Forskeren forklarer: Sang og recovery

Kan man synge seg til bedre psykisk helse? Nå har forskere ved Nord universitet, NTNU og Høgskolen i Sørørst-Norge forsket på sang og recovery.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

-Sangen hjalp på humøret og korøvingene gav deltagerne energi, sier Arve Almvik som har forsket på korsang og bedring av den psykiske helsen. Fra venstre: Bjørn Egil Voll, deltaker prosjektkoret, Arve Almvik, prosjektleder, Grete Daling, musikalsk leder. Fotograf: Bjørnar Leknes

-Hva er prosjektets innhold?

-Vi har undersøkt om og hvordan et korsangtilbud kan fremme bedring av den psykiske helsen for de som deltar. For å finne svar på forskningsspørsmålet etablerte vi et prosjektkor i regi av Nord Universitet. I perioden april til juni 2015 deltok i underkant av 20 deltakere på et 10 ukers korsangkurs. Deltakerne var personer som selv definerte at de hadde psykiske helseproblemer. Tilbudet var tidsbegrenset. Øvingene foregikk til faste tidspunkter på campus Røstad. En erfaren sangpedagog og dirigent hadde ansvaret for det musikalske innholdet. Fokusgruppeintervjuer i to ulike grupper ble gjennomført halvveis og etter fullført kurs.

 

-Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

-Hovedtemaer i intervjuguiden og dialogen i fokusgruppeintervjuene var hvordan det var å delta i korsangprosjektet og hvilken betydning korøvelsene hadde for den enkeltes helse og hverdagsliv.

 

-Hva fant dere?

-Deltakerne fortalte om positive opplevelser. Flere merket at sangen hjalp på humøret og at korøvingene gav dem energi. Både oppvarmingsøvelser og sangtrening gjorde at man måtte bruke flere sanser samtidig, og det flyttet fokuset vekk fra det som var vanskelig. Mestring er nøkkelen til gode opplevelser. I vår studie var den positive opplevelsen blant annet knyttet til det å beherske det sangtekniske og gjennomføring av oppvarmings- og avspenningsøvelser. Å tilpasse repertoar og vanskelighetsgrad for eksempel på oppvarmingsøvelsene framsto som sentralt. At dirigenten hadde tillit til at deltakerne klarte å gjennomføre koraktivitetene og hadde godt humør var også vesentlig. Opplevelsen av felleskap og støtte i deltakergruppa styrket opplevelsen av korsang som en positiv aktivitet. Det var underforstått at alle i koret hadde noe de slet med, og dette bidro til trygghet og fellesskapsfølelse. Noen av deltakerne opplevde redusert angst, og følte at det å være med prosjektet styrket selvtilliten.

 

-Hvorfor er dette viktige funn?

-Funnene i vår studie kan tyde på at fokus på det friske, og minst mulig oppmerksomhet på det som er vanskelig, kan fremme deltakernes bedringsprosesser. Når en person lykkes med å utfordre seg selv og egne begrensninger, kan det åpne opp for en redefinering av den enkeltes identitet, fjernet fra en pasientrolle forbundet med sykdom og begrensninger i ansvaret for eget liv. En endret og mer positiv selvforståelse kan i neste omgang gi nødvendig motivasjon og økte muligheter for å delta mer aktivt i samfunnet. Når tryggheten i neste omgang smitter over på andre hverdagsarenaer, gir det rom for å ta steg i retning av en verdsatt sosial rolle. Utfordringene med den psykiske helsen forsvinner ikke, men blir antakelig lettere å leve med. Et tilrettelagt korsangtilbud kan tilbys relativt mange personer, det kan gjøres tilgjengelig i store deler av landet. Dette krever, sammenliknet med andre behandlings- og aktivitetstiltak, relativt små ressurser med tanke på utstyr og antall fagpersoner. Tilrettelagte korsangtilbud kan derfor være et verdifullt tilbud til personer som ellers faller utenfor andre lavterskel- og frisklivstilbud, som for eksempel fysisk aktivitet, friluftsliv og teater.

 

-Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

-Vi trenger mer kunnskap om betydningen av aktiviteter i den enkeltes bedringsprosess. Det kan også være verdifullt med undersøkelser som sammenligner ulike aktivitetstilbud, gjerne med et kvantitativt design. Underveis har vi også sett et behov for å undersøke den musikalske lederens rolle i et tilrettelagt korsangtilbud.

 

-Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

-Personer med egenerfaring deltok i en ressursgruppe i den første fasen av prosjektet. På slutten av analyseprosessen involverte vi fire kordeltakere for å styrke reliabiliteten. Aktiviteten i prosjektkoret ble forlenget i bortimot 2 år. I den fasen var flere av deltakerne aktivt med i en prosjektgruppe som planla og gjennomførte øvinger, filmopptak og konserter.

 

Vil du vite mer om prosjektet? Ta kontakt med Arve Almvik på: arve.almvik@nord.no

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Om brukermedvirkning: Erfaringspanelet psykisk helse og rus i Helse Bergen
    Erfaringspanelet er et rådgivende organ for Divisjon psykisk helsevern i Helse Bergen. I panelet sitter 19 mennesker med reflekterte egenerfaringer med rus eller psykiske problem og behandling, som tjenestebrukere selv og/eller som pårørende. De er ikke representanter for brukerorganisasjoner, men sitter der i kraft av seg selv og sin erfaringsbaserte kunnskap. Leder for panelet, erfaringskonsulent Ove Vestheim, og divisjonsdirektør Hans Olav Instefjord forteller mer om samarbeidet her.
  • Om brukermedvirkning: Brukermedvirkning i forskning
    Mette Haaland-Øverby fra Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) er medforsker og samarbeider med professor Ole Petter Askheim ved Høgskolen i Innlandet om forskningprosjektet «Brukermedvirkning – fra politikk til praksis».
  • Forskeren forklarer: Benken, en åpen russcene
    Hva skjer på en åpen rus-scene, og hvorfor kommer folk tilbake? Hva representerer den åpne rus-scenen for en rusavhengig? Og forteller den rusavhengiges bruk av den åpne rus-scenen noe om hvordan rustjenestene oppleves av en rusavhengig? Trond Erik Grønnestad (UiS) har forsket på den åpne rus-scenens funksjon og rolle i livene til rusavhengige.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter