Forskeren forklarer: Tilstandsrapport på psykisk helse- og rusarbeid

Solveig Osborg Ose har doktorgrad i samfunnsøkonomi, og har forsket på tjenester til mennesker med psykiske lidelser siden hun startet i SINTEF i 2003. Hun leder den årlige kartleggingen i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid, på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

-Utfordringene som kommer frem i denne rapporten viser blant annet at ansvarsfordelingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på fagfeltene psykisk helse og rus fortsatt er uklar mange steder, sier Solveig Osborg Ose, forsker ved SINTEF.

-Hva er prosjektets innhold?

-Dette er et prosjekt som SINTEF utfører på oppdrag fra Helsedirektoratet årlig, og det har vi gjort siden midten av 2000-tallet. Prosjektet følger utviklingen i årsverksinnsatsen innen psykisk helse- og rusarbeid i alle kommunene i landet, for at helsemyndighetene skal få styringsinformasjon. Dette er ikke tall som kan tas ut av eksisterende systemer, og det er derfor behov for denne særrapporteringen. I tillegg til årsverksinnsats, kartlegges innhold i tjenestene og ulike utfordringer og muligheter som ligger i tjenestestrukturen.

 

-Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

-Det stilles mange ulike spørsmål, men hovedspørsmålet er hvor mange årsverk som går til ulike typer tiltak innen fagfeltet. For å finne ut mer om innholdet i tjenestene, muligheter og utfordringer, stiller vi både åpne spørsmål der de kan svare fritt og spørsmål med noen oppgitte svarkategorier de kan krysse av. Det er over 150 spørsmål i kartleggingen, og eksempler på åpne spørsmål som var med i 2017 er «Hvilke utfordringer ser dere når det gjelder tilbudet til brukergruppen voksne med milde eller moderate problemer/lidelser?» og «Hvilke utfordringer ser dere når det gjelder tilbudet til brukergruppen voksne med alvorlige og langvarige problemer/lidelser?». Det er også spurt om hva som kan gjøres for å bedre tilbudene. Tilsvarende er tatt med for barn/unge. Det er gitt til sammen 2812 svar på disse spørsmålene og det er brukt en systematisk vitenskapelig metode for å analysere store kvalitative datamengder.

 

-Hva fant dere?

-Når det gjelder årsverk finner vi at det de siste par årene er en vekst i årsverksinnsatsen i kommunene. Fra 2008 (slutten av opptrappingsplanen) til 2014 lå det omtrent helt flatt, altså ingen økning eller nedgang i total årsverksinnsats. Når det gjelder de åpne spørsmålene jeg refererte til, har vi oppsummert funnene på følgende måte (se kapittel 7): Noen kommuner har bygget ut et godt tilbud og håndterer alle typer forløp, men mange kommuner har ikke et eget tilbud til mennesker med lettere psykiske helseproblemer og sliter med å finne ressurser til å bygge nye tilbud. Det forventes at kommunene skal etablere gode tilbud både til voksne og barn og unge med alvorlige psykiske helseproblemer. Dette vil i mange kommuner være urealistisk å gjennomføre med tanke på innbyggertall og heterogeniteten i ulike typer lidelser som krever spesialistkompetanse. Størrelsen på diagnosegruppene tilsier at hver kommune vil ha relativt få av de alvorlige tilfellene, og dermed ikke mulighet til å bygge kompetanse rundt en større gruppe brukere, som spesialavdelingene i spesialisthelsetjenesten kan gjøre. At mennesker med alvorlige lidelser blir overlatt til kommunene som ikke har spesialistkompetanse eller at kommunene ikke mottar tilstrekkelig veiledning fra spesialisthelsetjenesten, skaper store utfordringer i mange kommuner. Kommunene blir i mange tilfeller hovedansvarlig for alle typer forløp, både de lette, moderate og alvorlige.

 

-Hvorfor er dette viktige funn?

-At årsverkene øker, betyr at målgruppen prioriteres høyere enn tidligere. Utfordringene som kommer frem, viser blant annet at ansvarsfordelingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på fagfeltene psykisk helse og rus fortsatt er uklar mange steder. Dette er forhold som helsemyndighetene må arbeide videre med.

 

-Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

-Rapporten dekker svært mange tema, blant annet samarbeid- og ansvarsfordeling med spesialisthelsetjenesten og kommunene, utviklingen innen oppsøkende virksomhet, arbeid, psykososial oppfølging, pårørende, selvmord-, selvskading-, vold- og overgrepsproblematikk, bolig, kjøp av private helsetjenester, potensialet for ny teknologi og digitalisering og erfaringer med kompetanse- og ressurssenter. For mange av disse temaene er det store kunnskapshull, og det er lite forskning.

 

-Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

-I dette prosjektet er det helsemyndighetene og kommunene som er brukerne av resultatene, og de har vært involvert i prosjektet på ulike måter. Men brukermedvirkning er et eget tema i rapporten, se kapittel 6. Vi undersøker hvordan kommunene ivaretar brukermedvirkningen, og finner for eksempel at over halparten av kommunene ikke har hentet inn brukererfaringer på en systematisk måte i løpet av de siste 12 månedene.

 

Vil du vite mer om prosjektet? Rapporten kan lastes ned her:

https://www.sintef.no/globalassets/sintef-teknologi-og-samfunn/rapporter-sintef-ts/rapport_is24_8_2017.pdf

Eller ta kontakt med Solveig Osborg Ose på: Solveig.Ose@sintef.no

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Om brukermedvirkning: Erfaringspanelet psykisk helse og rus i Helse Bergen
    Erfaringspanelet er et rådgivende organ for Divisjon psykisk helsevern i Helse Bergen. I panelet sitter 19 mennesker med reflekterte egenerfaringer med rus eller psykiske problem og behandling, som tjenestebrukere selv og/eller som pårørende. De er ikke representanter for brukerorganisasjoner, men sitter der i kraft av seg selv og sin erfaringsbaserte kunnskap. Leder for panelet, erfaringskonsulent Ove Vestheim, og divisjonsdirektør Hans Olav Instefjord forteller mer om samarbeidet her.
  • Om brukermedvirkning: Brukermedvirkning i forskning
    Mette Haaland-Øverby fra Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) er medforsker og samarbeider med professor Ole Petter Askheim ved Høgskolen i Innlandet om forskningprosjektet «Brukermedvirkning – fra politikk til praksis».
  • Forskeren forklarer: Benken, en åpen russcene
    Hva skjer på en åpen rus-scene, og hvorfor kommer folk tilbake? Hva representerer den åpne rus-scenen for en rusavhengig? Og forteller den rusavhengiges bruk av den åpne rus-scenen noe om hvordan rustjenestene oppleves av en rusavhengig? Trond Erik Grønnestad (UiS) har forsket på den åpne rus-scenens funksjon og rolle i livene til rusavhengige.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter