Forskeren forklarer: Tvangsmedisinering i psykisk helsevern

Marthe Kirkesæther Brun, Tonje Lossius Husum og Reidar Pedersen ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, har gjort en systematisk litteraturgjennomgang av tvangsmedisinering i psykisk helsevern.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

Marthe Kirkesæther Brun, Tonje Lossius Husum og Reidar Pedersen har lett etter tvangsmedisineringens opplevelser og virkninger i faglitteraturen.

-Hva er prosjektets innhold?

-Dette prosjektet gikk ut på å kartlegge konsekvensene av medisinering gitt ved tvang. Det gjorde vi ved å gå gjennom litteratur som omhandlet virkninger og opplevelser av tvangsmedisinering i psykisk helsevern.

 -Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

-Vårt forskningsspørsmål var: hva er de positive, de negative virkningene og opplevelsene av tvangsmedisinering?

-Hva fant dere?

-Det er lite forskning på akkurat dette feltet, og forskerne hadde brukt mange ulike metoder i sine studier. Studiene viste bare små effekter i positiv eller negativ retning av virkninger og opplevelser av tvangsmedisinering. Resultatene varierte også mye mellom de ulike studiene. Vi fant at hvorvidt pasientene godtok medisinering gitt ved tvang, var påvirket av hvor enig de var med behandleren om diagnosen og av om de fulgte opp om behandlingsplanene sine. Vi fant også at ansatte hadde en tendens til å undervurdere pasientenes negative opplevelse av tvangsmedisinering, og at pasientene oppga alternativer til tvang om de ble spurt.

 -Hvorfor er dette viktige funn?

-Tvungen medisinering i psykisk helsevern er en praksis som er etisk problematisk, og det er viktig å kunne begrunne behandlingsformen med at det er noe som hjelper pasientene. Det kan være mange årsaker til at pasienter ikke ønsker medisinering, for eksempel at de ikke opplever bedring eller at de opplever plagsomme bivirkninger av medisinene. Kunnskapen fra studiene om medisiner gitt under en ramme av frivillighet kan ikke nødvendigvis overføres til å gjelde tvungen medisinering. Det kan være at behandling gitt ved tvang kan få andre utfall enn frivillig behandling, og at pasienter som tvangsbehandles er annerledes og ikke kan sammenlignes direkte med de som ønsker behandling med medisiner frivillig.

-Hvilke nye kunnskapshull har studiet avdekket?

-Det finnes lite forskning på dette feltet, hvilket betyr at dagens praksis med å gi medisiner ved tvang i stor grad baserer seg på studier på medisiner gitt uten tvang. Det trengs mer forskning på tvungen medisinering, og man bør foreløpig vise ydmykhet overfor den kunnskapen som eksisterer på dette feltet.

 

Vil du vite mer om prosjektet? Ta kontakt med Marthe Kirkesæther Brun:
makbru@siv.no eller Tonje Lossius Husum: t.l.husum@medisin.uio.no

Her er en lenke til artikkelen i fulltekst: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=480571&a=3

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Om brukermedvirkning: Erfaringspanelet psykisk helse og rus i Helse Bergen
    Erfaringspanelet er et rådgivende organ for Divisjon psykisk helsevern i Helse Bergen. I panelet sitter 19 mennesker med reflekterte egenerfaringer med rus eller psykiske problem og behandling, som tjenestebrukere selv og/eller som pårørende. De er ikke representanter for brukerorganisasjoner, men sitter der i kraft av seg selv og sin erfaringsbaserte kunnskap. Leder for panelet, erfaringskonsulent Ove Vestheim, og divisjonsdirektør Hans Olav Instefjord forteller mer om samarbeidet her.
  • Om brukermedvirkning: Brukermedvirkning i forskning
    Mette Haaland-Øverby fra Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) er medforsker og samarbeider med professor Ole Petter Askheim ved Høgskolen i Innlandet om forskningprosjektet «Brukermedvirkning – fra politikk til praksis».
  • Forskeren forklarer: Benken, en åpen russcene
    Hva skjer på en åpen rus-scene, og hvorfor kommer folk tilbake? Hva representerer den åpne rus-scenen for en rusavhengig? Og forteller den rusavhengiges bruk av den åpne rus-scenen noe om hvordan rustjenestene oppleves av en rusavhengig? Trond Erik Grønnestad (UiS) har forsket på den åpne rus-scenens funksjon og rolle i livene til rusavhengige.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter