Forskeren forklarer: Redsla for ikkje å bli forstått kan hindre hjelp

Anne Martha Kalhovde, forskings- og undervisningsleiar ved Jæren DPS, har forska på korleis det kan vere å leva med stemmer og lydar andre ikkje kan høyre.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

- Å snakke om stemmeerfaringar og korleis dei kan forståast og handterast, kan minske einsemd og avmakt og styrke håp og handlekraft, seier Anne Martha Kalhovde.

-Kva er innhaldet til prosjektet?

-Prosjektet inneheld tre artiklar basert på to intervjustudiar. Den første artikkelen tok utgangspunkt i erfaringar til ei kvinne som høyrde stemmer over fleire år, men som likevel var frisk. Artikkel to og tre rapporterte korleis 14 personar med ei langvarig psykoseliding erfarte det å høyre stemmer i dagleglivet. Målsettinga for prosjektet var å betre forstå korleis personar erfarer det å leva med stemmer og lydar over tid og i dagleglivet.

-Kva spørsmål stilte du for å finne ut av dette?

-Deltakarane blei invitert til å fortelje om korleis det var å leve med stemmene og lydande dei høyrde gjennom 1-3 intervju. Undervegs stilte forskaren oppfylgingsspørsmål og kom med klargjerande utsegn for å sikre at me hadde forstått det intervjupersonen formidla. Folk flest er redd for å snakke om desse erfaringane av frykt for at det kan bli verre. Helsepersonell har i første rekkje stilt diagnostiske spørsmål og fram til nyleg unngått utdjupande samtalar om pasientar sine stemmeerfaringar fordi desse erfaringane stort sett har blitt sett som symptom på sjukdom.

-Kva fann du?

-Resultata viste at kvinna utan ei psykisk liding hadde mykje til felles med dei som hadde ei psykoseliding, sjølv om ho ikkje var plaga i same grad. Deltakarane erfarte for det meste stemmene og lydane som påtrengande nærvær av nokon eller noko. Dette avbraut stadig daglege gjeremål og svevn. Mange utvikla seg over tid frå å vere redde og forsøke å blokkere stemmene, til det å prøve å forstå nærværa og akseptere dei. Å utvikle eller finne si eiga stemme i høve til nærværa og andre menneske, inkludert helsepersonell, verka vere viktig. Nokre opplevde nærværa som gode eller hjelpsame, dei gav til dømes nyttige korrigeringar eller håp. For å bli tryggare på, og utvikle hjelpsame måtar å halde seg til stemmene og lydane, var det avgjerande at deltakarane vart trudd av nokon dei hadde tillit til og kunne snakke med om stemmene, lydane og forholda dei talte om. Fleire opplevde også at det å gjere noko med forholda stemmene talte om, fekk stemmene til å minke eller forsvinne. Det kunne vere å bearbeide sorg, kome i arbeid eller finne meiningsfylt aktivitet.

-Kvifor er dette viktige funn?

-Erfaringar med å høyre stemmer og lydar kan dominere dagliglivet til den som høyrer dei og deira næraste. Unge kan miste skulegang og arbeidsmuligheiter, eldre kan oppleve redusert livskvalitet. Redsla for å ikkje bli forstått og teken på alvor hindra dei i å be om og ta imot hjelp frå andre. Mange opplevde også at behandling der hovudstrategien var å blokkere stemmene ikkje hjelpte. Å snakke om stemmeerfaringane og korleis dei kan forståast og handterast, kan minske einsemd og avmakt og styrke håp og handlekraft. Det kan opne for muligheiter for daglegliv der stemmene spelar ingen eller liten rolle.

-Korleis har du ivaretatt brukarinvolveringa gjennom forskingsprosessen?

-Intervjupersonane blei invitert til å dele det dei meinte var relevant i høve til å leve med stemmer og lydar og deltok i fleire intervju for å sikre at me forstod deira erfaringar. Mine fordommar vart utfordra og resultata gjort gyldig gjennom ei rekkje samtalar og møter med andre som hadde erfaring med å høyre stemmer, leve med personar som høyrer stemmer og fagpersonar. Dersom prosjektet hadde blitt gjennomført på ny, ville eg nok valt å få systematisk tilbakemelding frå eit panel av personar med eigenerfaring gjennom heile prosjektet. 

 

Vil du vite meir om prosjektet? Ta kontakt med Anne Martha: anne.martha.kalhovde@ihelse.net

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Forskeren forklarer: Langtidseffekter av psykoterapi
    Økt forståelse for hva som bidrar til langtidseffekter etter psykoterapi kan gi store gevinster, både samfunnsøkonomisk og i form av økt livskvalitet for klienter over tid. Funnene i psykolog Vidar Blokhus Ekrolls doktorgrad utfordrer terapimodeller som opererer med et snevert syn på hva som er viktig i terapi.
  • Om brukermedvirkning: Brukermedvirkning på Kilden
    Leder Elin Løberg Pedersen og deltaker Bjørn Evensen sitter sammen med flere andre deltakere i Kilden denne nydelige vinterdagen i Notodden. -Kilden er et sted for personlig vekst gjennom kreative uttrykksformer, sier Elin og understreker at dette tilbudet er for alle uansett bakgrunn eller livsutfordringer. Her kommer unge og gamle for å delta i ulike verksteder alt fra filosofikafe, turgruppe og mindfulnessgruppe, til tankeverksted og kreativt verksted.
  • Forskeren forklarer: Frykten for barnevernet
    Frykten for barnevernet blant etniske minoriteter er mulig å forstå, sier Marte Knag Fylkesnes. Hun disputerte fredag 4. mai for Ph.d-graden ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Tittel på avhandlingen er «Frykt, forhandlinger og deltakelse. Familier med etnisk minoritetsbakgrunn i møte med den norske barneverntjenesten».

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter