med klargjerande utsegn for å sikre at me hadde forstått det intervjupersonen formidla. Folk flest er redd for å snakke om desse erfaringane av frykt for at det kan bli verre. Helsepersonell har i første rekkje stilt diagnostiske spørsmål og fram til nyleg unngått utdjupande samtalar om pasientar sine stemmeerfaringar fordi desse erfaringane stort sett har blitt sett som symptom på sjukdom.

-Kva fann du?

-Resultata viste at kvinna utan ei psykisk liding hadde mykje til felles med dei som hadde ei psykoseliding, sjølv om ho ikkje var plaga i same grad. Deltakarane erfarte for det meste stemmene og lydane som påtrengande nærvær av nokon eller noko. Dette avbraut stadig daglege gjeremål og svevn. Mange utvikla seg over tid frå å vere redde og forsøke å blokkere stemmene, til det å prøve å forstå nærværa og akseptere dei. Å utvikle eller finne si eiga stemme i høve til nærværa og andre menneske, inkludert helsepersonell, verka vere viktig. Nokre opplevde nærværa som gode eller hjelpsame, dei gav til dømes nyttige korrigeringar eller håp. For å bli tryggare på, og utvikle hjelpsame måtar å halde seg til stemmene og lydane, var det avgjerande at deltakarane vart trudd av nokon dei hadde tillit til og kunne snakke med om stemmene, lydane og forholda dei talte om. Fleire opplevde også at det å gjere noko med forholda stemmene talte om, fekk stemmene til å minke eller forsvinne. Det kunne vere å bearbeide sorg, kome i arbeid eller finne meiningsfylt aktivitet.

-Kvifor er dette viktige funn?

-Erfaringar med å høyre stemmer og lydar kan dominere dagliglivet til den som høyrer dei og deira næraste. Unge kan miste skulegang og arbeidsmuligheiter, eldre kan oppleve redusert livskvalitet. Redsla for å ikkje bli forstått og teken på alvor hindra dei i å be om og ta imot hjelp frå andre. Mange opplevde også at behandling der hovudstrategien var å blokkere stemmene ikkje hjelpte. Å snakke om stemmeerfaringane og korleis dei kan forståast og handterast, kan minske einsemd og avmakt og styrke håp og handlekraft. Det kan opne for muligheiter for daglegliv der stemmene spelar ingen eller liten rolle.

-Korleis har du ivaretatt brukarinvolveringa gjennom forskingsprosessen?

-Intervjupersonane blei invitert til å dele det dei meinte var relevant i høve til å leve med stemmer og lydar og deltok i fleire intervju for å sikre at me forstod deira erfaringar. Mine fordommar vart utfordra og resultata gjort gyldig gjennom ei rekkje samtalar og møter med andre som hadde erfaring med å høyre stemmer, leve med personar som høyrer stemmer og fagpersonar. Dersom prosjektet hadde blitt gjennomført på ny, ville eg nok valt å få systematisk tilbakemelding frå eit panel av personar med eigenerfaring gjennom heile prosjektet. 

 

Vil du vite meir om prosjektet? Ta kontakt med Anne Martha: anne.martha.kalhovde@ihelse.net

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

KJØP VÅRE PUBLIKASJONER


RELATERT INNHOLD

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Nye tall fra langvarig brukerundersøkelse i Helse Nord-Trøndelag
    En langvarig spørreundersøkelse blant brukere av psykisk helsevern og rus har gått de siste 2.5 årene ved Helse Nord-Trøndelag. Enten pasienten har vært til poliklinisk behandling eller hatt et opphold ved en institusjon, så har alle brukere hatt muligheten til å gi tilbakemelding om oppholdet.
  • Retten til å bli hørt
    Arbeider du på en institusjon, og er usikker på valgrettighetene til pasientene? Tror du at det ikke er lov å gi pasientene informasjon om valgdeltagelsen? Er du en pårørende som ikke vet hvordan din nærmeste kan få stemt? Eller er du en pasient som opplever at omgivelsene dine ikke tar valgrettighetene dine på alvor? Vi minner om vårt nye hefte, Angår det meg? I dette heftet er det kommende valget og valgdeltakelsen tema. Det er Arnhild Lauveng ved senteret som står for tekst og illustrasjoner. Vi gjengir her intervjuet med Arnhild i forbindelse med lanseringen før sommeren. I denne kampanjeperioden fram til valget 11. september setter vi ned prisen fra 75,- til 50,-.
  • Forskeren forklarer: Hvordan fungerer utvekslingen av kunnskap mellom forskning og klinikk?
    Ida Lillehagen jobber som forsker ved Universitetet i Oslo og har forsket på hvordan kunnskap utveksles og utvikles i samarbeid mellom forskere og klinikere som samarbeider om forskning.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter